Oss bloggere lizzom

I dag dere, i dag kan jeg skrive et blogginnlegg som blir veldig bloggete på en måte.

For i dag har jeg nemlig vært på kafé sammen med andre bloggere. For noen dager siden sendte Maria meg en melding og sa at vi skulle møte Elizabeth Michelle, noe jeg selvfølgelig måtte være med på. Jeg har jo tross alt lest bloggen hennes en goood stund nå.

Og dere, hun var akkurat så koselig som jeg hadde sett for meg. The three of us hang faktisk sammen fra rundt halv 6 til rundt 9, og det var utrolig hyggelig. Noe som definitivt må gjenntas. (Jeg tror ikke du kan flytte herfra frøken..)

Som den elendige bloggeren jeg er, så hadde jeg selvfølgelig ikke med meg kamera. Dere får derfor nøye dere med et mobilbilde:

Ellers kan jeg nevne at One Direction kom ut med ny sang i dag; Live While We’re Young, og allerede mens jeg hørte den første gangen, visste jeg at dette kom til å være en av mine favorittsanger i tiden framover.

Nå er det konsert med One Direction på iTunes, og alle hjerter gleder seg!

Today I’ve met one of my favourite bloggers, Elizabeth Michelle. She was just as sweet and nice as I imagined, so that’s cool. And just in case you didn’t understand it by seeing the video, One Direction released their newest song today; Live While We’re Young. Needless to say, I love it!

Physical fatigue or muscle weakness and/or aches, is a direct term for the inability to exert force with one’s muscles to the degree that would be expected given the individual’s general physical fitness.

Dag én i Bergen er overstått, og man kan trygt si at jeg er sliten.

Vi startet med en rolig runde på byens kjøpesentre, og jeg fant absolutt ingenting av det jeg egentlig skulle ha.. Eller, jeg fikk kjøpt det paret med sko jeg planla, og jeg kjøpte nødvendige ting som f.eks shampo og balsam.

Etter shopperunden, som tilsammen faktisk varte i 6 timer, var det tilbake til Karens casa for å hente treningstøy og for å kjapt spise en brødskive med leverpostei (Ja, dere leste riktig. Jeg informerte dere nettopp om noe så unyttig og uinteressant som hva jeg hadde på brødskiven..), før vi igjen bega oss ut i Bergens gater. Denne gang for å finne Møhlenpris, Vitalitetssenteret og flotte innebandyspillere.

Vi fant alt vi lette etter og mere til. Etter en kjapp runde med klemmer og hallo, var det klart for trening. Og for å si det sånn, jeg er dårlig trent! Etter tre meter med løping var jeg utslitt… Ingenting gikk slik jeg ville, og jeg følte virkelig at det var på tide å legge kølla på hylla.

Nå etter en god dusj, er jeg litt mer optimistisk. Jeg vurderer ikke å pensjonere meg helt ennå, men jeg ser for meg at veien til kondisjon blir lang og vanskelig… Kryss fingre og tær for meg da dere!

My first day in Bergen has come to an end, and to say that I’m exhausted would be an understatment. I’ve been shopping for hours, and at the end of the day I had my first floorball practice in ages. I have the longest way ever to get in shape, but hopefully I’ll manage… Cross your fingers for me!

I <3 birthdays?

Vanligvis ville jeg sagt at jeg ELSKER oppmerksomheten jeg får på bursdagen min. Fra bursdagen min i 2009.

I år er jeg ikke så sikker.

Jeg har innsett at jeg snart er 24 år gammel, og jeg har egentlig ikke oppnått noe i livet ennå.. Hva har jeg å se tilbake på liksom? Jeg er halvveis til 48 og jeg føler jeg fortsatt mangler alt.

Forhåpentligvis er jeg i Bergen på bursdagen min i år da, så det kommer vel noe positivt ut av det hele. Jeg får treffe igjen gode venner som jeg savner veldig.

Uansett, tradisjon tro så må jeg jo nesten skrive en liten ønskeliste. Ikke at jeg pleier å få noe av det jeg faktisk ønsker meg, men det er nå en annen sak.. Jeg liker å ønske meg ting, og i år er ikke noe unntak selv om listen i år er bemerkelsesverdig mye kortere enn hva den vanligvis er.

• Dolce Gusto kaffemaskin.
• Konsertbilletter. Jeg vil jeg vil jeg VIL se One Direction i 2013!
• En ape som skal hete Bob Dylan eller et beltedyr som heter Justin Bieber
• Penger, fordi jeg snart er arbeidsledig, og dermed også snart blakk…
• Jobb og leilighet i Bergen <3

My birthday is coming up and usually I would be thrilled, but this year I’m actually a bit scared. I’m scared because I’ve realised that I’m turning 24 and I still haven’t accomplished anything with my life.

True to traditions I’ve set up a wish list, even though I practically never get anything of what I wish for. The list is unusually short this year though.

• Dolce Gusto coffee maschine
• Concert tickets to see One Direction in 2013
• A monkey that’s named Bob Dylan or an armadillo that’s named Justin Bieber
• Money because very soon I’ll be unemployed, and therefore broke as well.
• A job and an apartment in Bergen <3

Djiiz…

Jeg innser at å håpe på å finne noe å blogge om nå for tiden er ganske så lite sannsynlig.

Nesten to uker har gått siden forige innlegg, og jeg har fortsatt ingenting å si. Som jeg har sagt før, alt jeg gjør er å jobbe og å sove. Random bilde fra der jeg bor.

Jeg tenker mye på hva planene mine er framover. Jeg vil fortsatt skrive bok, selv om jeg ikke har skrevet så altfor mye iløpet av sommeren. Jeg håper på at hvis jeg klarer å få meg en litt mer stabil jobb, helst i Bergen, så vil det bli lettere å finne nok energi til å skrive. For tro meg, det krever faktisk en del av meg å ta fatt på det jeg prøver på.

Så om du eller noen du kjenner vet om en jobb jeg kan få i Bergen, og da gjerne også et sted å bo, så hadde jeg elsket deg/dere/han/henne (you get the picture..) til verdens ende og tilbake igjen.

Om jeg ikke finner meg en jobb i Bergen er det mye mulig at jeg blir her i Hammerfest en liten stund til. Kunne vært greit å spare opp litt penger, muligens kjøre opp og kanskje tilogmed kjøpe meg bil?

Ellers drømmer jeg mye for tiden. Jeg tar meg selv i å sitte og dagdrømme hele tiden. Som oftest er dagdrømmene så urealistiske som man bare kan få det. Men det er fint å drømme, det tar tankene mine litt bort fra alt jeg ikke har..

Hva annet kan jeg fortelle om hva som skjer i livet mitt? Hmm.. Jeg skriver en del på engelsk for tiden. Det er ikke boken min, men det er i alle fall skriving. Jeg ønsker å opprettholde det jeg har lært iløpet av året i England, og dermed kreves det at jeg faktisk bruker engelsken også. Visste dere at store deler av dagen tenker jeg faktisk på engelsk? Jeg drømmer som oftest også på engelsk for den saks skyld.

I’m a lousy blogger. It’s been almost two full weeks since my last post, and I still don’t have anything interesting to tell you. All I do is work and sleep, every single day.. I do a lot of thinking. Mostly about my plans for the future. I still want to write my book, even though I haven’t really written anything over the summer, but I will start soon, hopefully. I’m looking for a job and a place to live, preferably in Bergen, so if you have anything or know someone who do, I will love you forever. Other than that, I do a lot of unrealistic day dreaming. It keeps my mind off everything I don’t have…

Oppsummering: Juli

Nok en måned med lite blogging. Jeg føler liksom ikke at jeg har så mye å fortelle når det eneste jeg gjør er å jobbe og sove.. Men jeg skal i alle fall prøve å få fortalt dere litt om hva jeg har gjort den siste måneden da.

1 juli satte jeg mine ben på nord-norsk jord igjen. Jeg landet i Alta og lillebror hentet meg på flyplassen. Du vet du begynner å bli gammel når dine yngre søsken har lappen før deg..

De første dagene hjemme nøt jeg god, hjemmelaget mat. Sånn som mormors vaffler, pappas stekte torsk osv..

Jeg spilte litt fotball sammen med lillesøster, kusina mi, kjæresten hennes og denne lille karen her.

Så var jeg fotograf under Open Nordic Tournament og Tine Fotballskole.

Og så kom øyeblikket jeg hadde gruet meg til i lang lang tid.. Karakterene mine ble sluppet. Jeg har aldri vært så lettet i mitt liv!

Jeg var litt langt nede en periode, uten at jeg helt klarte å sette ord på hva det var jeg var jeg tenkte på.

Jeg fikk verdens fineste deksel i posten. Kjøpt på Ebay, og jeg elsker det!

Jeg har drømt om konserter. Noe jeg for den saks skyld fortsatt gjør. Jeg ville virkelig vært verdens mest lykkelige jente, om jeg fikk dratt på konsert med One Direction!

Jeg har besøkt kirkegården et par ganger. Sist for å sette ut blomster til fine besteforeldre. <3

Jeg har vært på Peppes med gode venner og mimret om gamledager. Ledd av nyere dager og rett og slett hatt det gøy.

Vi har også hatt spillkveld, og det var koselig.

Jeg har tilbragt litt av tiden min sammen med verdens fineste gutt.

Eli-Ann og jeg forelsket oss nesten litt i en kjekk fyr som var innom butikken her en dag, så vi satte inn en “kontaktannonse” i Finnmark Dagblad. Ingen respons hittill dessverre.

Og så dere, så fikk vi valp i hus! Verdens fineste lille Sussebass!

A summary of July. Not the most eventfull month, but it’s been okay.

Those good memories!

Nå som jeg endelig føler meg helt ferdig, tenker jeg det er på tide å dra fram de gode opplevelsene.

Man kan trygt si at året i England har vært begivenhetsrikt. Jeg har opplevd både opp og nedturer, og jeg har mange minner med meg hjem i bagasjen. Noen fantastisk positive, noen not so much.

Hvis jeg skal trekke fram noen ting jeg kanskje kommer til å huske ekstra godt, så må det være;

• Tur til Spania med 26 gutter jeg ikke kjente og to lærere. Turen var en fantastisk opplevelse, og jeg ble kjent med noen flotte gutter!
• Warner Bros Studio Tour – The Making of Harry Potter. Veronica og jeg dro sammen til London for å besøke det magiske settet der bøkene om Harry Potter ble gjort om til film. Det var AMAZING!
• England – Sverige. I første semester dro jeg til Wembley Stadium sammen med en buss full av mennesker jeg ikke kjente for å se England møte Sverige for en vennlig treningskamp. Man kan si jeg er glad for at jeg ble med, for der ble jeg nemlig kjent med søteste Terri, og en håndfull, og litt til, andre mennesker.
• Bournemouth en solskinnsdag i mai. Ganske enkelt fordi jeg hadde det KJEMPEFINT sammen med noen helt ubeskrivelig nydelige mennesker!
• Shopping i London, og den påfølgende helgen. Enkelt og greit, dette var en GOD periode.
• Alle turene i parken med fineste Rebekka. Vi brukte parkturene våre som terapi.
• Begynnelsen av påskeferien. Familien kom på besøk og alt var kjempekoselig med blant annet tur til Isle of Wight og Marwell Zoo.
• Amsterdamned 2012. Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å se igjen jentene mine, og for den saks skyld hvor godt det var å få spille innebandy igjen!

For å unngå at dette innlegget blir altfor langt, legger jeg heller inn noen bilder nå, så kan dere jo heller se de fine opplevelsene.

My year in England has been blessed with many good memories. These are just some of them.

 

Confusion, sadness, anger, everything…

Jeg vet ingenting lengre..

Jeg vet ikke hvorfor jeg har det sånn som jeg har det, og jeg vet i alle fall ikke hva jeg kan gjøre for å endre på ting.

Jeg går rundt og kjenner på en stor blanding av tristhet, forvirring, sinne og sikkert diverse andre følelser også. Alt på en gang. Jeg vet ikke hvorfor jeg er trist. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sint. Jeg vet ikke hvorfor, eller for den saks skyld, hva jeg er forvirret for. Og jeg kan ikke engang sette ord på alt annet som svirrer rundt oppi hodet mitt for tiden.

Jeg har mye jeg må gjøre, men jeg utsetter alt. Jeg vil liksom helst bare krølle meg sammen i sengen og bli værende der. Jeg trenger noe som kan take my mind off things..

I’m walking around in a state of mind that I can’t really explain. I’m feeling sad, angry, confused, and even some feelings that I can’t put in words what are, all at once. I feel low, and I don’t know why. I have so much to do, but I keep pushing everything away from me. I just want to curl up in my bed and stay there. I guess I need something to distract me..

Open Nordic Tournament 2012

De siste dagene har jeg vært opptatt med fotografering fra tidlig til sent.

Onsdag jobbet jeg fra halv 8 om morgenen til 3, før jeg etter det dro rett til Breidablikk for å ta bilder under Open Nordic Tournament. Der har jeg også tilbragt store deler av både onsdag og torsdag, så jeg har egentlig ikke så veldig mye nytt og spennende å fortelle dere.

Finværet har endelig kommet til Hammerfest, og jeg håper virkelig det har kommet for å bli. Jeg liker å innbille meg at jeg faktisk fikk litt farge i ansiktet i går, men det er sikkert bare fantasien min som spiller meg et puss.

Ja, også skal jeg se gudsønnen min igjen i dag etter evig lang tid, og det gleder jeg meg til!

I’ve taken photos at Open Nordic Tournament this week, but other than that my life has been pretty uneventful.

 

 

Hjemme, jobb og tanker

Det er godt å være hjemme dere. Godt å spise ordentlig mat. Godt å se familie, Godt å se venner. Godt å endelig tjene penger igjen.

Jeg har hatt min første arbeidshelg på lang tid, og selv om jeg nå er ubeskrivelig trøtt, så er det godt å vite at jeg endelig har tjent litt penger.

Jeg besøkte mormor den dagen jeg kom hjem, og jeg sier dere det at jeg har savnet henne ubeskrivelig mye! Mormor har alltid vært et av de viktigste menneskene i livet mitt, så da jeg endelig fikk se henne igjen var jeg rett og slett helt fantastisk lykkelig!

Folk spør meg hele tiden om det er godt å være hjemme, og det må jeg jo ærlig talt si at det er. Det er deilig å ikke bo i et hus fylt med rotter, mugg, sopp og det som verre er.. Det er godt å være med familien min som jeg er så glad i!

Men samtidig har jeg nå begynt å kjenne litt på savnet også. Jeg savner de mange fine menneskene jeg ble kjent med iløpet av året. Enkelte av de kommer jeg nok aldri til å se igjen heller. Heldigvis vet jeg at de aller fineste av dem alle er folk jeg kommer til å møte. Anna for eksempel, bor i Bergen. Jeg planlegger fortsatt å flytte til Bergen om noen måneder.

Landskapet i England er så annerledes enn det her i Norge. I Southampton er det så mange fine parker man kan gå tur i. Her i Hammerfest har vi ikke slike ting. Heldigvis har vi fantastisk natur her og. Vi har fine fjell, og jeg er heldig som bor rett ved siden av noen.

En ting jeg savner er å snakke engelsk hver dag. Jeg kompenserer med å skrive mye på det fine språket. Både på Instagram, Facebook og innimellom også på Twitter. Jeg liker engelsk, og jeg har vel egentlig alltid likt det. Her om dagen lastet jeg ned Kindle til mobilen min, og nå leser jeg Harry Potter, for sikkert tusende gang, på engelsk.

Men dere, all in all, jeg er glad for å være hjemme!

In English:
It’s good to be home! It’s good to se my family and friends. It’s good to finally earn my own living again. It’s good to eat proper food, instead of all the junkfood I’ve been eating back in England.

People keep asking me if I think it’s good to be home, and I must honestly say that; Yes, it is! It’s good not to be living in a house full of rats, mould and fungus. But still I feel a bit deprived. I miss my lovely friends, and I am extremely happy that I know I’ll see at least a fair amount of them again.

I miss the landscape in England. All of Southamptons lovely parks and roads. Luckily I live close by the mountains here, so I’ll probably survive.

One thing I do miss a lot, is speaking English! I love the language, and I try and compensate by writing quite a bit both in Instagram, Facebook and even sometimes Twitter. I’ve even downloaded Kindle to my Iphone, and I’m currently reading Harry Potter again, for good knows what time, in English.

But all in all, I’m glad to be home!

The End!

Dagen nærmer seg nå dere. Dagen da jeg skal få reise hjem! 

I går bestilte jeg ikke bare én flybillett. Jeg bestilte faktisk tre. Jeg bestilte også en busstur og et hotellopphold. Sånn går det når man er sent ute med slike ting. Det ble både kostbart og tidkrevende..

Jeg reiser altså fra Southampton klokken 03:50 natt til lørdag, og setter bena mine på norsk jord en gang rundt 12 lørdag formiddag. Jeg kan heldigvis sjekke inn på hotellet ganske kjapt, og får så tatt meg en tur inn til Oslo for å få tiden til å gå litt. Hva jeg skal gjøre mens jeg er der er ikke helt bestemt ennå. Jeg håper på å treffe i alle fall én jeg har savnet masse, men det gjør meg ingenting om jeg treffer flere for å si det sånn.

Søndag morgen klokken 09:00 blir jeg med Norwegian opp til Tromsø, hvor jeg skal vente på at SAS skal ta meg med til Alta. Og i Alta kommer min fine familie og henter meg (Og forhåpentligvis spanderer middag på meg?), før vi endelig kan kjøre hjem til Hammerfest!

Både bloggen og blogglesing har vært nedprioritert en stund nå. Jeg har en haug med blogginnlegg å lese på Bloglovin, og det kommer jeg nok til etter hvert. Men jeg skal ikke love at jeg plutselig blir superflink å blogge, for da kommer jeg bare til å miste all lyst til å skrive. Jeg er veldig stresset for tiden, har masse som skal gjøres, og lite tid å gjøre alt på, men jeg skal i alle fall love dere å vise litt flere bilder fra Amsterdam, og muligens også et par fra mitt korte besøk i Bergen.

Ha en fin dag da flotte mennesker!