Nyttårsforsetter

Jeg har tenkt og tenkt og tenkt, og ikke kommet fram til noe skikkelig nyttårsforsett. IMG_1753

Jeg kunne sikkert sagt at jeg skal bli flinkere å trene, at jeg skal spise sunnere, at jeg skal gjøre det og det, osv..

Tingen er, jeg startet allerede i 2014 med å trene mer og spise sunnere. Og jeg vil ikke at målene mine der skal bli «ødelagt» av å gjøre dem til nyttårsforsetter. Slik jeg ser det, så har jeg større sjanse for å faktisk lykkes om jeg klarer å ikke stresse med det hele.

Derfor har jeg bestemt meg for ikke å ha noen skikkelig nyttårsforsetter i år. Jeg har heller tenkt å få unnagjort enda mer av DayZero-listen min, og så slenger jeg på et par andre hyggelige ting som jeg skal prøve å få nytt mest mulig i månedene som kommer.

Jeg har de siste ukene tenkt på hvor lite aktiv jeg har vært med kameraet det siste året. Dette håper jeg på å bli bedre på etter hvert som 2015 tikker og går. Jeg sier ikke at jeg skal bære med meg kamera hvor enn jeg drar, men jeg skal i alle fall prøve å få dratt det med på et par fjellturer i det minste.

Jeg merket hvor ute av trening jeg var på fotografering da han fine og jeg var på byvandring, og jeg skulle ta bilde av det flotte slottet de har i Kalmar. Lyssetting og fokusering var virkelig noe jeg måtte jobbe med, og jeg er dessverre sørgelig skuffet over resultatene av all knipsingen. IMG_1842

Ellers så skal jeg rett og slett bare prøve å nyte livet mest mulig i det kommende året. Jeg startet det på best mulig måte, og det må vel være en god ting?

Bilder finner dere forresten på Flickr.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | 1 kommentar

Goodbye 2014

Tenk, vi er allerede på sjette dagen av det nye året. 

2014 har kommet og gått, og jeg sitter her med en følelse av at tiden nesten har løpt litt fra meg. IMG_1538

Årets siste dager ble, som tidligere nevn, tilbragt i Sverige. Jeg hadde en helt fantastisk uke sammen med nydelige mennesker fra både Sverige, Norge og Tyskland, og jeg skulle bare ønske uken ikke hadde tatt slutt allerede.

2014 har vært et år med både opp- og nedturer, akkurat som det skal være. Likevel føler jeg definitivt at jeg har hatt flere oppturer enn motsatt.

Jeg føler dette har vært et år hvor jeg har utviklet meg enormt som menneske. Jeg har blitt kjent med nye, fine folk, jeg har påstartet en reise som jeg ikke helt har gitt opp ennå, jeg har utfordret meg selv på opptil flere områder i livet mitt, og jeg har tatt sjanser. Det siste er nesten det viktigste. Tidligere har jeg vært veldig flink til å låse meg fast i det kjente og «kjære». I året som gikk turte jeg å prøve nye ting, og jeg turte å presse meg ut av min egen komfortsone. Jeg våget å gjøre noe jeg aldri før ville gjort, og jeg kan si jeg er stolt over å i det minste ha forsøkt. Man kommer ingen vei i livet om man ikke våger ta noen sjanser.

2014 var året da jeg endelig våget å fortelle verden om noen av de vanskeligste årene i livet mitt, og jeg føler jeg har oppnådd det jeg ønsket. Jeg har fått oppmerksomhet rundt et tema jeg synes er ekstremt viktig. Hammerfest får eget barneombud, tommel opp for det, og jeg har på et vis fått det litt bedre med meg selv.

Jeg er evig takknemmelig for de fine jeg har i livet mitt. Både de som står meg nærmest, men også de som er litt lengre unna. Dere er fantastiske alle som en!

2014 har vært fantastisk. Jeg skulle bare ønske jeg hadde klart å presse inn enda flere gode øyeblikk, også er det vel et par ting jeg skulle ønske hadde fått et annet utfall, men jeg er i hovedsak fornøyd med både meg selv og året, så jeg kan vel ikke klage :)

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Sørover

Da satt jeg endelig på flyplassen i Alta, og er klar for å si adjø til Finnmark og hei til Bergen! 

Jeg har hatt en kjempefin julefeiring sammen med den fine familien min. Tiden hjemme har kanskje vært preget av mye jobb og soving (Den mørketiden altså..), men jeg har storkost meg sammen med både familie og gode venner.

Selv om jeg ikke har hatt så altfor mye tid utenom jobb, så synes jeg at jeg har fått presset inn en del ting likevel. Jeg føler jeg i det minste har fått møtt de aller fleste av dem jeg savner mens jeg er sørpå, og jeg har tilogmed fått vært med på en innebandytrening med det gamle laget mitt. Kjekt kjekt kjekt! IMG_1455

Julaften ble feiret sammen med kun de nærmeste. Mamma, pappa, lillebror, lillesøster, også selvfølgelig verdens beste Sussebass! Vi så Askepott få sin prins,besøkte besteforeldre på kirkegården, spiste god mat, både ribbe og pinnekjøtt, og åpnet gaver fra slekt og venner. I år var et bra år på gavefronten, og jeg fikk masse fint.

Det kan se ut som om det var opptil flere som hadde besøkt årets ønskeliste, for jeg fikk både penger, ny iPhone og ikke mindre enn tre par med ullsokker, i tillegg til mange andre flotte ting som gavekort, smykker, aaaaltfor mye candy, litt nips osv.. Så jeg er godt fornøyd! Og best av alt, jeg fikk ikke så masse store ting, og dermed var det enkelt å pakke ned det meste med seg ned.

Valgte å la ting til leilighet og pyntegjenstander bli igjen i Hammerfest, da jeg ikke har allverdens med plass på det lille kottet mitt i kollektivet, og jeg ikke har lyst til å sette for mye ut i fellesområder, da slike ting har en tendens til å bli ødelagt.

Anyway, nå sitter jeg altså i Alta og venter på flyet som skal frakte meg til Bergen for helgen. På søndag finner jeg meg et nytt fly og drar til Sverige for å feire nyttår. Fun fun fun!

Ha en fortsatt fin juletid alle fine! <3

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , | 2 kommentarer

2014 has come and gone

Marie har utfordret leserne sine til å svare på noen spørsmål om hvordan 2014 har vært, so here it goes;

Beskriv 2014 med ett ord:
Utfordrende

Hva er det beste minnet fra 2014?
Jeg har helt sykt mange gode minner fra 2014, så jeg vet faktisk ikke hva jeg skal velge. Alt fra fine samtaler med gode mennesker, tur til Amsterdam med de beste innebandyjentene, besøk i Bergen av fine venner, fjellturer både i Bergen og i Hammerfest, selvutvikling, og ikke minst hvordan blogginnlegget mitt i vinter bare tok helt av og startet en skikkelig dominoeffekt.

Og det verste?
Jeg kommer ikke på noen skikkelig kjipe ting. Klart jeg har hatt dårlige dager, det har vi vel alle, men jeg kan ikke komme på noe som har vært skikkelig ille. 

Hvilke steder har du reist?
I år har jeg besøkt Oslo og Amsterdam, sånn hvis man ser bort fra Hammerfest. Så ikke altfor mye reising, men har heldigvis enda en reise igjen før året er omme. Sverige om en ukes tid!

Hva har engasjert deg i år?
Livet mitt.

Hva er det fineste bildet som har blitt tatt av deg i år?
10336661_10152384144907274_4787590563755301918_n (1)
Ganske enkelt fordi; Hvor ofte får man tatt bilde sammen med en enhjørning?!? :p

Hvis du kunne gitt en ekstra klem til noen, som et takk for alt i 2014, hvem ville du gitt den til?
Verdens beste Alexandra <3 

Og hvem/hva ville du gitt et sviende bitchslap til?
Meg selv på svake dager.

Om du kunne tatt med deg noe/noen fra 2014 inn i det nye året, hva/hvem ville det være?
Jeg håper jo på å ta med meg viljen til å fortsette den reisen jeg har begitt meg ut på, også selvfølgelig han der fine :p

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

8-10-12

Herlighet så fort tiden går! 

Det er ikke mange dagene igjen nå før julaften er her, og jeg er langt fra ferdig med årets julegavehandel. Jeg forsøkte å lete litt rundt her i byen for noen dager siden, men det var rett og slett håpløst. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er for «godt vant» fra Bergen, eller om det rett og slett er Hammerfest som har et elendig utvalg i butikker, men jeg fant i alle fall ingenting..

Skal en tur til Alta for å hente lillesøster som kommer hjem på juleferie på torsdag, og da skal vi ta oss tiden til å lete litt rundt på kjøpesenteret der. Forhåpentligvis får jeg de siste julegavene i boks da, for jeg har rett og slett ikke tid til noe annet. Jeg har jobb hver dag fram til julaften, utenom nettopp torsdag, og selv om det er et par timer igjen av åpningstiden til butikkene når jeg er ferdig på jobb, så levner jeg ikke mye håp om å finne de tingene jeg vil gi bort i gave her i byen. northernlights

Ellers kan jeg meddele at jeg egentlig ikke har gjort annet enn å sove og jobbe så langt mens jeg har vært hjemme. Det er så mørkt ute at jeg er konstant trøtt, og jeg merker virkelig ingen forskjell om jeg sover fire eller om jeg sover åtte timer en natt. Jeg går rundt og gjesper hele tiden på jobb uansett..

Likevel er det godt å være hjemme med familie og Sussebass, det skal jeg ikke nekte for.

Visitten min hjemme er allerede over halvveis ferdig. Det er faktisk bare 10 dager før jeg reiser sørover igjen. Og selv om jeg har det fint her oppe nå, så gleder jeg meg veldig til å feire nyttår med noen fine mennesker i Sverige.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

25 Things I would like to do

Hei fine mennesker!

Etter lang tid, er jeg nå endelig hjemme i Hammerfest hos mamma, pappa og sussebassen min. Flyturen gikk for sjeldenhetsskyld knirkefritt, og jeg bekymrer meg ikke bare litt for at det ikke skal gå like lett når jeg skal reise sørover igjen om 21 dager.

Jeg satt og leste blogger tidligere i dag, og kom over et innlegg med 25 ting en blogger hadde lyst til å gjøre. Jeg husker ikke hvem sin blogg det var jeg så på, men jeg fikk i alle fall lyst til å lage et innlegg selv også. Skjermbilde 2014-12-05 kl. 22.30.03

Jeg har joinet Day Zero Project, og kommer rett og slett til å plukke ut 25 av punktene jeg har på listen min der. Listen kan dere forøvrig se i sin helhet ved å trykke HER.

  1. Dance in the rain.
  2. Explore London on foot.
  3. Get my own apartment.
  4. Learn some basic sewing skills.
  5. Write a letter to myself to open in 10 years.
  6. Inspire someone.
  7. Leave an inspirational note for someone to find.
  8. Take a makeup course.
  9. Learn the sami national anthem by heart.
  10. Try something new.
  11. Throw a dinner party.
  12. Get my drivers license.
  13. Spend a night stargazing.
  14. Make a new friend.
  15. Visit at least one new country.
  16. Throw a message in a bottle into the ocean.
  17. Buy a plant and keep it alive.
  18. Make a baby laugh.
  19. Go on a road trip.
  20. Pursue a dream.
  21. Meet an author of a book I’ve read.
  22. Write a novel.
  23. Figure out what I want to do with my life.
  24. Clean out my closet.
  25. Sleep in a tent.

Selvfølgelig er enkelte av disse tingene ting jeg allerede har gjort, men som jeg gjerne gjør igjen.

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | 2 kommentarer

It’s beginning to look a lot like Christmas

Jul, jul jul! Nå er det ikke lenge før jeg reiser nordover, og når jeg kommer dit, er julaften like rundt hjørnet!

Jeg reiser hjem til familien allerede den femte desember, og blir der helt til andre juledag, så man kan trygt si jeg ser fram til noen uker med familie, kos, glede, også litt jobb da.

Jeg gleder meg som et lite barn på julaften! Også gleder jeg meg enda litt mer til å feire nyttår i Sverige med nydelige mennesker da. Det skal bli så gøy!

Men tradisjon tro, så må jeg vel legge inn ønskelisten min her også. Har jo tross alt gjort dette i noen år nå, så dette året blir ikke noe unntak. So here it is, i tilfeldig rekkefølge:

  • Manuelas kokebøker
  • Too Faced Chocolate Soleil
  • Too Faced Chocolate Bar Palette
  • iPhone 6
  • Money money money, alltid verdsatt i en fattig students lommebok.
  • Vera Wang – Princess
  • MAC Fix+
  • North Face Duffel Bag – Medium
  • Pulsklokke
  • Treningstights
  • Anastasia Contour Kit
  • Lange ullstrømper, gjerne i hvit, grå eller svart.
  • Alkohol?
  • Konsertbilletter! One Direction spiller i Oslo neste juni, og jeg vil dit!!

Det er sikkert masse mer jeg faktisk ønsker meg, og kanskje tilogmed trenger, men jeg er litt tom for inspirasjon og fantasi for tiden.. ønskelistejul

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Den utrolige reisen

Årene etter at jeg flyttet fra Hammerfest har vært, og er fortsatt, en skummel og fantastisk reise.

Ikke nok med at jeg har fått blitt kjent med ufattelig mange fantastiske mennesker, jeg har også fått bli bedre kjent med meg selv på både godt og vondt. 10649861_10152384165767274_8576487863095575595_n

Jeg føler selv at jeg har utviklet meg enormt mye. Jeg har fortsatt mye igjen å lære, men jeg synes jeg har kommet ganske langt på vei. Og mye av denne utviklingen hadde nok neppe vært mulig om jeg ikke hadde så tålmodige og nydelige venner som jeg har.

Jeg er nok ikke den som er flinkest til å slippe andre inn. Det å innrømme for et annet menneske at jeg ikke har det bra, framstår for meg som vanskelig. Man ønsker ofte å fremstå som sterk og usårbar. Sannheten er vel at ingen er så sterke at de er usårbare. Det er vel det som gjør oss alle til mennesker.

Jeg spør sjeldent om hvordan andre har det, ikke nødvendigvis fordi jeg ikke bryr meg, men kanskje heller fordi jeg synes det er et vanskelig spørsmål å svare på selv. Jeg vil liksom ikke fortelle om jeg har det kjipt, men samtidig synes jeg det blir for dumt å skulle lyve også.

10616198_10152384167352274_6181181441581146027_nLivet går i berg- og dalbaner. Den ene dagen kan alt være rosenrødt og fantastisk, mens den neste kan framstå som et eneste stort, svart hull.

På tross av alt dette, så føler jeg at jeg har blitt litt flinkere til å slippe folk inn. Det er nok fremdeles mye jeg ikke deler, men å åpne seg litt er vel bedre enn ingenting?

Jeg ser i alle fall framgang hos meg selv. Jeg er tryggere på meg selv, en uendelig liten dose mer selvsikker, og jeg bryr meg bittelitt mindre om hva andre tenker om meg. For bare noen få år siden ville det for eksempel vært utenkelig for meg å bli sett dansende på et utested. Nå er dansing noe av det morsomste jeg vet når jeg går ut, og jeg kunne nesten ikke brydd meg mindre om hva de rundt meg tenker så lenge jeg har det gøy.

Flere har sagt at de ikke forstår hvordan jeg tør å dele alt jeg gjør her på bloggen, og jeg kan vel på en måte forstå hvorfor de tenker sånn. Jeg forstår at for noen er terskelen for hva de deler med verden enormt høy, mens for andre er den gjerne lavere. Personlig er det skriftlig jeg er flinkest til å uttrykke meg. Sannsynligvis fordi jeg ikke trenger å se på det mennesket jeg meddeler meg til når jeg snakker. Og jeg anser også skrivingen og delingen som en av de tingene jeg gjør, og nesten føler at jeg må gjøre, for å utvikle meg. For å si det sånn, så ville det ikke vært snakk om at jeg hadde delt personlige blogginnlegg om mobbing, vektnedgang og andre ting for bare noen få år siden. Men jeg føler at jeg er på et stadie i livet hvor dette ikke lenger er et problem.

1507723_10152384164497274_2773286105855716017_nForhåpentligvis vil jeg klare å være like åpen og ærlig med vennene mine face to face etter hvert, som jeg er på bloggen med både kjente og ukjente.

Jeg ser fram til å utvikle meg enda mer i årene som kommer, og jeg ser fram til å gjøre dette sammen med noen av de nydeligste menneskene som finnes her i verden.

Og til sist må jeg bare nevne at om jeg skulle tatt med bilder av alle de fine jeg har i livet mitt, så ville dette blitt et helt fotoalbum.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

For better or for worse

Bare sånn at dere ikke skal tro at livet mitt er en eneste stor nedoverbakke.

Jeg har det bra altså. Kjempebra faktisk! 10645091_10152330714872274_1641815602876838082_n

Jeg er ferdig med runde 1 av dietten. Nå er det pause i noen måneder. Det er visst ikke bra for kroppen å gå altfor lenge uten fett og karbohydrater. Personlig mener jeg det ikke er bra for hodet mitt. De siste ukene av denne runden var jeg ekstremt lei og frustrert. Resultatene var ikke helt slik jeg ville, og de som kjenner meg vet hvor høye krav jeg stiller til meg selv.

Uansett, runde nummer 1 stoppet på 15 kg, så jeg antar jeg kan si meg kjempefornøyd med dette.

Jeg skal ikke skryte på at livet mitt plutselig har blitt veldig spennende, for det ville være en stor løgn, men jeg har i alle fall noen fantastiske ting jeg ser fram til i månedene som kommer.

  • Om bare noen få dager skal jeg se Veronica Maggio igjen sammen med noen av de fineste jeg vet.
  • Dagen etter konserten kommer beste Pernille på besøk fra Volda. Alle hjerter gleder seg!
  • 5 desember reiser jeg hjem til Hammerfest for å jobbe litt og være med familien. Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å se Sussebassen min igjen!! <3
  • Helt på tampen av året, reiser jeg til Sverige for å feire nyttår med en hel haug med flotte mennesker!
  • Og når det nye året starter, starter også et nytt kapittel i livet mitt. Jeg må finne meg jobb, og forhåpentligvis klarer jeg etter hvert å skrape sammen nok penger til å slippe å bo i kollektiv.

Så som dere kan se, så er ting egentlig ganske bra altså. Jeg er bare mye flinkere til å skrive når jeg føler for å sutre litt. Synes liksom jeg blir så flink til å ordlegge meg da :p

Publisert i Uncategorized | Merket med | 2 kommentarer

Untitled

Nå kunne jeg sikkert skrevet om hvor utrolig motivert jeg er for alt som skjer og ikke skjer i livet mitt, men jeg tror ikke jeg skal lyve til dere.

Livet går opp og ned føler jeg. Det gjør det gjerne for oss alle, og personlig mener jeg at det er dette som gjør oss til de menneskene vi er. Det er nedturene som hjelper oss til å bli sterkere, og det er oppturene som gir oss den styrken vi trenger for å overleve neste nedtur.

Vektnedgang er vanskelig, og jeg har virkelig ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt at «fuck this, jeg gir opp». Det føles liksom som om jeg er på stedet hvil. De siste ukene føler jeg at jeg ikke har oppnått noe ordentlig resultat, og det er utrolig demotiverende.

Den forskjellen jeg selv ser når jeg studerer speilbildet mitt, er så minimal at jeg virkelig må se godt etter for å se noe som helst. Den forskjellen jeg ser når jeg spiller innebandy, er i alle fall så minimal at jeg har vansker med å se noe.

Jeg ser at enkelte klesplagg henger løst iforhold til hva de gjorde før. Noen henger så mye at de rett og slett ikke kan brukes mer, og kanskje heller burde få seg et nytt hjem etter hvert. Men jeg ser det fortsatt ikke på meg selv. Jeg skjønner at det har skjedd noe, og jeg skjønner at jeg sikkert ser litt annerledes ut, men jeg klarer bare ikke se det. 10151925_10152331233102274_6692723882716770637_n

Alex mener jeg er for opphengt i tallene, og hun har kanskje rett i det, men det er ganske enkelt fordi det kun er på tallene jeg ser den virkelige forskjellen. De centimeterne jeg ser på målebåndet ser jeg ikke på meg selv for å si det sånn. De kiloene som «mangler» på vekta, føler jeg at fortsatt henger på meg når jeg ser meg i speilet.

Jeg tar meg selv i å jukse med dietten fra tid til annen, og jeg blir sint og skuffet over meg selv. Skuffet fordi jeg ikke er sterk nok, sint fordi jeg slipper fram det svake mennesket jeg prøver å kvitte meg med.

Jeg har alltid ansett meg selv som svak. Mobbingen jeg gikk gjennom i barndommen gjorde dette med meg. Jeg ble daglig fortalt hvor lite verdt jeg var, og dermed begynner du å tro på det etter hvert. Du utsletter deg selv mer og mer, helt til du sitter igjen med et tomt skall som gjør hva som helst for å ikke bli lagt merke til. Hva som helst for å kunne gå en hel skoledag uten å få høre hvor feit og stygg du er, hvor dum du er, hvor lite verdt du er, eller andre kjipe ting.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg stiller ekstremt høye krav til meg selv. Aller helst vil jeg være verdensmester i det jeg gjør før jeg i det hele tatt har prøvd, om dere skjønner hva jeg mener. Innebandybanen er vel det stedet jeg oftest skuffer meg selv på. Jeg forventer og krever at jeg som har spilt så lenge som jeg har, skal prestere deretter også. Jeg forventer å være så god som overhodet mulig hver eneste kamp, og hver eneste trening.

Dette er selvfølgelig ikke en realitet i 99% av alle timene jeg tilbringer løpende/pesende rundt i en hall, og det fører da til at jeg trykker meg selv ned. Jeg kjefter på meg selv fordi jeg nok en gang ikke klarer å vise at jeg er god nok, sterk nok, rask nok eller teknisk nok. Jeg har endelig klart å lære meg at å score mål ikke betyr alt, men mitt nye syn på hvordan jeg skal spille hjelper meg ikke særlig likevel. Nå føler jeg at jeg MÅ klare å stoppe alle motspillere som kommer mot meg. Hvis ikke har jeg ikke gjort jobben min, og da er jeg ikke god nok.. Jeg føler at jeg MÅ klare å hjelpe medspillerne mine i angrep, hvis ikke gjør jeg ikke en god nok innsats.

Jeg stiller høye krav til meg selv på de aller fleste områder av livet mitt. Skole, jobb, penger, trening, venner osv.. At disse kravene ofte er så lite oppnåelige som det bare går an å være, stopper meg ikke fra å stille dem. Jeg burde klare å si til meg selv; «Nei, Linn, du blir ikke verdens beste på å hoppe paradis om du bare øver litt en gang i uken..» (Dårlig eksempel, men dere skjønner tegningen)

Jeg vet jeg ikke burde stille disse urimelige kravene til meg selv, men det er lettere sagt enn gjort. Tankegangen min sier at jeg vil så gjerne være god nok. Jeg vil være smart, sterk (både mentalt og fysisk), jeg vil være godt likt, pen, jeg vil ha masse penger så jeg kan oppleve livet og verden, jeg vil være vellykket på alle mulige områder i livet. Dessverre føler jeg at det meste står på stedet hvil, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å finne motivasjonen for å snu alt dette rundt til noe bedre..

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | 2 kommentarer