Ting som betyr noe

Jeg kan på forhånd advare alle om at dette blir et langt innlegg med mye tekst..

I løpet av livet opplever vi mye. Vi opplever sorg, glede og sinne. Vi opplever kjærlighet, ensomhet og frustrasjon. Vi går gjennom utallige faser, vi møter enormt mange forskjellige mennesker, og vi opplever hele spekteret av følelser.


Er det noe jeg er utrolig glad for, så er det at jeg husker ting utrolig detaljert. På denne måten kan jeg bevare alle minnene mine ekstra godt. Jeg kan lete meg fram i hukommelsen etter en spesiell dag. En dag hvor jeg kanskje opplevde noe helt fantastisk, eller kanskje bare noe helt ordinært, men som har satt seg på minnet fordi jeg opplevde ting med flotte mennesker.

På en måte føler jeg at jeg kan se tilbake på livet mitt, og faktisk vite hvilke dager som har vært vendepunkter. De øyeblikkene hvor man kan si at DER var det alt endret seg, der var det ting ble bedre, eller der var det alt ble verre.

For eksempel ser jeg tilbake på tiden før bestemor døde som en blanding av to ting. Jeg var gammel nok til å forstå døden, og til å vite at bestemor aldri ville komme tilbake, dermed skjønte jeg på en måte at nå måtte jeg utnytte den lille tiden jeg hadde igjen sammen med henne. Dette ble dermed både en fin tid, og en helt forferdelig trist tid. Det fine med det hele var at jeg faktisk fikk sjansen til å være sammen med henne, til å oppleve små ting, som i ettertid viser seg å bety utrolig mye for meg.

Det triste var, logisk nok, at det faktisk var slutten på en epoke. Slutten på min tid sammen med bestemor. Hun betydde utrolig mye for meg, og jeg husker godt alle gangene jeg og bestefar hadde vært ute på sjøen og fisket middag. Da stanset vi nesten alltid på Kirkegårdsøya og plukket blomster til bestemor. Hun ble alltid glad når jeg kom hjem til henne med de, selv om de ofte var halvvisne etter å ha blitt knuget i varme barnehender hele veien hjem. Jeg husker jeg pleide å komme på besøk, også hadde hun kanskje en boks med konfektsjokolade liggende. Da tok vi oss en bit hver, og spiste den sakte mens vi tenkte på hvor godt det var å leve..

I sommer plukket jeg blomster til bestemors grav.

Jeg husker veldig godt den tiden bestemor lå på sykehuset før hun skulle dø. Noe av det verste jeg visste, og det er det fortsatt den dag i dag, var å gå gjennom dørene og inn på sykehuset. Likevel måtte jeg dit, det var noe inni meg som sa at jeg var nødt å dra dit. Jeg kunne jo ikke la bestemor ligge alene på sykehuset.

Spesielt godt husker jeg en gang pappa, lillebror, lillesøster og jeg besøkte henne. Dette var helt på slutten, og jeg tror både hun og vi visste at nå nærmet det seg slutten. Hun klarte ikke spise noe, og fikk knapt i seg næring, så pappa kjøpte med seg Farris til henne. Jeg tror han kjøpte en av hver smak, hun hadde jo tross alt aldri smakt Farris før, så han visste jo ikke hva hun ville like. Hun fikk smake, i små, gjennomsiktige plastglass. Bestemor likte ingen av de mange smakene, og jeg tror at jeg ubevisst bestemte meg for at når bestemor ikke likte det, så likte heller ikke jeg det. Så selv nå, mange år etterpå, liker jeg ikke Farris. Jeg synes det smaker kjempeekkelt, og jeg tenker på sykehus når jeg smaker det.

Helt på slutten fikk bestemor komme hjem til huset sitt igjen, og jeg husker så godt den dagen vi ”raidet” smykkeskrinet hennes. Jeg sitter igjen med både forlovelsesring og giftering, øredobber og diverse smykker, og jeg kan si såpass som at jeg kommer nok alltid til å ta ekstra godt vare på alt dette. Vi var der alle sammen, og jeg mener å si at dette var aller siste gang jeg så bestemor i live. Men her skurrer det litt. Jeg husker som regel detaljer kjempegodt, men akkurat i dette tilfellet husker jeg ikke ting slik jeg vil huske de(samtidig som jeg er takknemlig for å faktisk huske de på denne måten). Når jeg tenker tilbake til den siste dagen med bestemor, så ser jeg henne sitte i stolen sin, slik hun alltid gjorde. Hun har smilet som bare bestemor kunne smile, og hun ser ut slik som min bestemor skal gjøre. Men virkeligheten var jo temmelig annerledes. Bestemor var kjempesvak på den tiden, hun hadde ikke mer liv igjen i seg, og dette må jo ha vistes. Hodet mitt vil ikke finne frem til bildet av bestemor som syk. Jeg husker henne fra sykehuset, men jeg husker henne som frisk, jeg husker alle slangene hun  hadde overalt, og jeg husker at hun lå i sengen, men i hukommelsen min ser hun frisk ut.

Jeg savner deg!

En del av meg vil nok alltid huske bestemor på denne måten. Jeg så henne etter at hun var død, og det er nok garantert det verste jeg noen sinne har opplevd. Det var liksom ikke bestemor lenger. Hvis noen har sett filmen ”My Girl”, så ble dette veldig slik som Vada opplevde begravelsen til Thomas J. At han lå der i kisten sin uten brillene på, og at Vada mente dette var feil. Han kunne jo ikke se uten brillene sine.
Jeg husker bestemor der i kisten, hun så altfor liten ut, og jeg husker godt hvor mye jeg gråt på veien hjem.

Den dag i dag klarer jeg ikke å akseptere døden. Jeg ser ikke på døden som en naturlig ting som må komme, jeg ser på den som noe som ødelegger. Som tar fra oss folk som vi ikke vil miste, og som snur opp ned på livet til folk.

Jeg savner bestemoren min, og jeg er livredd for å miste mine gjenværende besteforeldre. De betyr så utrolig mye for meg, selv om jeg dessverre er utrolig dårlig til å vise dette.

Jeg merker nå at dette ble veldig følelsesladet, og jeg sitter her med tårer i øynene og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg faktisk har klart å skrive dette, at jeg har klart å sette ord på følelsene mine, og at jeg på en måte har klart å dele de med verden.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.

3 svar til Ting som betyr noe

  1. Tilbaketråkk: Svar på spørsmål del 5 «

  2. Tilbaketråkk: Vinterlyd «

  3. Open sier:

    Se5 koselig med baemstordeg.Jeg har hatt to av mine her et par dager nettopp. Alltid koselig, men de har en periode ne5 hvor det er stor forskjell pe5 de 10 og 13 e5r, se5 det blir litt ugreit innimellom.Har prf8vd e5 sende deg en mail, funker tydligvis ikke. Blir ikke noe av bloggtreffet pe5 lf8rdag, men ta turen innom en dag allikevel.Klem laila

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s