Å oppnå store ting

Sofsen har skrevet et innlegg i sin blogg om det å oppnå ting.
Les innlegget HER.

Jeg vil bare tilføye litt på det hun allerede har skrevet..

Det DU opplever som å oppnå noe, trenger ikke nødvendigvis være stort for alle andre. Jeg selv føler at jeg har oppnått en god del ting som er store nok for meg. De er kanskje ikke store i øynene til alle andre, men for meg har det vært ganske store steg i livet.

La oss ta det å faktisk fullføre den vidregående skole utdanningen min. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å komme meg gjennom siste skoleår, ganske enkelt fordi jeg var lei..

Ellers så ser jeg på det som ganske stort at jeg har hatt opptil flere jobber, som alle på sin måte har vært positive og har hjulpet meg til å utvikle meg.

Det største jeg har gjort i livet mitt, må være at jeg faktisk valgte å flytte til Moss et år for å gå på folkehøyskole.. Ikke bare ble jeg kjent med mange fantastiske mennesker, jeg vokste også kjempemye som person. Jeg lærte meg mye nytt om meg selv, og jeg ble et ganske annet menneske føler jeg.

Nå skal jeg ikke si at jeg var innesluttet og stille før jeg gikk på folkehøyskole, for det føler jeg virkelig ikke at jeg kan uttale meg om. Men det jeg kan si er at jeg synes det er MYE lettere å snakke med fremmede mennesker nå enn hva jeg gjorde før. Jeg tør å bli kjent med nye folk, og jeg er mindre redd for hva folk skal synes om meg. Jeg tør å være meg selv. Før holdt jeg meg helst til de jeg allerede kjente..

En annen ting jeg føler at det er verdt å nevne er at jeg faktisk har tatt steget ut i verden med å flytte alene til Bergen. En ting var en folkehøyskole hvor det meste er lagt opp ganske greit for deg. Noe annet er å flytte inn i en leilighet med fremmede mennesker. Du må klare alt selv. Slikt som matlaging, vasking, osv.. Det er ingen som sjekker om jeg vasker rommet mitt her, det var det på folkehøyskolen. Det er ingen som faktisk serverer mat til meg her, det var det på folkehøyskolen.. Så det blir en helt annerledes hverdag enn hva jeg opplevde i fjor.

Og endelig føler jeg at jeg vet hva jeg vil. Som min kjære far har prestert å spørre om et par ganger: Hvorfor gikk du kokkelinjen om det ikke er det du skal bli?

Vel, svaret er enkelt.. Når du som 15 åring er nødt til å velge hva du vil videre med livet ditt, så velger du det som virker morsomst akkurat der og da. Og jeg angrer ikke på å ha gått de to årene på kokkelinjen.. Hei, jeg har jo tross alt lært meg å lage mat. Og jeg har generell studiekompetanse, og det føler jeg er en ganske stor oppnåelse bare det.

Selv de små tingene betyr noe.. Bare det å tørre å gå bort å snakke med en fremmed på gata når jeg jobber med en artikkel føler jeg at er en oppnåelse..

DSC_1642Jeg føler at det er ganske stort å tørre å stå forran en hel sal med mennesker å synge..
Hadde aldri turt å gjøre det før jeg gikk på folkehøyskole…

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Generelt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s