But why?

Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal starte dette blogginnlegget, og jeg har endret teksten uendelig mange ganger allerede. 

Weheartit

Jeg ønsker ikke at dette skal høres ut som rent syt, og jeg vil ikke fremstille meg selv som sutrete og oppmerksomhetssyk. Greit nok, jeg sutrer ofte, og jeg elsker egentlig oppmerksomhet, men det trenger vel ikke alle å vite?

Vel, jeg tenkte jeg skulle snakke litt om hvorfor blogglysten min ikke er helt tilstedeværende for tiden;

Først og fremst kommer det av at kameraet mitt «døde». Det er liksom ikke like gøy å blogge når man ikke kan pynte opp innleggene med fine bilder. Og det er i alle fall ikke gøy når det er så fint vær ute som det er nå. Jeg får alltid ekstremt lyst til å gå tur med kameraet mitt på denne tiden av året. Og det er rett og slett ikke morsomt når jeg kun har et Canon Ixus 75 som synger på siste verset. Det tar mindre pene bilder, og det gir meg ikke den friheten jeg ønsker når jeg skal ta bilder.

Men så har vi den andre grunnen, den jeg egentlig ikke vet hvordan man deler med andre;

For tiden føles rett og slett bare ting veldig vanskelig. Jeg går rundt med et sterkt ønske om å gjøre det bra på alle områder, men jeg føler ikke at jeg klarer det. Jeg føler jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom de siste månedene med skole, jeg føler jeg ikke mestrer ting jeg før mestret uten store problemer, og jeg føler meg ofte utilstrekkelig. Jeg ønsker ikke å skuffe alle som har tro på meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal unngå det. Hva om jeg ikke får gode nok karakterer til å gå på skole i Southampton til høsten? Hva om jeg stryker på eksamen? Hva om jeg ikke får unnagjort alle oppgavene mine så jeg ikke får levert mappen til sommeren? Hva om jeg ikke har nok penger til alle regningene mine neste måned, og jeg da må ringe hjem og be pappa om penger? Jeg hater det.. Jeg ønsker å klare meg selv, men jeg har selv tatt valget om å ikke jobbe mens jeg bor her i Bergen, og det er et valg jeg kan angre på nå. Livet som student er ikke akkurat rikt.. Hvordan juni skal bli lurer jeg fælt på.. Hvordan få betalt husleie uten stipend og uten jobb? Jeg tviler på at feriepengene mine er nok til å dekke nesten 4000 kroner i husleie..

Jeg ville ikke at dette skulle bli et syteinnlegg, men jammen ble det det.. Så hvorfor publisere det? Jeg tror jeg har behovet for å trykke publiser i alle fall, bare for å føle at jeg har klaget min «nød» til noen i det minste, så kan jeg heller slette innlegget når jeg tar til fornuft.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til But why?

  1. Ellen sier:

    sv: haha ja, det är ju sant! får väl vara stolt över mina blåmärken då😉

    är det bra att blogga med wordpress? funderar på att börja göra det..🙂

  2. Vet du hva, noen ganger er det lov til å syte litt.. hvorfor skal man male alt rosenrødt når det ikke er det? Av og til blir det lettere etter å ha fortalt noen om problemene sine🙂 Det er ikke bare bare å være student uten jobb.. men det ordner seg. Det må det bare gjøre, på en eller annen måte🙂

  3. Ellen sier:

    sv: nej, jag spelar inte innebandy tyvärr. gjorde det några månader förra hösten men det blev problem med tränare och sådär, så det slutade. men det är faktiskt nästan den enda sport jag tycker är kul.🙂
    oj, vad kul att du spelat så länge!

    okej, jag får fundera vidare på det här med wordpress då!🙂

  4. Kjell sier:

    Studentlivet er hardt.
    Egentlig burde du ikke være så redd for å gjøre det bra, til syvende og sist er det deg gjelder, ikke dem andre du skal tilfredstille ved å gjøre det bra.

    Har hørt noen sensorer si at det værste dem hører er holdninger som «det går som det går, stryker jeg så gjør jeg det» Jeg forstår hvorfor, men er til dels uenig.
    Det gir intrykk av likegyldighet, men i realiteten trenger det ikke være det.
    Det kan gjøre det lettere å få prestasjonsangst under (bedre) kontroll, det er tross alt ikke verdens undergang (klisje, jeg vet… men sant)
    Jeg tror, selv om du ikke bekymrer deg for å stryke (etter hva jeg forstår) så kunne en liten dose med slik «attitude» hjelpe deg med å ikke bry deg så mye om hva du skal prestere for alle ANDRE.

    Forstår og at du gjerne vil være selvstendig, og synes egentlig du er veldig selvstendig. Men alle kan trenge en liten «dytt» på veien også.
    Det er mye usikkert rundt skoletiden, og lite fast å forholde seg til. Som regel er det stort sett midlertidig bosted, midlertidige venner, midlertidig inntekt osv. og da er det kanskje ekstra greit å ha foreldre som er noe fast i livet man kan henvende seg til når det virkelig trengs?

  5. lilleulven sier:

    æ syns det e bra, og ser opp til folk som tør å syt litt😉 På en så ærlig og redelig måte som du gjør! Bra innlegg, verdt å les ..
    Lykke til, med alt!

  6. evanetica sier:

    Det er klart at du er i en vanskelig periode akkurat, og jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver! Du har masse bekymringer oppi alt som skal skje og alt du vil skal skje. Beste rådet jeg kan gi deg er egentlig å prøve å senke skuldrene og ta en ting om gangen. Det er egentlig det beste du kan gjøre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s