I don’t know what to write here..

Så var julaften over, og jeg sitter her med en følelse av tomhet inni meg.

Mens jeg holdt på å kle på meg finstasen før julemiddagen skulle inntas, fikk jeg beskjed om at det ikke er noe mer legene kan gjøre for bestefar.. Hjertet hans er ikke sterkt nok, så nå kan vi ikke gjøre annet enn å vente på at han skal få hvile.

Vi har feiret jul, nesten som vanlig, og det var på en måte godt å kunne koble litt av fra tankene. Åpning av julegaver tar alltid flere timer her hos oss, og jeg tok meg selv i å klare å smile og le av ting i de timene pakkeåpningen varte. Jeg vet at bestefar ville ønsket at vi skulle feire jul og kose oss, men jeg kan ikke påstå at det er lett.

I oktober i fjor skrev jeg et innlegg om bestemor og ting som betydde noe for meg. Mye av det som står i akkurat det innlegget, er ting som gjelder bestefar også.

Noe av det aller beste jeg visste da jeg var mindre, var å dra ut på sjøen med bestefar for å fiske middag til han, bestemor, onkel og meg. Jeg elsket de timene vi tilbragte ute på bølgene. Ikke nok med at han tok meg med, han lot meg også styre båten, noe som var veldig stas for en liten jente i tiårsalderen. Jeg husker disse turene våre sammen så utrolig godt, og jeg er ubeskrivelig glad for at jeg har disse minnene.

Tidligere i dag dro vi på kirkegården, slik som vi gjør hver eneste jul og hver eneste nyttårsaften, for å tenne lys på graven til bestemor. I år var det veldig rart og veldig trist å stå der. Det å se den tomme plassen ved siden av bestemors grav, og vite at neste jul er den ikke tom, var tungt. Tanken på at bestefar snart ikke skal være mer er vanskelig å fordøye..

Jeg er så ubeskrivelig glad for at mamma og jeg dro på besøk til han på mandag. På den måten kan jeg alltid huske hvordan han lyste opp da han så meg. Han hadde jo tross alt hverken sett meg eller snakket med meg siden i sommer.

Bestefar skulle egentlig ha kommet på besøk til oss i morgen for å spise middag. Da vi besøkte han på mandag, sa han at han gledet seg til å spise ribbe..

Tankene mine surrer rundt så jeg ikke klarer få noen form for orden på de. Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil skrive, og jeg vet i alle fall ikke hvordan jeg vil ordlegge meg..

Christmas eve has come and gone, and I’m sitting here feeling empty and hollow. The doctors told us that there is nothing more they can do for my grandfather, so now we just have to sit and wait for him to find peace.. I have so many good memories, but I really wish there were time to create new ones as well.. My thoughts are flying everywhere, and I don’t really know what to say or what to write..

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til I don’t know what to write here..

  1. Lene Christin sier:

    Vet ikke helt hva jeg skal si… Sender en GO klem værtfall!❤ Fikk tårer i øynene av å lese dette.

  2. Sophie sier:

    Massiv klem fra meg også.🙂

  3. Huff, fikk tårer i øynene av å lese dette. Veldig trist😦

  4. evanetica sier:

    Utrolig trist at det må gå slik… Man vil ikke miste noen! Og besteforeldre er virkelig dyrebare. Du er heldig som har fått hatt de så lenge. Jeg har bare hatt to og de gikk bort men jeg var liten jente. Men jeg husker dem utrolig godt. Både stemmene deres og hvordan de var. Så ta vare på minnene dine, fordi de fortsetter å leve med deg så lenge du har de.
    Stor klem og omtanke fra Tini❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s