New Beginnings

Først må jeg si at det virkelig har sine baksider å dele internett med 8 andre mennesker. Nettet blir treigt, og eller virker ikke i det hele tatt, og dermed sitter man her uten sjanse til å sjekke timeplaner osv.. Utrolig irriterende! Da huseier sa at vi hadde det beste nettet Next Gentel kunne tilby, tror jeg nok han overdrev kraftig. Dette er rett og slett ikke holdbart..

Så over til mer gledelige ting. I dag har virkelig vært en av de beste dagene på lenge. Jeg hadde min aller første forelesning i det nye studiet mitt, jeg har brukt altfor masse penger på bøker, for så å bruke litt penger på litt nye klær, for så å få tilbringe mange timer med nydelige Marie som var kommet helt fra Hammerfest for å dra på kurs.

Studiet er ikke enkelt, og jeg innser at jeg må være mye flinkere enn hva jeg har vært tidligere på å følge med. Forhåpentligvis er det enklere nå enn tidligere, ettersom jeg ikke har hatt briller eller linser da. Jeg fikk i alle fall med meg det meste i dag, selv om jeg kanskje ikke forsto alt. Likevel tror jeg dette kan bli veldig spennende! Skal lese en haug med flotte bøker dette semesteret (blant andre A Midsummer Night’s Dream – Shakespeare, Hard Times – Charles Dickens, To The Lighthouse – Virginia Woolf, The Importance Of Being Earnest – Oscar Wilde, Gulliver’s Travels – Jonathan Swift og Frankenstein – Mary Shelley), og dette gleder jeg meg veldig til! Jeg har alltid vært glad i å lese, og selv om jeg tror at mye av det vi skal gjennom kan bli temmelig tungt lesestoff, så har jeg god tro på dette.

Skal også lære mye nytt, og forhåpentligvis spennende, om det engelske språket. ENG101: Engelsk Lingvistikk. Her tror jeg nok det er mye jeg kan slite med. Jeg har alltid vært ganske god i engelsk, men jeg har aldri tidligere interessert meg veldig for å analysere gramatikken, og jeg har ikke tenkt veldig mye på fonetikk og slike ting, så dette blir en utfordring. Men utfordringer tar vi på strak arm, også får vi bare håpe på det beste, eller hva?

Etter å ha vært sykemeldt i altfor mange måneder i fjor, er det utrolig godt å være tilbake i noe som kjennes som et normalt liv igjen. Jeg tviler på at alle dager blir like fantastiske som dagen i dag, det ville vært for mye forlangt, men jeg tror nok det kan bli mange tilnærmet like dager. Jeg har endelig noe fast å gå til igjen, og jeg får på den måten mer lyst til å gjøre andre produktive ting også. I dag sto jeg opp rundt 8, dro på skolen klokken 10, var der noen timer, dro hjem, spiste, dro ut på litt shopping, møtte Marie, spiste middag, og kom ikke hjem før klokken var nærmere halv 10 på kvelden. Jeg ELSKER å ikke føle at jeg på en måte er ”bundet” til leiligheten mer. For den følelsen er temmelig kvelende. Man får liksom ikke lyst til å gjøre stort annet enn å synes synd på seg selv..

Nå har jeg utsatt søvnen lenge nok. Første forelesning i morgen starter 09:15, og jeg har fortsatt ikke fått lest gjennom alt jeg skal, så jeg tenker jeg leser litt til, også slukker jeg lyset. God natt alle dere fine!

Today was great! I started my new studies at UIB, I spent a crazy amount of money on school books, bought some new clothes, and had an amazing afternoon with a good friend from back home. I’m thrilled to have started my new studies. There will definitely be some challenges, but I’m not afraid of taking them on!

The video is what I learned at UNI today…

2012

Vanligvis når jeg skriver oppsummeringsinnlegg, så er det et hovedfokus på bilder for å vise dere hvordan ting har vært.

I dette innlegget kommer jeg til å fokusere mer på tekst, fordi jeg føler det er viktig for min egen del at jeg prøver å sette ord på de tankene jeg sitter med. Dette vil altså ikke bli et helt vanlig oppsummeringsinnlegg, men mer en refleksjon over året som har gått kanskje?

Jeg startet året på verst tenkelige måte, med å ta farvel med et menneske som betydde, og fortsatt betyr, enormt mye for meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke alltid var like flink til å vise akkurat dette, og det er noe jeg angrer veldig på. Det er fortsatt tungt å gå forbi gangen inn til bestefars gamle leilighet. Jeg besøkte mormor og morfar et par ganger mens jeg var hjemme på juleferie, og jeg fikk føle litt på sorgen igjen med å se mot døren hans. Sorgen er der fortsatt kan man si, og jeg tror nok aldri den går helt over. Men heldigvis blir den lettere å bære med tiden.IMG_6046I januar skrev jeg også om hvordan jeg gikk inn i det nye året uten noen som helst form for nyttårsforsett, ganske enkelt fordi jeg ikke hadde nok tro på at jeg ville klare å utrette noe med meg selv.. Dette har jeg bestemt meg for å endre på. Jeg skal gå inn i 2013 med forsett om å bli et bedre menneske på én måte; Jeg skal lære meg å tro på meg selv. Det kommer til å bli vanskelig etter så mange år, men jeg skal virkelig prøve. Og tro det eller ei, jeg har faktisk allerede startet. Jeg har gode venner som hjelper meg når jeg trenger det, og selv om jeg ser at veien er lang, så ser jeg at den er mulig å gå.

Slutten av måneden bar preg av en opptur. Jeg leverte en oppgave jeg hadde slitt lenge med, jeg møtte en fyr jeg fort ble ganske så betatt av (Men han er egentlig en annen historie..), jeg shoppet i London, og alt var igrunn fint.

I februar reflekterte jeg over hvordan personligheten min er, og jeg kom fram til at barnsligheten min nok er noe jeg kommer til å holde på en stund framover. Og dette står jeg fortsatt for.

Februar var også måneden hvor fotointeressen min våknet litt igjen. Jeg startet med Photo Journalism på skolen og ble inspirert av en helt fantastisk lærer. Jeg tror han var den første som fikk meg til å delta i undervisningen uoppfordret iløpet av hele året, og det sier igrunn litt om hvor flink han faktisk var. Dessverre har interessen dabbet litt av igjen, men dette er noe jeg håper på å gjøre noe med etter hvert.

På en generell basis tror jeg at jeg kan kalle februar for en berg og dalbane. Jeg ble forferdelig betatt, og nok en gang ble hjertet mitt knust. Selvtillitten min fikk seg nok en knekk, og jeg måtte nok en gang begynne den møysommelige jobben det er å bygge den opp igjen. Heldigvis for meg har jeg fine venner som hjalp meg veldig, og også dere fine blogglesere som alltid kommer med de fineste kommentarene. Hva skulle jeg gjort uten dere? Det verste er jo at jeg aldri lærer. Jeg forelsker meg gang på gang, og hver gang går alt skeis. Jeg går vel egentlig bare og venter på at ting skal falle i biter igjen nå..

Mars startet jeg i Spania sammen med 26 ukjente gutter og to lærere. Man kan trygt si at det var et eventyr i seg selv. Jeg lærte meg nye ting om meg selv. Jeg lærte meg at jeg kan klare ganske mye om jeg bare tør å hoppe i det. Sånn som dette. Jeg hoppet ut i et lite eventyr med en haug fremmede gutter, og jeg kom meg ut av det levende.

Etter hvert som måneden turet og gikk bestemte jeg meg for å oppsummere livet i England litt, og dette gjorde jeg med å gi dere et lite innblikk i litt av hvert. Jeg snakket om hvordan selvtillitten min er høyere i England, hvordan jeg mener engelske penger er lekepenger i forhold til norske, hvordan engelsk mat er i forhold til norsk, osv…

Mars var også måneden for feiring. Jeg feiret St. Patrick’s day for første gang, og dette førte til at jeg ble kjent med noen av de nydeligste menneskene jeg noen gang har møtt. En hel haug med flotte jenter som jeg er utrolig glad for at har blitt en del av livet mitt!

Slutten av måneden kom, og jeg fikk besøk hjemmefra. Mamma, pappa, lillebror og lillesøster tok turen nedover, og det var utrolig godt å endelig se de igjen. De ble også med meg inn i starten av april, og vi reiste litt rundt til blant annet Isle of Wight.

Jeg var ikke helt på topp hele måneden. Jeg tenkte mye på at skoleåret nærmet seg slutten, og at jeg ikke helt visste hva jeg syntes om akkurat dette.

«I feel like I haven’t experienced everything I came here for. When I came here, I hoped for adventures. Maybe I even hoped for a little fairytale. A year of happiness. Instead I feel like it’s been a long struggle. Like I haven’t even seen the start of the adventure, and that the fairytale burned up before it was written.»

Jeg har fortsatt ikke funnet eventyret mitt. Det er vel en av de største drømmene jeg har. Jeg vil at livet skal bli et eventyr. En stor dose glede, eller rett og slett noe magisk…

Fortsettelse følger…

A year is the orbital period of the Earth moving around the Sun.

Et år.

Et år og tre dager siden siste gang jeg så bestefar. Det er rart å tenke på. Året har gått så utrolig fort. Først var det 6 hektiske måneder i England, jeg jobbet meg gjennom sommeren, og i september flyttet jeg endelig tilbake til Bergen.

IMG_6439Plutselig har 12 måneder gått, og jeg står foran nok en jul uten bestefar. I fjor gikk egentlig hele julen med til sorgen. På julaften i fjor fikk vi vite at det ikke var mer legene kunne gjøre for han, tre dager senere var han borte. I år har jeg bestemt meg for heller å feire både hans minne, og også andre kjære som har gått bort. Pinnekjøttet første juledag kommer til å smake ekstra godt, bare fordi jeg vet at dette var en tradisjon bestefar satte stor pris på.

De siste månedene har jeg vært utrolig dårlig på å blogge, og jeg kan dessverre ikke love dere at jeg skal bli noe flinkere heller. MEN jeg kan love dere en årsoppsummering. Året har vært begivenhetsrikt, så jeg har masse å skrive om!

Technically my second christmas without my grandfather. He died on the 27th of December 2011, but he was in a coma for several days before that. Last year’s christmas was a christmas of mourning. I’ve promised myself that this year will be a christmas to celebrate and remember both him and other loved ones that aren’t with us anymore.

For the past few months, I’ve been a lousy blogger. I can’t promise that I’ll update more frequently in the future, but at least I can promise you a summary of the year. The past year has been eventful, and I know I have a lot to share with you.

Limt

Akkurat nå har jeg det igrunn veldig bra dere.

Det fine kollektivet vårt fungerer igrunn utmerket. Jeg stortrives sammen med Robin, Ole, Sondre, Marie, Maja, Siri og Aurora. Jeg har tilogmed fått meg fast publikum på alle innebandykampene mine. Det blir vel ikke bedre enn det?

Jeg har ENDELIG, etter mye strev, klart å ordne meg skattekort. Nå venter jeg egentlig bare på at det skal komme i posten så jeg kan slippe unna 50% skatt i desember måned også.

Jeg har klart å bli litt limt, men det føler jeg er noe jeg heller diskuterer på en litt mer privat basis. Men la oss bare si at det er koselig og at jeg føler meg glad for tiden.

Det eneste kjipe jeg kommer på i forbifarten er at jeg ikke kom meg til England for graduation. Jeg måtte innse at slaget var tapt. Økonomien seiret, og jeg ble rett og slett sittende hjemme i Bergen. Heldigvis har jeg blitt kjent med litt nye mennesker de siste dagene, så det kompenserer i det minste litt.

I’m feeling good these days. I love my flatmates, I’m sort of glued and I’m feeling good. The only thing I’m not all that happy about is the fact that I had to cancel my trip to England for graduation…

Nyhetsoppdatering?

Okei, jeg har tenkt og tenkt og tenkt og tenkt på hva jeg skal skrive, og har egentlig ikke kommet opp med noe spennende…

MEN jeg skal oppdatere dere litt på hva som foregår i livet mitt. Først og fremst stortrives jeg i min nye jobb. Jeg jobber «bare» på bensinstasjon, men dette er egentlig et yrke som er midt i blinken for meg akkurat nå. Jeg får all den tiden jeg trenger til å skrive boken min, noe jeg innser at jeg trenger. Det går ubeskrivelig sakte framover.. Og jeg får tid til å spille innebandy. Jeg er nemlig ikke helt klar for å gi opp det ennå.

I går skypet jeg med mamma, og da også med Sussebass! Og dere kan tro han har blitt stor! Jeg er sikker på at han er dobbelt så stor som da jeg dro for to måneder siden.. Savnet er fortsatt like stort, så jeg håper virkelig jeg får dratt hjem til jul!

Så til den beste nyheten av alle! For i underkant av en uke siden, fikk jeg vite at One Direction skal til Norge i mai. Billettene ble lagt ut for salg klokken 09:00 i går, og gjett hvem som var så heldig å faktisk få tak i billetter!!! Jeg er fortsatt i ekstase, og jeg gleder meg virkelig som et lite barn på julaften. Eller for den saks skyld, meg selv på julaften… Så man kan trygt si jeg gleder meg.

I dag overtok jeg nøklene til det nye kollektivet jeg skal flytte inn i. Jeg er fullstendig klar over at det ikke går overens med min plan om ikke å bo i kollektiv lengre, men det var liksom enten det eller å bli boende sammen med Karen for evig tid. Det er begrenset hvor lenge jeg kan bo i en koffert. Derfor flytter jeg nå inn i nyoppusset kollektiv, og jeg skal selvfølgelig vise dere hvordan jeg bor etter hvert. Jeg må bare bli rik nok til å skaffe meg møbler først…

Ellers har jeg vel egentlig ingenting spesielt å fortelle..

Nothing major happening in my life… I love my job, I got an apartment, and I’m going to see One Direction in Oslo in May next year. Can’t wait for that by the way!

Oppsummering: August OG september

Jeg innså nettopp at jeg faktisk glemte å oppsummere august måned, og nå er vi allerede kommet til tiende oktober, og jeg har ikke oppsummert september heller..

Jeg begynner å kjenne at bloggingen ikke interesserer meg så veldig lengre. Jeg tror jeg skal prøve å holde det gående ut året, så får vi se hvor interessert jeg er i å fortsette etter nyttår. Jeg mener, hva er vitsen når jeg skriver to ganger i måneden liksom? Ikke har jeg motivasjon til å skrive bok for tiden, og ikke har jeg motivasjon til å blogge. Det blir for dumt å ha en blogg bare for å ha den..

Anyway… Det blir en veldig kjapp oppdatering av månedene denne gangen;

August:
På en generell basis gikk mesteparten av tiden min i august til å jobbe og til å kose med sussebass. Men heldigvis kan jeg legge inn litt flere ting enn bare det, for hvis ikke ville ikke akkurat livet mitt vært veldig innholdsrikt..

På starten av måneden var jeg, pappa og den lille isbjørnen min på besøk hos pappas tante i Snefjord. På veien over fjellet møtte vi en bil som hadde kjørt av veien og havnet på taket. Det var ikke et pent syn for å si det sånn.

Jeg manglet skrivelyst, og det klagde jeg høylytt om. Jeg gikk litt turer rundtomkring, og jeg drømte om et bedre liv.

Så delte jeg selvfølgelig ønskelisten min med verden. For hva er vel høstmånedene uten en Linn Marit som maser om bursdagen sin?

Ellers presterte jeg å ikke blogge mer enn akkurat det i august, og derfor slenger jeg bare med et par bilder fra Instagram…

Så kom September og jeg gledet meg veldig til å reise til Bergen. De første dagene gikk med til jobbing, jobbing og mere jobbing.

Så kom endelig dagen da jeg kunne reise, og jeg har aldri før syntes at det var så tungt å si adjø til noen.. Sussebass ble forlatt med mascaraflekker i pelsen, og det virket som om tårene ikke ville ta noen ende..

Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å være tilbake i favorittbyen min. Og hvor godt det var å spille innebandy igjen, til tross for stølhet utav en annen verden…

Jeg var på bloggdate med Maria og Elizabeth Michelle, noe som var veldig hyggelig.

Og så kom endelig bursdagen som jeg hadde ventet så lenge på! 21+3 år dere..

Ja, også ble jeg syk..

Og det var igrunn alt vi hadde tid til i dag.. Nå skal jeg på trening, og jeg er allerede sent ute..

 

Oppsummering: Juli

Nok en måned med lite blogging. Jeg føler liksom ikke at jeg har så mye å fortelle når det eneste jeg gjør er å jobbe og sove.. Men jeg skal i alle fall prøve å få fortalt dere litt om hva jeg har gjort den siste måneden da.

1 juli satte jeg mine ben på nord-norsk jord igjen. Jeg landet i Alta og lillebror hentet meg på flyplassen. Du vet du begynner å bli gammel når dine yngre søsken har lappen før deg..

De første dagene hjemme nøt jeg god, hjemmelaget mat. Sånn som mormors vaffler, pappas stekte torsk osv..

Jeg spilte litt fotball sammen med lillesøster, kusina mi, kjæresten hennes og denne lille karen her.

Så var jeg fotograf under Open Nordic Tournament og Tine Fotballskole.

Og så kom øyeblikket jeg hadde gruet meg til i lang lang tid.. Karakterene mine ble sluppet. Jeg har aldri vært så lettet i mitt liv!

Jeg var litt langt nede en periode, uten at jeg helt klarte å sette ord på hva det var jeg var jeg tenkte på.

Jeg fikk verdens fineste deksel i posten. Kjøpt på Ebay, og jeg elsker det!

Jeg har drømt om konserter. Noe jeg for den saks skyld fortsatt gjør. Jeg ville virkelig vært verdens mest lykkelige jente, om jeg fikk dratt på konsert med One Direction!

Jeg har besøkt kirkegården et par ganger. Sist for å sette ut blomster til fine besteforeldre. <3

Jeg har vært på Peppes med gode venner og mimret om gamledager. Ledd av nyere dager og rett og slett hatt det gøy.

Vi har også hatt spillkveld, og det var koselig.

Jeg har tilbragt litt av tiden min sammen med verdens fineste gutt.

Eli-Ann og jeg forelsket oss nesten litt i en kjekk fyr som var innom butikken her en dag, så vi satte inn en «kontaktannonse» i Finnmark Dagblad. Ingen respons hittill dessverre.

Og så dere, så fikk vi valp i hus! Verdens fineste lille Sussebass!

A summary of July. Not the most eventfull month, but it’s been okay.

Those good memories!

Nå som jeg endelig føler meg helt ferdig, tenker jeg det er på tide å dra fram de gode opplevelsene.

Man kan trygt si at året i England har vært begivenhetsrikt. Jeg har opplevd både opp og nedturer, og jeg har mange minner med meg hjem i bagasjen. Noen fantastisk positive, noen not so much.

Hvis jeg skal trekke fram noen ting jeg kanskje kommer til å huske ekstra godt, så må det være;

  • Tur til Spania med 26 gutter jeg ikke kjente og to lærere. Turen var en fantastisk opplevelse, og jeg ble kjent med noen flotte gutter!
  • Warner Bros Studio Tour – The Making of Harry Potter. Veronica og jeg dro sammen til London for å besøke det magiske settet der bøkene om Harry Potter ble gjort om til film. Det var AMAZING!
  • England – Sverige. I første semester dro jeg til Wembley Stadium sammen med en buss full av mennesker jeg ikke kjente for å se England møte Sverige for en vennlig treningskamp. Man kan si jeg er glad for at jeg ble med, for der ble jeg nemlig kjent med søteste Terri, og en håndfull, og litt til, andre mennesker.
  • Bournemouth en solskinnsdag i mai. Ganske enkelt fordi jeg hadde det KJEMPEFINT sammen med noen helt ubeskrivelig nydelige mennesker!
  • Shopping i London, og den påfølgende helgen. Enkelt og greit, dette var en GOD periode.
  • Alle turene i parken med fineste Rebekka. Vi brukte parkturene våre som terapi.
  • Begynnelsen av påskeferien. Familien kom på besøk og alt var kjempekoselig med blant annet tur til Isle of Wight og Marwell Zoo.
  • Amsterdamned 2012. Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å se igjen jentene mine, og for den saks skyld hvor godt det var å få spille innebandy igjen!

For å unngå at dette innlegget blir altfor langt, legger jeg heller inn noen bilder nå, så kan dere jo heller se de fine opplevelsene.

My year in England has been blessed with many good memories. These are just some of them.

 

Oppsummering: Juni

Herlighet jeg er dårlig på å blogge altså.. Først skal jeg nå skrive oppsummeringsinnlegget for juni, selv om det ikke akkurat blir lang, og så skal jeg jammen skrive enda et blogginnlegg, bare sånn for the fun of it liksom.

(For å gjøre innlegget litt «fyldigere» henter jeg litt bilder fra Instagram også. Ganske enkelt fordi det er der jeg er mest aktiv for tiden.)

I starten av juni fikk jeg min aller første 1D-imagine, og det syntes jeg var stor stas. Så stas at jeg bare må dra det fram nok en gang. Ja, jeg er fullstendig klar over hvor utrolig barnslig jeg er med min «besettelse» av One Direction, men vet dere hva? Jeg bryr meg ikke. Vil jeg være barnslig, så er jeg barnslig. Enkelt og greit.

I juni fortalte jeg dere også om mine fine reiser og opplevelser sammen med fine mennesker. Jeg fortalte dere blant annet om en tur til Winchester, en tur til Bournemouth og happy celebrations!

Jeg delte tankene mine rundt temaet; Ferdig i England. Jeg har fortsatt ganske mange tanker om akkurat dette, så det kan være jeg skriver flere innlegg. Da om hvordan jeg har det etter å ha forlatt Southampton og tonnevis med fantastiske mennesker.

Høydepunktet i juni var definitivt en tur til Amsterdam med noen av de fineste menneskene jeg vet om! Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg lovet dere innlegg om turen, også skrev jeg de aldri..

Og så dere, så innså jeg endelig hva jeg ønsker å gjøre med livet mitt framover. I alle fall for det neste året eller noe sånt. Jeg vil skrive en bok, og jeg er så glad for alle de fine kommentarene jeg har fått både her på bloggen, på twitter, på facebook og in person. Dere er fine mennesker alle sammen!

Så reiste jeg endelig hjem til Norge. Litt vemodig var det selvfølgelig. Det er alltid kjipt å si adjø. Men samtidig var det godt. Jeg er tross alt hjemme, og jeg har allerede møtt MANGE mennesker som det er vært godt å se igjen.

Og så litt random bilder fra Instagram:

Jeg kunne ikke flytte fra England uten å ha kjøpt meg et flagg (eller to..)

Winchester Cathedral.

Verdens beste Karen kom på besøk!

Jeg ble kjent med nye, fine mennesker. Tim hadde forresten bursdag her om dagen, han har lyst til å komme til Norge for å se nordlyset.

Månedens beste innkjøp. Jeg har allerede sett den tre eller fire ganger.

Jeg oppdaget en ny cider, og jeg lurer fortsatt på om denne er å finne i Norge. (Jeg synes forresten det er veldig morsomt å se forskjellen på kvaliteten til bildene. De mest pixlete og skurrete er tatt med min HTC et eller annet. De finere og bedre er tatt med min nye Iphone 4S.

Jeg fikk et kjærkomment gjennsyn med den fineste byen jeg vet om; Bergen!

Amsterdam er nydelig!

Fineste Linn Helen som jeg savner veldig!

Karen og jeg klarte faktisk å komme oss hjem til Norge igjen nesten helt uten hjelp!

Nok et bilde av fine Bergen.

Frappuchino i Amsterdam.

Fine Anna på toget tilbake til Southampton.

Vi prøvde hatter på Debenhams.

Jeg kommer virkelig til å savne parklivet i Southampton. Det er så mange fine parker!

Jeg dro til frisøren og var sååå fornøyd med det glatte håret mitt da jeg dro derfra. Halvveis på hjemveien begynte det å regne…

Honey, I’m home!

Day one

Dag en er omme, og jeg burde vel egentlig være i et fantastisk humør etter å ha fått tilbringe timevis sammen med fine mennesker og gode venner.

Vi tapte første kampen vår, 3-2, men jeg var i det store og det hele fornøyd med selve kampen ettersom jeg var involvert i begge målene våre. Scoring og målgivende passning.

Andre kampen spilte vi uavgjort, 0-0, og jeg var ubeskrivelig missfornøyd med egen innsats. Humøret gikk nedover derfra.

Tredje kamp tror jeg vi vant 5-1, men jeg er ikke helt sikker på hva resultatet egentlig var der. Jeg var nogenlunde fornøyd med egen innsats, men det er alltid rom for forbedringer.. Jeg fikk også en tominutters utvisning, som jeg fortsatt ikke vet hvorfor de ga meg. Ikke ville de fortelle meg hva det var, og ikke gjorde jeg noe som fortjente en utvisning…

I det hele og det store har jeg egentlig imponert meg selv i dag. Jeg er fortsatt støl utav en annen verden, og bedre blir det vel ikke når vi skal spille igjen i morgen heller, men jeg holdt ut alle kampene, og jeg følte selv at jeg holdt greit følge til tross for at jeg har vært lat i et helt år.

Akkurat nå sitter jeg på hotellrommet og er i et temmelig dårlig humør egentlig. Jeg klarer ikke sette fingeren på hva som egentlig gjør at jeg er i dette humøret, men ett eller annet er det. Jeg burde jo være glad! Jeg er i Amsterdam, sammen med 10 fantastiske mennesker. Jeg spiller sporten jeg elsker over alt på jord, og jeg har neonfargede negler. Dette høres da ut som oppskriften på godt humør? På godt mot, og på glade dager?

På et tidspunkt i dag var jeg på nippet til å begynne å gråte, og jeg kan ikke engang forklare hvorfor. Jeg var sliten, sulten og humøret var som sagt dalende.Jeg har enormt mye jeg tenker på for tiden, men jeg hadde vel egentlig håpet at jeg skulle klare å legge alt litt til side denne helgen.

Nå håper jeg på at noen timer søvn kan gjøre underverker, og at jeg kanskje er i et litt bedre humør i morgen, for det er ikke akkurat gøy å gå rundt og være sur og lei. Og det er nok neppe noe hyggelig for andre å være med meg når jeg er i et slikt humør heller…

God natt søte dere!