Lykkedagen

I dag er verdens offisielle lykkedag, og derfor tenkte jeg det var på sin plass å dele min liste over ti ting (i vilkårlig rekkefølge) som gjør meg lykkelig både nå og ellers i året.

  1. Trening – Trening, og særlig innebandy gjør meg lykkelig. Det er noe med den følelsen du sitter igjen med etterpå som er skikkelig herlig!
  2. Solskinn – Når solen titter fram, det er varmt og man kan vandre rundt i sommerkjoler og lette sko, da har man virkelig ingen grunn til ikke å smile.
  3. Musikk – Hverdagen hadde ikke vært helt den samme uten musikk.
  4. Venner og familie – Uten hadde livet vært tomt og kjedelig.
  5. Samtaler – At jeg elsker å snakke er ingen hemmelighet.
  6. Bøker – En god bok er alltid fint å ha tilgjengelig.
  7. Han fine – Ingen andre klarer å bringe fram smilet mitt så lett som han for tiden.
  8. Parfyme – Lukten av parfyme, og da særlig parfyme på gutter, er noe jeg synes er helt fantastisk.
  9. Shopping – Jeg er dessverre litt for glad i å bruke penger.
  10. Livet – Jeg blir lykkelig av å være i live. Av å oppleve og se, rett og slett av å leve!

Skjermbilde 2013-12-12 kl. 01.33.24Definitivt en av de som gjør meg lykkelig <3

Smerte

I skrivende stund ligger jeg i sengen og synes synd på meg selv.

Spilte kamp tidligere i dag, herrekamp for å være helt presis, og det kunne gått bedre på alle mulige måter.. Presterte å tråkke over allerede fem minutter inn i første omgang, noe som førte til mye sinne og frustrasjon for min del.

Likevel valgte jeg å spille resten av kampen, men jeg forsøkte selvfølgelig å være forsiktig. Vi var bare 7 utespillere, og jeg hadde ikke samvittighet til å sitte på benken og la guttene og Karen springe mer enn de måtte. Det gikk egentlig helt fint. Kjente jeg stivnet litt til i pausene, men så fort dommeren blåste igang neste omgang var jeg fit for fight igjen. Skjermbilde 2014-01-26 kl. 22.21.20

Til slutt endte det med tap for vår del, og frustrasjonen var på en måte fulkommen…

Nå ligger jeg i sengen med foten høyt, eventuelt så høyt jeg fikk den med de putene jeg hadde til rådighet, og holder på å dø av kjedsomhet og ensomhet.. Jeg mener hallo, to blogginnlegg på en kveld? Kanskje jeg endelig skal klare å komme meg gjennom lista mi på bloglovin? Det hoper seg liksom så fort opp, at jeg bare blir motløs når jeg logger inn der. Startet med 20 innlegg, nå er det seks ganger så mange…

Krysser fingrene for at foten er bedre i morgen, vil nødig gå glipp av kamp mot NHHI for en slik filleting som ankelen liksom…

I managed to twist my ankle during a game of floorball today.. It hurts, I’m bored and I’m lonely.. Hopefully it will be less painful tomorrow.

New Beginnings

Først må jeg si at det virkelig har sine baksider å dele internett med 8 andre mennesker. Nettet blir treigt, og eller virker ikke i det hele tatt, og dermed sitter man her uten sjanse til å sjekke timeplaner osv.. Utrolig irriterende! Da huseier sa at vi hadde det beste nettet Next Gentel kunne tilby, tror jeg nok han overdrev kraftig. Dette er rett og slett ikke holdbart..

Så over til mer gledelige ting. I dag har virkelig vært en av de beste dagene på lenge. Jeg hadde min aller første forelesning i det nye studiet mitt, jeg har brukt altfor masse penger på bøker, for så å bruke litt penger på litt nye klær, for så å få tilbringe mange timer med nydelige Marie som var kommet helt fra Hammerfest for å dra på kurs.

Studiet er ikke enkelt, og jeg innser at jeg må være mye flinkere enn hva jeg har vært tidligere på å følge med. Forhåpentligvis er det enklere nå enn tidligere, ettersom jeg ikke har hatt briller eller linser da. Jeg fikk i alle fall med meg det meste i dag, selv om jeg kanskje ikke forsto alt. Likevel tror jeg dette kan bli veldig spennende! Skal lese en haug med flotte bøker dette semesteret (blant andre A Midsummer Night’s Dream – Shakespeare, Hard Times – Charles Dickens, To The Lighthouse – Virginia Woolf, The Importance Of Being Earnest – Oscar Wilde, Gulliver’s Travels – Jonathan Swift og Frankenstein – Mary Shelley), og dette gleder jeg meg veldig til! Jeg har alltid vært glad i å lese, og selv om jeg tror at mye av det vi skal gjennom kan bli temmelig tungt lesestoff, så har jeg god tro på dette.

Skal også lære mye nytt, og forhåpentligvis spennende, om det engelske språket. ENG101: Engelsk Lingvistikk. Her tror jeg nok det er mye jeg kan slite med. Jeg har alltid vært ganske god i engelsk, men jeg har aldri tidligere interessert meg veldig for å analysere gramatikken, og jeg har ikke tenkt veldig mye på fonetikk og slike ting, så dette blir en utfordring. Men utfordringer tar vi på strak arm, også får vi bare håpe på det beste, eller hva?

Etter å ha vært sykemeldt i altfor mange måneder i fjor, er det utrolig godt å være tilbake i noe som kjennes som et normalt liv igjen. Jeg tviler på at alle dager blir like fantastiske som dagen i dag, det ville vært for mye forlangt, men jeg tror nok det kan bli mange tilnærmet like dager. Jeg har endelig noe fast å gå til igjen, og jeg får på den måten mer lyst til å gjøre andre produktive ting også. I dag sto jeg opp rundt 8, dro på skolen klokken 10, var der noen timer, dro hjem, spiste, dro ut på litt shopping, møtte Marie, spiste middag, og kom ikke hjem før klokken var nærmere halv 10 på kvelden. Jeg ELSKER å ikke føle at jeg på en måte er ”bundet” til leiligheten mer. For den følelsen er temmelig kvelende. Man får liksom ikke lyst til å gjøre stort annet enn å synes synd på seg selv..

Nå har jeg utsatt søvnen lenge nok. Første forelesning i morgen starter 09:15, og jeg har fortsatt ikke fått lest gjennom alt jeg skal, så jeg tenker jeg leser litt til, også slukker jeg lyset. God natt alle dere fine!

Today was great! I started my new studies at UIB, I spent a crazy amount of money on school books, bought some new clothes, and had an amazing afternoon with a good friend from back home. I’m thrilled to have started my new studies. There will definitely be some challenges, but I’m not afraid of taking them on!

The video is what I learned at UNI today…

10 bilder

I ren kjedsomhet har jeg bestemt meg for å plukke ut 10 random bilder fra arkivet mitt, for så å mimre litt rundt hvert enkelt av dem.

034Nylig kommet hjem fra et langt opphold i Afrika sammen med en haug herlige mennesker. Dette var da jeg gikk på folkehøgskole i Moss, og turen var magisk! 

_DSC4742Nettopp flyttet til Bergen, også hadde Maria en skoleoppgave hun måtte ta bilder til. Jeg ble med som moralsk støtte.SONY DSCVar og vandret rundt i Bergen sammen med noen av mine klassekamerater på NKF, og dette var utfallet. Et av de første bildene jeg virkelig har vært fornøyd med. Innstillingene kunne nok garantert vært bedre, men jeg føler det er et bilde med en historie.Fine menneskerFeiret bursdagsuke det året jeg fylte 22, og en av kveldene var satt av til de fine lagvenninnene mine <3Christine GuldbrandsenMitt første intervju med en kjendis. Christine Guldbrandsen var den heldige utvalgte. Vi møttes på Café Opera, snakket og drakk varm sjokolade.  a1Vinterlyd på Festplassen. Har alltid vært litt forelsket i Ben Adams, så da var det en herlig opplevelse å få se A1 i aksjon!IMG_0840Etter mye om og men, klarte jeg endelig å levere inn oppgaven min i Professional Broadcasting, og bacheloren var et faktum! 400514_10150507392072274_540967273_9436054_2015355319_nReiste til London med mine flatmates, husker denne helgen som helt magisk!
IMG_9466Tur til Spania med 26 fremmede gutter. Tror ikke det blir stort bedre enn det! 20120912-115619.jpgDen dagen vi fikk denne krabaten i hus er definitivt en av de beste dagene i mitt liv! Her har vi hatt han i noen uker, og han hadde funnet seg en favorittplass å slappe av på.

Regnværsbyen

Da er det på tide å vende snuten sørover igjen.

I morgen bærer det strake veien til Bergen. Først over fjellet til Alta, så fly til Oslo, for så endelig å sette seg på flyet fra Oslo til Bergen. Etter planen skal jeg være i Bergen ca halv 7 på kvelden, men med min flaks kommer jeg vel til å ende opp med å reise i fire dager..

For sjeldenhetsskyld er jeg nesten ferdig å pakke allerede, og klokken er ikke mer enn 00:45. Hvem skulle trodd? Vanligvis hastepakker jeg fem minutter før jeg skal dra.. For all del, jeg kommer sikkert til å løpe rundt som en gal i morgen tidlig, men jeg har i alle fall nesten kontroll på alt jeg ser i umiddelbar nærhet nå.

Nå må jeg bare vente på at brødbaksten skal bli ferdig. Pappa har nemlig vært så snill å bake brød til meg. Det eneste jeg må gjøre er å ta de ut av ovnen om en halvtimes tid. Skal bli godt å ta med litt hjemmebakt brød sørover. Jeg gidder liksom aldri å bake selv…

I’m going back to Bergen tomorrow. Hammerfest – Alta, Alta – Oslo, Oslo – Bergen. With my luck I’ll probably spend the next four days to get back, even though my plane tickets states that I’ll be in Bergen around 6:30 tomorrow afternoon. I’m actually nearly done packing, and it’s not even 1am here. Who would have thought??

Out with the old, in with the new

Da var nyttårsaften her, og alle statuser på Facebook dreier seg om hva som har vært og hva som skal komme. Kjærlighet

Personlig kan jeg ikke si at det har vært det beste året i livet mitt, mye på grunn av ryggproblemer og en sykemelding som føltes som om den aldri skulle ta slutt.

Likevel har jeg det mye bedre enn hva jeg har hatt det på noe som føles som veldig lenge. Som person føler jeg at jeg har vokst dette året. Jeg føler at jeg har blitt mer moden, og at jeg på en måte har kommet meg et skritt videre i livet. Livet mitt i Bergen er bra, og jeg gleder meg allerede veldig til å reise nedover igjen på fredag.

Tenk, om en ukes tid skal jeg tilbake til skolebenken. Denne gangen blir det et årsstudium i Engelsk, og jeg tror dette kan bli veldig gøy!

Dessuten har jeg mange ting jeg gleder meg veldig til i året som kommer. Konsert/konserter, reiser, innebandy, venner og masse mer. Dette skal bli et godt år!

2013 has come and gone, and I’m happy to say that even though it might not have been the best year of my life, it definitely wasn’t the worst. I’ve grown as a person, and I’m happy with how my life in Bergen is. In a weeks time I’ll be back in school to study English, and I can’t wait to start on that new adventure. Plus I’ve got a lot to look forward to in the months to come; Concerts, traveling, floorball, friends and so much more! I’m sure this will be a good year!

IMG_623

Happy New Year to all of you! 

The Naked Truth

La ut bilde på Facebook av dette i går, men jeg kan jo dele det med dere også. 1469934_10151794731572274_1716173723_n Det må sies at jeg er ikke ekstremt komfortabel med å legge ut usminkede bilder av meg selv, men jeg fikk plutselig bare veldig lyst til å sammenligne bilder som er tatt med en times mellomrom.

Greit nok lyset er litt annerledes, noe som sikkert bidrar til at huden min ser penere ut på etter-bildet, men man får jo likevel hovedtrekkene?

Perverts

Om det er noe som irriterer meg her i verden, så er det menn som tror at korte skjørt eller lave utringninger er en invitasjon til tafsing… 

Bare fordi vi har drukket litt og kanskje ikke har på oss fullt så mye klær som vi vanligvis har, betyr ikke dette at når vi står på dansegulvet og har det gøy med venninnene våre, så kan hvem som helst komme å gnikke seg opp mot oss…

Jeg går ikke på byen for å bli tafset på. Jeg går på byen for å ha det gøy med vennene mine. Når jeg står sammen med 4-5 venninner og 3-4 kompiser på dansegulvet, så er jeg egentlig mer enn fornøyd med de menneskene jeg allerede er med. Jeg trenger altså ikke en halvgammel, ekkel mann som prøver å gnikke seg opp mot meg…

Først ber jeg gjerne vedkommende om å flytte seg, det hjelper ikke. Jeg prøver så å snu meg helt bort for å ignorere han helt. Dette funker heller ikke… Når jeg så faktisk fysisk dytter vedkommende unna, burde han da virkelig ta et hint? Men neida.. Han fortsetter han!

Hva er det som gjør at menn tenker at dette er en ok oppførsel? Er det sminken vår? Er det klærne? Er det det faktum at vi har drukket alkohol? Slik jeg ser det, er ingen av disse tingene noe som skal oppfordre til at ekle menn skal få leve ut fantasiene sine..

Nå tror jeg at jeg skal slutte å skrive, før jeg skriver noe skikkelig frekt og slemt, som jeg kan komme på å angre på i morgen.

 

Lumbago

En av mine spesialiteter; rambling in the middle of the night.

Så, jeg var hos legen i går, og hun kom fram til at det som plager ryggen min er Lumbago. Personlig føler jeg at det høres ut som noe helt sinnsykt. Som om jeg skulle vært spedalsk eller noe? «Heldigvis» er det ikke fullt så ille;

«Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldnere tilfeller ha flere ukers varighet.»

Så sjansene for at jeg blir helt frisk er der, og forhåpentligvis tar ikke ting så altfor lang tid nå. Jeg har fått medisin, jeg har styrkende øvelser jeg skal gjøre, og jeg har en 11 dagers lang sykemelding foran meg.

Det tærer på kreftene å ha det vondt. Smertene i ryggen går fort utover humøret mitt. Jeg blir gjerne småsur eller trist uten egentlig å ha en god grunn. I tillegg er jeg sliten konstant. Jeg er trøtt og lei, og vil egentlig aller helst bare krype under dynen og bli der til alt er bra igjen…

Ting er så utrolig opp og ned med meg for tiden. Innimellom føler jeg at livet er helt flott. Andre ganger føles det som om alt bare faller sammen rundt meg. At jeg helst ikke skal vise meg svak for andre hjelper ikke akkurat på.

Som jeg nevnte i oppsummeringsinnlegget mitt (som fortsatt ikke er ferdig..) er 2013 året hvor jeg skal jobbe med selvtilliten min, og jeg har faktisk allerede begynt. Jeg har gode, tålmodige venner, som hjelper meg med oppbygningen kun ved å være til og ved å ikke gi meg opp selv om jeg til tider kan være verdens verste menneske å håndtere.

Jeg tror dette med selvtillitt har mye å si når det kommer til mine berg- og dalbane-dager. Jeg tror også at det at jeg er såpass bevisst akkurat dette har en betydning. Jeg tror jeg jobber meg framover i riktig retning. Det føles i alle fall sånn.

Hvem vet? Kanskje jeg, om noen måneder, kan se tilbake og tenke at, «Hei! Jeg klarte det! Jeg har endelig bygd opp den selvtilliten som kreves for å leve et fullkomment liv.»?

So, the doctor told me I have Lumbago. Luckily it’s curable, and hopefully I’ll be up and running in no time. I’ve started writing a summary for 2012, and in that summary I mentioned working on my low self-esteem. I now can brag about actually doing it. I’m on my way, and it feels good. Of course life is still a roller coaster and I still have a long way to go, but it’s starting to feel right, and I owe it all to my amazing and extremely patient friends. I love you guys!

2012

Vanligvis når jeg skriver oppsummeringsinnlegg, så er det et hovedfokus på bilder for å vise dere hvordan ting har vært.

I dette innlegget kommer jeg til å fokusere mer på tekst, fordi jeg føler det er viktig for min egen del at jeg prøver å sette ord på de tankene jeg sitter med. Dette vil altså ikke bli et helt vanlig oppsummeringsinnlegg, men mer en refleksjon over året som har gått kanskje?

Jeg startet året på verst tenkelige måte, med å ta farvel med et menneske som betydde, og fortsatt betyr, enormt mye for meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke alltid var like flink til å vise akkurat dette, og det er noe jeg angrer veldig på. Det er fortsatt tungt å gå forbi gangen inn til bestefars gamle leilighet. Jeg besøkte mormor og morfar et par ganger mens jeg var hjemme på juleferie, og jeg fikk føle litt på sorgen igjen med å se mot døren hans. Sorgen er der fortsatt kan man si, og jeg tror nok aldri den går helt over. Men heldigvis blir den lettere å bære med tiden.IMG_6046I januar skrev jeg også om hvordan jeg gikk inn i det nye året uten noen som helst form for nyttårsforsett, ganske enkelt fordi jeg ikke hadde nok tro på at jeg ville klare å utrette noe med meg selv.. Dette har jeg bestemt meg for å endre på. Jeg skal gå inn i 2013 med forsett om å bli et bedre menneske på én måte; Jeg skal lære meg å tro på meg selv. Det kommer til å bli vanskelig etter så mange år, men jeg skal virkelig prøve. Og tro det eller ei, jeg har faktisk allerede startet. Jeg har gode venner som hjelper meg når jeg trenger det, og selv om jeg ser at veien er lang, så ser jeg at den er mulig å gå.

Slutten av måneden bar preg av en opptur. Jeg leverte en oppgave jeg hadde slitt lenge med, jeg møtte en fyr jeg fort ble ganske så betatt av (Men han er egentlig en annen historie..), jeg shoppet i London, og alt var igrunn fint.

I februar reflekterte jeg over hvordan personligheten min er, og jeg kom fram til at barnsligheten min nok er noe jeg kommer til å holde på en stund framover. Og dette står jeg fortsatt for.

Februar var også måneden hvor fotointeressen min våknet litt igjen. Jeg startet med Photo Journalism på skolen og ble inspirert av en helt fantastisk lærer. Jeg tror han var den første som fikk meg til å delta i undervisningen uoppfordret iløpet av hele året, og det sier igrunn litt om hvor flink han faktisk var. Dessverre har interessen dabbet litt av igjen, men dette er noe jeg håper på å gjøre noe med etter hvert.

På en generell basis tror jeg at jeg kan kalle februar for en berg og dalbane. Jeg ble forferdelig betatt, og nok en gang ble hjertet mitt knust. Selvtillitten min fikk seg nok en knekk, og jeg måtte nok en gang begynne den møysommelige jobben det er å bygge den opp igjen. Heldigvis for meg har jeg fine venner som hjalp meg veldig, og også dere fine blogglesere som alltid kommer med de fineste kommentarene. Hva skulle jeg gjort uten dere? Det verste er jo at jeg aldri lærer. Jeg forelsker meg gang på gang, og hver gang går alt skeis. Jeg går vel egentlig bare og venter på at ting skal falle i biter igjen nå..

Mars startet jeg i Spania sammen med 26 ukjente gutter og to lærere. Man kan trygt si at det var et eventyr i seg selv. Jeg lærte meg nye ting om meg selv. Jeg lærte meg at jeg kan klare ganske mye om jeg bare tør å hoppe i det. Sånn som dette. Jeg hoppet ut i et lite eventyr med en haug fremmede gutter, og jeg kom meg ut av det levende.

Etter hvert som måneden turet og gikk bestemte jeg meg for å oppsummere livet i England litt, og dette gjorde jeg med å gi dere et lite innblikk i litt av hvert. Jeg snakket om hvordan selvtillitten min er høyere i England, hvordan jeg mener engelske penger er lekepenger i forhold til norske, hvordan engelsk mat er i forhold til norsk, osv…

Mars var også måneden for feiring. Jeg feiret St. Patrick’s day for første gang, og dette førte til at jeg ble kjent med noen av de nydeligste menneskene jeg noen gang har møtt. En hel haug med flotte jenter som jeg er utrolig glad for at har blitt en del av livet mitt!

Slutten av måneden kom, og jeg fikk besøk hjemmefra. Mamma, pappa, lillebror og lillesøster tok turen nedover, og det var utrolig godt å endelig se de igjen. De ble også med meg inn i starten av april, og vi reiste litt rundt til blant annet Isle of Wight.

Jeg var ikke helt på topp hele måneden. Jeg tenkte mye på at skoleåret nærmet seg slutten, og at jeg ikke helt visste hva jeg syntes om akkurat dette.

«I feel like I haven’t experienced everything I came here for. When I came here, I hoped for adventures. Maybe I even hoped for a little fairytale. A year of happiness. Instead I feel like it’s been a long struggle. Like I haven’t even seen the start of the adventure, and that the fairytale burned up before it was written.»

Jeg har fortsatt ikke funnet eventyret mitt. Det er vel en av de største drømmene jeg har. Jeg vil at livet skal bli et eventyr. En stor dose glede, eller rett og slett noe magisk…

Fortsettelse følger…