Fotballkampen – En kjærlighetshistorie Del 3

Dette er tredje del av den episke kjærlighetshistorien om Frank Reidar og Lene Marie. Har du ikke lest del en og to? Trykk her for første del, og her for andre del.

Det begynte å regne nå, og Lene ble søkkvåt. Hun løp uten stopp, og visste ikke hvor hun skulle hen. Plutselig var hun utenfor Ørnefjell sykehus. Hun stoppet opp. Frank Reidar var jo sikkert der nå. Hun stod i noen minutter og tenkte, før hun bestemte seg for å gå inn.

Hun gikk gjennom hvite korridorer. Det var sent på kvelden, og sykehuset var nærmest livløst. Pasientene lå nok og sov, tenkte Lene Marie. Hun fant frem til en resepsjon, hvor en sykesøster satt og løste kryssord. ”Unnskyld, kan du fortelle meg hvilket rom Frank Reidar Skjelbred ligger på?” Spurte Lene Marie. Sykesøsteren så opp på henne med smale øyne. Hun rynket på pannen, og løftet sakte det ene øyenbrynet, før hun spurte om Lene Marie var en pårørende.

Lene Marie tenkte seg litt om, før hun svarte at det var hun ikke. I det hun sa nei, satte hun fart med hælene, og beina nedover korridorene. Sykesøsteren ropte, men Lene Marie hadde bare én ting i tankene. Hun måtte finne Frank Reidar. Hun måtte finne han, og se om alt var bra med han. Etter hvert så hun noen rom med lys i, og flere mennesker utenfor. Hun løp i den retningen, og kjente igjen treneren for Rosenslott, Eirikur Hamrestad. Han så rart på henne i det hun kom nærmere. Hun svelget en hard klump. Hva skulle hun gjøre nå? Hun visste at hun ikke hadde noe å tape siden hun allerede hadde dummet seg ut for venninnen, moren, og hele stadion for den saks skyld. Når sykepleierne fikk tak på henne, ville hun vek uansett bli geleidet ut.

Hun slakket ned på farten, og stanset rett foran Eirikur. Han kjente henne igjen fra kampen, og spurte hva hun gjorde på sykehuset. Lene Marie bestemte seg for å være helt ærlig, og fortalte Eirikur at hun var bekymret for Frank Reidar. Han så på henne med de dypblå øynene sine, før han fortalte at Frank Reidar hadde spurt om henne.

Hun mistet munn og mæle, så satt ut ble hun. En lang stund sto hun bare der, og visste ikke hva hun skulle si. Eirikur brøt stillheten, og spurte om de ikke skulle ta å sette seg ned og snakke litt. Frank Reidar fikk ikke ta imot besøk riktig ennå.

Lene Marie ble med inn på et venteværelse, og satte seg ned på en slitt, grønn sofa. Eirikur satte seg ned på en stol rett ved siden av henne, før han vendte seg litt mot henne.  Han sa at både han og resten av Rosenslott hadde blitt litt forbauset over henne under kampen. Hun syntes Eirikur virket som en veldig sympatisk og vennlig mann, og dette gjorde at hun klarte å snakke helt åpent til han.

Hun prøvde å forklare hvordan ting hang sammen. ”Jeg ble så utrolig bekymret for Frank Reidar. Jeg har vel på en måte vært litt betatt av han de siste årene. Og da ingen gjorde noe for han mens han lå på bakken, klarte jeg rett og slett ikke å sitte stille og vente”

De snakket lenge sammen, om både det ene og det andre. Eirikur lovte henne at hun skulle få treffe Frank Reidar så fort han var i stand til å ta imot besøk.

Akkurat da kom sykesøsteren fra resepsjonen inn på venterommet. ”Nå, så der er du! Du skal ut av dette sykehuset” sa hun. Lene Maries øyne ble store av skrekk, og hun innså at hun hadde vel ikke noe valg. Plutselig reiste Eirikur seg fra stolen sin, og sa til sykepleieren at Lene Marie måtte få bli. Hun hadde en avtale med han.

Sykepleieren bare nikket og ga Lene Marie et strengt blikk, før hun gikk tilbake til resepsjonen for å fortsette med kryssordet sitt.

Lene Marie merket en svak vibrering i vesken sin, og tok opp mobilen. Det var moren som ringte. Hun ønsket ikke å snakke med moren akkurat nå, hun fikk heller ta konsekvensene av oppførselen sin senere. Hun visste at om moren fikk vite hvor hun var, så ville hun komme og hente henne med en gang.

Timene gikk, og Lene Marie døste i sofaen. Hun våknet brått av at Eirikur rørte henne lett ved skulderen, og hun myste opp på han. Hun hadde visst sovnet.

Fortsettelse følger..

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Fotballkampen – En kjærlighetshistorie Del 3

  1. Marcus Ek sier:

    sv: Bergen er en herlig by! 😀

  2. Tilbaketråkk: Fotballkampen – En kjærlighetshistorie Del 4 «

  3. Tilbaketråkk: Fotballkampen – En kjærlighetshistorie Del 5 «

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s