Dreams do come true

Musikk har alltid hatt en viktig plass i hjertet mitt. Helt fra jeg var liten har jeg elsket å synge, noe jeg gjerne delte med resten av verden.

Ikke at jeg tror det høres så utrolig fint ut, men jeg har lært meg det at man synger med den stemmen man har, og får man glede utav å uttrykke seg med sang, så synes jeg at man skal gjøre akkurat dette.

Uansett.. I mange år var R.E.M. mitt favorittband, noe de virkelig fortjente å være. For hallo, musikken er kjempebra! Og et av de beste øyeblikkene i mitt liv var da Karina og jeg så de på Koengen i Bergen, september 2008. Da jeg flyttet til England i 2011 derimot, fikk jeg meg plutselig et nytt favorittband. One Direction ble spilt overalt, de prydet forsider på magasiner og aviser, og du slapp rett og slett ikke unna de. Det tok ikke lang tid før jeg lot den fengende rytmen i What Makes You Beautiful bli en sang som gikk på repeat store deler av døgnet, til mine samboeres store ergelse.

Da julemåneden kom fikk jeg besøk av Karen for andre gang det semesteret, og hun kjøpte Up All Night, debutalbummet til One Direction, til meg i julegave. Platen ble spilt om og om igjen, og sangene ble lært på rams. Jeg hadde virkelig blitt en Directioner.

Også i 2012 fortsatte musikken til 1D å pryde hverdagen min. Long story short; i morgen, ca et og et halvt år (pluss litt til) etter at jeg først oppdaget hvor fantastisk musikken til de fem britiske guttene er, skal jeg endelig få se de live. Karen og jeg hopper på toget klokken 12 i dag, og vender snuten mot Oslo. Ord kan virkelig ikke beskrive den lykkefølelsen som strømmer gjennom kroppen min når jeg tenker på dette!

 

Beautiful Creatures

I dag har jeg vært på kino med to flotte venninner. Beautiful Creatures sto på planen, og jeg har gledet meg lenge til denne.

Dette var den typen film jeg hadde litt høye forhåpninger til på forhånd, og jeg kan med glede si at den ikke skuffet. Men der igjen tror jeg og dette er den type film som du enten elsker eller hater, enkelt og greit. Filmen har fått veldig blandet kritikk, noe jeg på mange måter kan forstå, men jeg synes på ingen måte den var dårlig. Jeg tror bare tingen er at det har kommet så utrolig mye av lignende karakter de siste årene. Twilight startet vel det hele, men det har kommet mange filmer og serier hvor du finner igjen mye av det samme innholdet.

Nå er heldigvis jeg en skap-fan av denne typen historier, og dermed var det ikke noe problem for meg å forelske meg i filmen og karakterene. Jeg må innrømme at skuffelsen var der til å begynne med. Jeg hadde vel egentlig forventet at hovedrollene skulle se litt mer amazing ut, men man kan si at jeg lærte meg å bli glad i det litt geeky-utseendet til Ethan Wate (Alden Ehrenreich), og den litt “missforståtte” holdningen til Lena Duchannes (Alice Englert).

Noe av det beste med filmen, hvis du ser bort fra turtelduene på raden foran oss som sannsynligvis ikke så mer av fem minutter av filmen, var at den egentlig var litt uforutsigbar. Mye av det jeg forventet at skulle være en klisje utav en annen verden var rett og slett det motsatte.

Historien er på mange måter merkelig, men samtidig utrolig romantisk, og jeg gleder meg allerede til å finne ut hva som skjer videre. For til tross for at det ennå ikke har kommet en bekreftelse fra Warner Bros eller Alcon Entertainment på om det kommer en oppfølger, kommer jeg garantert til å lese bøkene.

I’ve watched Beautiful Creatures with a couple of my friends today, and I can with great pleassure say that in my humble opinion it’s a good movie. I guess it’s sort of a love or hate type of film, but at least I like it, and I’m looking forward to finding out what happens next in the story.

Valentines Day

Hadde dere spurt meg for noen dager siden om hva mine tanker rundt Valentines Day er, så ville svaret vært ganske så negativt.

Ikke det at svaret mitt egentlig er noe særlig positivt nå heller. Det er enkelt å greit nok en amerikansk feiring vi har tatt til oss for at butikker skal tjene penger. Er det ikke viktigere å vise folk at du er glad i dem på en generell basis framfor å gi dem blomster 14 februar?

Valentines day i fjor var igrunn en trist afære. Jeg hadde kjærlighetssorg, og det var rett og slett fælt å få gnidd alle andres kjærlighet opp i ansiktet.

I år er jeg om mulig mer singel enn hva jeg var i fjor, men i år er jeg langt fra deprimert. Jeg har hatt en helt fantastisk dag sammen med en håndfull fantastiske mennesker som betyr alt for meg. Takk for at dere er så fine! <3  Blomster levert på døren <3

If you were to ask me what I think about Valentines Day, I would normally tell you how much it suck. It’s yet another celebration we’ve adopted from the US, and it’s yet another way for stores to earn money on our stupidity… Last year’s Valentines was a sad day. I had a broken heart. This year I’m probably more single than I’ve ever been, but I still had a blast with some of the best people I know. And I even got flowers and a heart shaped balloon!

Limt

Akkurat nå har jeg det igrunn veldig bra dere.

Det fine kollektivet vårt fungerer igrunn utmerket. Jeg stortrives sammen med Robin, Ole, Sondre, Marie, Maja, Siri og Aurora. Jeg har tilogmed fått meg fast publikum på alle innebandykampene mine. Det blir vel ikke bedre enn det?

Jeg har ENDELIG, etter mye strev, klart å ordne meg skattekort. Nå venter jeg egentlig bare på at det skal komme i posten så jeg kan slippe unna 50% skatt i desember måned også.

Jeg har klart å bli litt limt, men det føler jeg er noe jeg heller diskuterer på en litt mer privat basis. Men la oss bare si at det er koselig og at jeg føler meg glad for tiden.

Det eneste kjipe jeg kommer på i forbifarten er at jeg ikke kom meg til England for graduation. Jeg måtte innse at slaget var tapt. Økonomien seiret, og jeg ble rett og slett sittende hjemme i Bergen. Heldigvis har jeg blitt kjent med litt nye mennesker de siste dagene, så det kompenserer i det minste litt.

I’m feeling good these days. I love my flatmates, I’m sort of glued and I’m feeling good. The only thing I’m not all that happy about is the fact that I had to cancel my trip to England for graduation…

Oppsummering: August OG september

Jeg innså nettopp at jeg faktisk glemte å oppsummere august måned, og nå er vi allerede kommet til tiende oktober, og jeg har ikke oppsummert september heller..

Jeg begynner å kjenne at bloggingen ikke interesserer meg så veldig lengre. Jeg tror jeg skal prøve å holde det gående ut året, så får vi se hvor interessert jeg er i å fortsette etter nyttår. Jeg mener, hva er vitsen når jeg skriver to ganger i måneden liksom? Ikke har jeg motivasjon til å skrive bok for tiden, og ikke har jeg motivasjon til å blogge. Det blir for dumt å ha en blogg bare for å ha den..

Anyway… Det blir en veldig kjapp oppdatering av månedene denne gangen;

August:
På en generell basis gikk mesteparten av tiden min i august til å jobbe og til å kose med sussebass. Men heldigvis kan jeg legge inn litt flere ting enn bare det, for hvis ikke ville ikke akkurat livet mitt vært veldig innholdsrikt..

På starten av måneden var jeg, pappa og den lille isbjørnen min på besøk hos pappas tante i Snefjord. På veien over fjellet møtte vi en bil som hadde kjørt av veien og havnet på taket. Det var ikke et pent syn for å si det sånn.

Jeg manglet skrivelyst, og det klagde jeg høylytt om. Jeg gikk litt turer rundtomkring, og jeg drømte om et bedre liv.

Så delte jeg selvfølgelig ønskelisten min med verden. For hva er vel høstmånedene uten en Linn Marit som maser om bursdagen sin?

Ellers presterte jeg å ikke blogge mer enn akkurat det i august, og derfor slenger jeg bare med et par bilder fra Instagram…

Så kom September og jeg gledet meg veldig til å reise til Bergen. De første dagene gikk med til jobbing, jobbing og mere jobbing.

Så kom endelig dagen da jeg kunne reise, og jeg har aldri før syntes at det var så tungt å si adjø til noen.. Sussebass ble forlatt med mascaraflekker i pelsen, og det virket som om tårene ikke ville ta noen ende..

Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å være tilbake i favorittbyen min. Og hvor godt det var å spille innebandy igjen, til tross for stølhet utav en annen verden…

Jeg var på bloggdate med Maria og Elizabeth Michelle, noe som var veldig hyggelig.

Og så kom endelig bursdagen som jeg hadde ventet så lenge på! 21+3 år dere..

Ja, også ble jeg syk..

Og det var igrunn alt vi hadde tid til i dag.. Nå skal jeg på trening, og jeg er allerede sent ute..

 

In sickness and in health

Ja da sitter jeg her dere. Kroppen er invadert av basiller som sakte men sikkert får meg til å føle meg elendig.

Nesen er tett, halsen er sår, muskler og ledd er ømme, og livet er generelt sett litt fælt akkurat nå. I miss my baby!

Jeg begynner å tro at det kunne vært en god ide å ta på seg joggebukse da jeg gikk hjem fra trening i går kveld…

Jeg og Karen ligger på hver vår sofa i dag og er generelt sett ubeskrivelig late. Jeg får liksom ikke gjort noe når jeg er syk. Alt kjennes som et stort tiltak.. Vi må en tur på butikken etter hvert, og ingen av oss har gjort mine til å skifte ut pysjen med mer presentable klær ennå. Forhåpentligvis får vi gjort noe med det snart. Vi må bare være litt mer late først.

I’m not feeling too well today… My nose is blocked, my throat is sore and my body is aching. FML… Karen and I are having the ultimate lazy day today. We’re both just flat out on our back on the sofa, and it feels good. We do however need to go to the store soon, but so far we don’t want to change out of our pj’s… Soon though… Soon.

Bursdag

Shit! Jeg er et helt år eldre!

Jeg vurderer faktisk sterkt om jeg bare skal begynne å lyge hver gang noen spør meg om hvor gammel jeg er. Jeg tror jammen det. Fra og med nå er jeg 21 år gammel. Ikke for ung, ikke for gammel.

Anyway, det er fint vær ute i dag, og for sjeldenhetsskyld har jeg faktisk lyst til å gå i finværet og nyte solen. Så nå skal jeg egentlig bare nyte oppmerksomheten på Facebook bittelitt til, og så skal jeg hoppe i dusjen. Må forsøke å få gjort noe med kråkereiret på hodet mitt før bursdagsgjestene dukker opp i kveld. Nevnte jeg forresten at jeg var hos frisøren for noen dager siden, og at jeg nå ikke vet hva jeg skal gjøre med det såkalte håret mitt? Det er kort!! Man ser det egentlig ikke når man bare ser fort på det, men det har noen oppklipte partier som er altfor korte, og jeg holder rett og slett på å bli gal..

Når jeg begynner å ramble on slik som dette, så føler jeg nesten at jeg er tilbake i gamle bloggtakter. Det blir liksom sånn at jeg faktisk får lyst til å skrive. Alle dager utenom i dag hadde jeg jublet, for om jeg har lyst til å skrive i bloggen, så har jeg lyst til å skrive bok også. Og da kunne jeg jo faktisk få skrevet noen linjer i den pokkers boken min som aldri vokser seg større. Men nei, i dag er det min dag, og min dag skal bestå av iskrem på Bryggen, lunsj/middag med fine mennesker på Zupperia og bursdagsfeiring med flere fine mennesker i kveld.

NÅ har jeg skravlet lenge nok. Jeg må nesten begynne å kle på meg. Jeg var ute i går, så jeg kom meg litt sent opp av sengen i dag.

Wow, I’m actually a year older today. I’m planning on telling everyone that I’m turning 21, not 24. That’s the perfect age I think. Well, I should probably start getting ready for a day of fun. I’m going out for ice cream, dinner and a party. It doesn’t get any better! By the way; did I mention that the hair dresser ruined my hair the other day? It’s too short, and I’m close to loosing my mind trying to get it to stay the way I want it…

Oss bloggere lizzom

I dag dere, i dag kan jeg skrive et blogginnlegg som blir veldig bloggete på en måte.

For i dag har jeg nemlig vært på kafé sammen med andre bloggere. For noen dager siden sendte Maria meg en melding og sa at vi skulle møte Elizabeth Michelle, noe jeg selvfølgelig måtte være med på. Jeg har jo tross alt lest bloggen hennes en goood stund nå.

Og dere, hun var akkurat så koselig som jeg hadde sett for meg. The three of us hang faktisk sammen fra rundt halv 6 til rundt 9, og det var utrolig hyggelig. Noe som definitivt må gjenntas. (Jeg tror ikke du kan flytte herfra frøken..)

Som den elendige bloggeren jeg er, så hadde jeg selvfølgelig ikke med meg kamera. Dere får derfor nøye dere med et mobilbilde:

Ellers kan jeg nevne at One Direction kom ut med ny sang i dag; Live While We’re Young, og allerede mens jeg hørte den første gangen, visste jeg at dette kom til å være en av mine favorittsanger i tiden framover.

Nå er det konsert med One Direction på iTunes, og alle hjerter gleder seg!

Today I’ve met one of my favourite bloggers, Elizabeth Michelle. She was just as sweet and nice as I imagined, so that’s cool. And just in case you didn’t understand it by seeing the video, One Direction released their newest song today; Live While We’re Young. Needless to say, I love it!

For some time there were umbrella vending machines in the city, but these did not turn out to be a success.

Dere kan tro det er godt å være i Bergen (Sånn hvis dere ser bort fra alt regnet..)! Jeg har møtt så mange av alle de fine menneskene jeg har savnet så sårt, og jeg har hatt det så gøy! Innebandytreninger (Trening nummer to er overstått i dag, og jeg kjente allerede at ting gikk litt bedre enn sist.), shopping (Don’t worry mamma, jeg har kun kjøpt ting jeg faktisk måtte ha. Nye thights, sko, toalettsaker, rosa paraply…), frisørtime, beautymesse(som ikke var heeelt så fantastisk som jeg hadde håpet på), innebandyfest, osv osv…

Jeg er fortsatt arbeidsledig, men det går seg vel til etter hvert. Jeg har ikke mistet motet riktig ennå.

Og det var dagens lille oppdatering, så vet dere det liksom.

It’s great beeing in Bergen again. The rain is awful, but everything else is wonderful! I’ve played floorball, met so many of the lovely people that I love, done some light shopping, went to the first floorball party of the season, cut my hair, went to a beauty fair (Or something like that), and I’ve just had an amazing time so far.

I’m still unemployed, but I haven’t lost faith just yet.

Physical fatigue or muscle weakness and/or aches, is a direct term for the inability to exert force with one’s muscles to the degree that would be expected given the individual’s general physical fitness.

Dag én i Bergen er overstått, og man kan trygt si at jeg er sliten.

Vi startet med en rolig runde på byens kjøpesentre, og jeg fant absolutt ingenting av det jeg egentlig skulle ha.. Eller, jeg fikk kjøpt det paret med sko jeg planla, og jeg kjøpte nødvendige ting som f.eks shampo og balsam.

Etter shopperunden, som tilsammen faktisk varte i 6 timer, var det tilbake til Karens casa for å hente treningstøy og for å kjapt spise en brødskive med leverpostei (Ja, dere leste riktig. Jeg informerte dere nettopp om noe så unyttig og uinteressant som hva jeg hadde på brødskiven..), før vi igjen bega oss ut i Bergens gater. Denne gang for å finne Møhlenpris, Vitalitetssenteret og flotte innebandyspillere.

Vi fant alt vi lette etter og mere til. Etter en kjapp runde med klemmer og hallo, var det klart for trening. Og for å si det sånn, jeg er dårlig trent! Etter tre meter med løping var jeg utslitt… Ingenting gikk slik jeg ville, og jeg følte virkelig at det var på tide å legge kølla på hylla.

Nå etter en god dusj, er jeg litt mer optimistisk. Jeg vurderer ikke å pensjonere meg helt ennå, men jeg ser for meg at veien til kondisjon blir lang og vanskelig… Kryss fingre og tær for meg da dere!

My first day in Bergen has come to an end, and to say that I’m exhausted would be an understatment. I’ve been shopping for hours, and at the end of the day I had my first floorball practice in ages. I have the longest way ever to get in shape, but hopefully I’ll manage… Cross your fingers for me!