Ikke en hverdagsblogger

Etter mange år har det endelig gått opp for meg at jeg ikke er den type blogger som kan blogge hver dag. Eller, jeg har vel egentlig alltid visst det, men det er kanskje først nå jeg har innrømt det for meg selv? 

Det er ganske enkelt ikke for å fortelle om hverdagen min at jeg blogger. Jeg føler det blir veldig tilgjort om jeg prøver å male hverdagen rosenrød slik som så amnge andre gjør. Jeg er ikke typen til å fortelle i dype detaljer om den nye kjolen jeg har kjøpt meg, eller hvordan jeg har lagt dagens sminke. Jeg er heller ikke den bloggeren som setter meg ned for å fortelle om en god bok jeg har lest, en film jeg har sett, eller hva jeg synes om dagens mote. Jeg deler ikke oppskrifter, og jeg er ingen fantastisk fotograf som kan legge ut alle de utrolige bildene jeg tar hver eneste dag.

Jeg har selvfølgelig forsøkt meg på sikkert alle disse kategoriene tidligere, men de oppfyller liksom ikke behovet mitt for å blogge på den måten jeg føler jeg trenger det. Jeg blogger ganske enkelt fordi jeg har et behov for å formidle, og for å få ut alle de tankene jeg bærer rundt på.

Nå er det lenge siden jeg satte meg ned for å skrive noe som helst. Jeg har mange ganger tenkt at det er på tide å skrible ned noen ord, men jeg har rett og slett ikke funnet dem.

Jeg vil at det jeg skriver skal ha betydning, og det vil ikke innleggene ha om jeg blogger om sminke, mote eller andre overfladiske ting. Likevel er jeg sikker på at jeg kommer til å prøve meg på denne type blogginnlegg ikke bare en gang i framtiden, men sannsynligvis mange ganger.

«Endelig» har jeg funnet noe å skrive om, og dessverre er det ikke av den hyggelige sorten.

Jeg har i alle år hatt et nært og godt forhold til alle mine besteforeldre. Farmor ble den første jeg mistet. Sommeren 1999 tapte hun for kreften, og himmelen ble et nydelig menneske rikere. Farfar gikk bort julen 2011, og jeg mistet nok en av de jeg var mest glad i. hands

I februar fikk morfar hjerneblødning, og han har siden da vært pleietrengende. Jeg reiste hjem kort tid etter at han først ble syk, og jeg var der i et par uker. Disse ukene var både vanskelige og fine. Fine fordi jeg fikk tilbringe tid med den fine morfaren min, men vanskelige fordi situasjonen var noe helt annen en jeg noen sinne hadde forestilt meg å se morfar i.

Å ta farvel da jeg skulle reise hjem til Bergen var noe av det vanskeligste jeg har gjot. Tanken på å kanskje aldri skulle se han igjen var uutholdelig.

Jeg var, og er, heldig. Morfar ble overført til sykehjem etter mange uker på sykehuset, og han er i noe bedre form nå enn hva han var da jeg dro i begynnelsen av mars. Jeg reiste hjem til Hammerfest igjen like før påske, og jeg fikk besøkt han mange ganger. Denne gangen var han våken og klar store deler av tiden, og dette gjorde det litt lettere å sitte ved sengekanten.

Morfar er et av de sterkeste menneskene jeg kjenner. Han har overvunnet så enormt mye, at det går nesten ikke å sette ord på hvor utrolig det er.

Likevel vet vi ikke hvordan dette kommer til å gå. Jeg er livredd for å miste enda en av de umistelige besteforeldrene mine. Jeg har bare to igjen, og jeg er ikke klar for at hverken den ene eller den andre skal forsvinne.

After many years, I’ve finally realized that I’m not your ordinary, everyday type of blogger. Nor will I ever be one of those. I want to write things that matter, both to me and hopefully others as well. 

I’ve already lost two of my grandparents, my fathers parent. Now my other grandfather is ill. He suffered a brain hemorrhage a couple of months ago, and I find this hard to deal with. I’ve always had a strong connection to all my grandparents, and I can’t bare the thought of loosing another one!

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Ikke en hverdagsblogger

  1. Marte Eriksen sier:


    Veldig bra skrevve, Linni! Du e veldig flink blogger🙂
    Helt enig, Far e og en av de sterkeste personan æ kjenne

  2. Tante JK sier:

    Så flott skrevet kjære tante si pia ❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s