Changes

De siste månedene har jeg gått gjennom noe jeg selv anser som ganske store forrandringer i livet mitt.

Jeg har bestemt meg for at nok får være nok, jeg vil finne fram til en kropp og et sinn jeg kan være glad i. 1604670_10152275538777274_6920791413695841064_n

Iløpet av årene som har gått har jeg forsøkt mange forskjellige ting for å gå ned i vekt, og jeg har feilet like kraftig hver eneste gang. Jeg har rett og slett mistet motivasjonen når jeg ikke har sett resultater, og jeg må vel innrømme at jeg hadde begynt å godta at sånn jeg så ut var sånn jeg sannsynligvis skulle se ut resten av livet, om ikke enda større enn det jeg faktisk var..

I juni bestemte jeg meg for å ta tak i problemet på nytt, denne gangen med stor hjelp fra de to beste menneskene en jente kan be om å ha i livet sitt. Jeg startet på en ny diett, som by the way ikke kan beskrives som noe annet enn et helvete der og da, og økte den ukentlige treningsmengden min ganske heftig. Fra et par dager i uken med innebandy til å trene så og si hver eneste dag en periode, er ganske mye.

Jeg merket forskjell ganske fort. Ikke på hvordan jeg ser ut, men på humøret og formen. Fjellturene jeg gikk på med Alex ble lettere, og dermed kom mestringsfølelsen og ga meg en ekstra boost.

På et par små uker klarte jeg å gå ned opptil flere kilo, og dette motiverte meg veldig.

Da jeg reiste hjem på «sommerferie» bestemte jeg meg for at energinivået på jobb ble litt viktigere enn å ikke spise karbohydrater og fett, men at treningsmengden skulle vedlikeholdes så godt det lot seg gjøre.

Vel tilbake i Bergen har jeg nå startet opp igjen med diett, og har ved hjelp av fineste Alex satt meg noen mål som jeg virkelig håper jeg kan klare å nå. Om ikke med en gang, så i alle fall på sikt.

Det skal sies at alene hadde jeg nok neppe klart å finne motivasjonen til dette, for på et vis blir det på samme måte som det har vært tidligere, jeg ser ikke resultatene.. Jeg ser fortsatt bare en stor, firkantete klump når jeg ser meg i speilet, selv om både målebåndet og vekta til Alex forteller meg at jeg faktisk har krympet litt. Så uten Karen og Alex hadde jeg nok gitt opp for lenge siden.

Jeg har ikke vært sikker på om jeg skulle skrive dette innlegget eller ikke, for når det kommer på bloggen blir det liksom så «ekte». Så om jeg feiler nok en gang, så er det ikke bare jeg selv som vet det denne gangen, da vet plutselig alle leserne mine det også.. Men akkurat dette håper jeg da at kan bli en motiverende faktor. Kanskje jeg tenker at når flere vet om det, så er dette noe som gjør at jeg ikke gir opp?

Dette innlegget ble publisert i Generelt. Bokmerk permalenken.

3 svar til Changes

  1. Olav Kyrre von Tangen Ludvigsen sier:

    Wohooo, dette er jo kjempegreier Linn😀 !!
    Du kommer til å klare dette vøtt, bare du tar tiden til hjelp🙂 .

    Husk at små steg er veien å gå- ikke gap over FOR mye på en gang- og at alt arbeidet du har lagt ned i dette IKKE er bortkastet, om du skulle gå på en smell! ALLE går på smeller🙂 !! JEG går på smeller ofte😀 !! Og så er det særdeles viktig at du husker å belønne deg selv hver gang du når et delmål- belønningen kan f.eks. være en reise, et klesplagg, en bok, eller hva som helst🙂 ! Noe som gjør deg glaaaad😀 !!

    Vi er mange som støtter deg, så hold motet og humøret oppe🙂 !!

  2. Desirée sier:

    Så flink du har vært og er! I utgangspunktet er jeg litt skeptisk til dietter, jeg føler man er dømt til nederlag til slutt, iallefall hvis man går på en ganske streng diett. Har mye mere tru på en kostomlegging, men det er meg🙂 Ellers er jeg ganske som deg, har prøvd flere ganger, men man gir opp når man ikke får resultater fort nok. Nei er nok bare tiden man må ta til hjelp her, jeg gikk ned en god del i fjor, men har stått stille siden sist jul. Hvordan jeg skal klare videre nedgang aner jeg ikke, for klart kroppen min har vent seg til både trening og mat nå. Men jeg er så glad for at jeg ikke har gått opp igjen, slik jeg tidligere har gjort. Så noe må jeg jo gjøre rett🙂 Stoffskiftet mitt lager nok også litt kjepper i hjulene, men jeg skal ikke gi meg jeg heller. Så stå på, Linn!

  3. tante Janne sier:

    Du e tante si tøffe pia❤ det her klare du🙂 huske bare for noen år siden da æ brukte å spørre dæ om å bli med på fjelltur… nei det skulle du nu ikkke😉 men nu du spring på alle fjelltoppa og e så fornøyd❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s