Dreams do come true

Musikk har alltid hatt en viktig plass i hjertet mitt. Helt fra jeg var liten har jeg elsket å synge, noe jeg gjerne delte med resten av verden.

Ikke at jeg tror det høres så utrolig fint ut, men jeg har lært meg det at man synger med den stemmen man har, og får man glede utav å uttrykke seg med sang, så synes jeg at man skal gjøre akkurat dette.

Uansett.. I mange år var R.E.M. mitt favorittband, noe de virkelig fortjente å være. For hallo, musikken er kjempebra! Og et av de beste øyeblikkene i mitt liv var da Karina og jeg så de på Koengen i Bergen, september 2008. Da jeg flyttet til England i 2011 derimot, fikk jeg meg plutselig et nytt favorittband. One Direction ble spilt overalt, de prydet forsider på magasiner og aviser, og du slapp rett og slett ikke unna de. Det tok ikke lang tid før jeg lot den fengende rytmen i What Makes You Beautiful bli en sang som gikk på repeat store deler av døgnet, til mine samboeres store ergelse.

Da julemåneden kom fikk jeg besøk av Karen for andre gang det semesteret, og hun kjøpte Up All Night, debutalbummet til One Direction, til meg i julegave. Platen ble spilt om og om igjen, og sangene ble lært på rams. Jeg hadde virkelig blitt en Directioner.

Også i 2012 fortsatte musikken til 1D å pryde hverdagen min. Long story short; i morgen, ca et og et halvt år (pluss litt til) etter at jeg først oppdaget hvor fantastisk musikken til de fem britiske guttene er, skal jeg endelig få se de live. Karen og jeg hopper på toget klokken 12 i dag, og vender snuten mot Oslo. Ord kan virkelig ikke beskrive den lykkefølelsen som strømmer gjennom kroppen min når jeg tenker på dette!

 

Valentines Day

Hadde dere spurt meg for noen dager siden om hva mine tanker rundt Valentines Day er, så ville svaret vært ganske så negativt.

Ikke det at svaret mitt egentlig er noe særlig positivt nå heller. Det er enkelt å greit nok en amerikansk feiring vi har tatt til oss for at butikker skal tjene penger. Er det ikke viktigere å vise folk at du er glad i dem på en generell basis framfor å gi dem blomster 14 februar?

Valentines day i fjor var igrunn en trist afære. Jeg hadde kjærlighetssorg, og det var rett og slett fælt å få gnidd alle andres kjærlighet opp i ansiktet.

I år er jeg om mulig mer singel enn hva jeg var i fjor, men i år er jeg langt fra deprimert. Jeg har hatt en helt fantastisk dag sammen med en håndfull fantastiske mennesker som betyr alt for meg. Takk for at dere er så fine! <3  Blomster levert på døren <3

If you were to ask me what I think about Valentines Day, I would normally tell you how much it suck. It’s yet another celebration we’ve adopted from the US, and it’s yet another way for stores to earn money on our stupidity… Last year’s Valentines was a sad day. I had a broken heart. This year I’m probably more single than I’ve ever been, but I still had a blast with some of the best people I know. And I even got flowers and a heart shaped balloon!

Limt

Akkurat nå har jeg det igrunn veldig bra dere.

Det fine kollektivet vårt fungerer igrunn utmerket. Jeg stortrives sammen med Robin, Ole, Sondre, Marie, Maja, Siri og Aurora. Jeg har tilogmed fått meg fast publikum på alle innebandykampene mine. Det blir vel ikke bedre enn det?

Jeg har ENDELIG, etter mye strev, klart å ordne meg skattekort. Nå venter jeg egentlig bare på at det skal komme i posten så jeg kan slippe unna 50% skatt i desember måned også.

Jeg har klart å bli litt limt, men det føler jeg er noe jeg heller diskuterer på en litt mer privat basis. Men la oss bare si at det er koselig og at jeg føler meg glad for tiden.

Det eneste kjipe jeg kommer på i forbifarten er at jeg ikke kom meg til England for graduation. Jeg måtte innse at slaget var tapt. Økonomien seiret, og jeg ble rett og slett sittende hjemme i Bergen. Heldigvis har jeg blitt kjent med litt nye mennesker de siste dagene, så det kompenserer i det minste litt.

I’m feeling good these days. I love my flatmates, I’m sort of glued and I’m feeling good. The only thing I’m not all that happy about is the fact that I had to cancel my trip to England for graduation…

In sickness and in health

Ja da sitter jeg her dere. Kroppen er invadert av basiller som sakte men sikkert får meg til å føle meg elendig.

Nesen er tett, halsen er sår, muskler og ledd er ømme, og livet er generelt sett litt fælt akkurat nå. I miss my baby!

Jeg begynner å tro at det kunne vært en god ide å ta på seg joggebukse da jeg gikk hjem fra trening i går kveld…

Jeg og Karen ligger på hver vår sofa i dag og er generelt sett ubeskrivelig late. Jeg får liksom ikke gjort noe når jeg er syk. Alt kjennes som et stort tiltak.. Vi må en tur på butikken etter hvert, og ingen av oss har gjort mine til å skifte ut pysjen med mer presentable klær ennå. Forhåpentligvis får vi gjort noe med det snart. Vi må bare være litt mer late først.

I’m not feeling too well today… My nose is blocked, my throat is sore and my body is aching. FML… Karen and I are having the ultimate lazy day today. We’re both just flat out on our back on the sofa, and it feels good. We do however need to go to the store soon, but so far we don’t want to change out of our pj’s… Soon though… Soon.

Oppsummering: Juli

Nok en måned med lite blogging. Jeg føler liksom ikke at jeg har så mye å fortelle når det eneste jeg gjør er å jobbe og sove.. Men jeg skal i alle fall prøve å få fortalt dere litt om hva jeg har gjort den siste måneden da.

1 juli satte jeg mine ben på nord-norsk jord igjen. Jeg landet i Alta og lillebror hentet meg på flyplassen. Du vet du begynner å bli gammel når dine yngre søsken har lappen før deg..

De første dagene hjemme nøt jeg god, hjemmelaget mat. Sånn som mormors vaffler, pappas stekte torsk osv..

Jeg spilte litt fotball sammen med lillesøster, kusina mi, kjæresten hennes og denne lille karen her.

Så var jeg fotograf under Open Nordic Tournament og Tine Fotballskole.

Og så kom øyeblikket jeg hadde gruet meg til i lang lang tid.. Karakterene mine ble sluppet. Jeg har aldri vært så lettet i mitt liv!

Jeg var litt langt nede en periode, uten at jeg helt klarte å sette ord på hva det var jeg var jeg tenkte på.

Jeg fikk verdens fineste deksel i posten. Kjøpt på Ebay, og jeg elsker det!

Jeg har drømt om konserter. Noe jeg for den saks skyld fortsatt gjør. Jeg ville virkelig vært verdens mest lykkelige jente, om jeg fikk dratt på konsert med One Direction!

Jeg har besøkt kirkegården et par ganger. Sist for å sette ut blomster til fine besteforeldre. <3

Jeg har vært på Peppes med gode venner og mimret om gamledager. Ledd av nyere dager og rett og slett hatt det gøy.

Vi har også hatt spillkveld, og det var koselig.

Jeg har tilbragt litt av tiden min sammen med verdens fineste gutt.

Eli-Ann og jeg forelsket oss nesten litt i en kjekk fyr som var innom butikken her en dag, så vi satte inn en “kontaktannonse” i Finnmark Dagblad. Ingen respons hittill dessverre.

Og så dere, så fikk vi valp i hus! Verdens fineste lille Sussebass!

A summary of July. Not the most eventfull month, but it’s been okay.

More Sussebass

Jeg bombaderer Facebook med bilder, så da kan jeg vel la litt komme ut her og?

Flickr-kontoen min er nå så overfylt at jeg ikke får lastet opp mer uten å risikere at ting forsvinner og uten å betale for noe, så dere får ta til takke med Facebookbildene.
  

I’m currently obsessing over the prettiest dog alive, and what better way to do so than to spam Facebook, Flickr and my blog with pictures? He is gorgeous!

Sussebass

Etter mange års venting, har vi endelig fått oss hund.

Dere kan tro han er søt! Lucas heter han, men jeg velger å bruke navnet Sussebass, for han er en ordentlig liten godklump!

We got ourselves a little dog. His name is Lucas, and he’s the prettiest little creature I’ve ever seen!

Og by the way, jeg er klar over at toppbildet burde skiftes ut. Jeg har bare ikke hatt tid, for jeg gjør egentlig ikke så mye annet enn å sove og å jobbe for tiden føler jeg :p

One year ago

For et år siden sto jeg på jobb. Det var faktisk en av de siste gangene jeg jobbet på Ringo. Rart å tenke på..

Jeg husker det godt. Jeg sto på jobb, og noen kom inn i butikken og nevnte i forbifarten at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Jeg tenkte ikke så veldig over det, for jeg fikk ikke akkurat mange detaljer.

Da jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb, hørte jeg litt mer. Jeg kjente jeg ble litt skremt, og bekymret for alle de jeg kjenner i Oslo. Jeg sendte ut meldinger for å forsikre meg om at mine hadde det bra, og da jeg fikk svar kjente jeg en enorm lettelse bre seg. Likevel var alt som skjedde alvorlig..

Jeg skrudde på nyhetene da jeg kom hjem, og jeg ble sjokkert. Plutselig kommer det inn nyheter om skyting på Utøya. Jeg kjente det knyttet seg i magen min, og jeg ble oppriktig redd. Ikke redd for at det skulle skje noe med meg selv, men redd fordi jeg syntes alt var så grusomt.

Jeg fulgte med på nyhetene utover kvelden og natten. Jeg så tallene over antall døde stige, og jeg kjente klumpen i halsen bare bli større og større. Jeg visste om enkelte fra Hammerfest som var på Utøya, og jeg satt og bekymret meg for dem. Hva om de var blant de døde? Ikke at det var noen jeg kjente godt, men det var noen jeg kjente, og det var ille nok..

Da morgenen kom var jeg ubeskrivelig trøtt. Jeg sov ikke mange timene iløpet av natten, men jeg hadde heldigvis ikke jobb resten av helgen.

Det tok sin tid, men etter hvert fikk jeg da endelig beskjed om at alle fra Hammerfest var i god behold. Noen slapp fra det med skrekken, andre var ikke fullt så heldige. Det viktigste var likevel at de overlevde. Hammerfest er en såpass liten by at man vet hvem de fleste er. Til tross for at jeg ikke har bodd her oppe på fire år, så vet jeg hvem de fleste rundt min egen alder er, og også de som er på alder med søskene mine..

22 juli var en uvirkelig dag. En forferdelig dag. 22 juli er en dag jeg alltid kommer til å huske, akkurat som resten av Norge også kommer til å bære denne dagen med seg.

Da jeg sto på jobb tidligere i dag hørte jeg to gutter snakke om to av guttene fra Hammerfest som var på Utøya for et år siden. Jeg ble helt satt ut av det jeg hørte dem si.. Jeg skal ikke gjenfortelle det, men jeg kan si at det ikke var pent..

I dag går alle mine tanker ut til alle de som ble skadet den 22 juli 2011. Til alle de som mistet en nær og kjær. Enten det var et familiemedlem, en venn eller bare en bekjent. Og ikke minst til alle de som mistet livet på en slik grusom måte.

<3

One year ago something awful happened in Norway. We witnessed how one single man ended so many people’s lives, and how he changed the country in only a few hours.

One year ago I was working. It was actually one of my last days working at the toy store. At first I didn’t really get a good overview of what was actually going on, but as the hours flew by, I started to realise the extent of everything that was happening down in our capital city, and at Utøya. I spent hours in front of the television, waiting for the news reporters to tell me something new, something I hadn’t already heard fifty times.

I was so relieved when I learned that everyone I know in Oslo was safe and unharmed, and when I found out that all of the youngsters from Hammerfest that was at Utøya was safe, some in better shape than others, I felt a giant relief.

The 22nd of July 2011 is a day that I’ll always remember, as will the rest of Norway. And today, one year after that tragic day, all my thoughts go out to those affected by that one man’s cruel actions.

“If one man can create that much hate, you can only imagine how much love we as a togetherness can create.”

Those good memories!

Nå som jeg endelig føler meg helt ferdig, tenker jeg det er på tide å dra fram de gode opplevelsene.

Man kan trygt si at året i England har vært begivenhetsrikt. Jeg har opplevd både opp og nedturer, og jeg har mange minner med meg hjem i bagasjen. Noen fantastisk positive, noen not so much.

Hvis jeg skal trekke fram noen ting jeg kanskje kommer til å huske ekstra godt, så må det være;

• Tur til Spania med 26 gutter jeg ikke kjente og to lærere. Turen var en fantastisk opplevelse, og jeg ble kjent med noen flotte gutter!
• Warner Bros Studio Tour – The Making of Harry Potter. Veronica og jeg dro sammen til London for å besøke det magiske settet der bøkene om Harry Potter ble gjort om til film. Det var AMAZING!
• England – Sverige. I første semester dro jeg til Wembley Stadium sammen med en buss full av mennesker jeg ikke kjente for å se England møte Sverige for en vennlig treningskamp. Man kan si jeg er glad for at jeg ble med, for der ble jeg nemlig kjent med søteste Terri, og en håndfull, og litt til, andre mennesker.
• Bournemouth en solskinnsdag i mai. Ganske enkelt fordi jeg hadde det KJEMPEFINT sammen med noen helt ubeskrivelig nydelige mennesker!
• Shopping i London, og den påfølgende helgen. Enkelt og greit, dette var en GOD periode.
• Alle turene i parken med fineste Rebekka. Vi brukte parkturene våre som terapi.
• Begynnelsen av påskeferien. Familien kom på besøk og alt var kjempekoselig med blant annet tur til Isle of Wight og Marwell Zoo.
• Amsterdamned 2012. Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å se igjen jentene mine, og for den saks skyld hvor godt det var å få spille innebandy igjen!

For å unngå at dette innlegget blir altfor langt, legger jeg heller inn noen bilder nå, så kan dere jo heller se de fine opplevelsene.

My year in England has been blessed with many good memories. These are just some of them.

 

Hjemme, jobb og tanker

Det er godt å være hjemme dere. Godt å spise ordentlig mat. Godt å se familie, Godt å se venner. Godt å endelig tjene penger igjen.

Jeg har hatt min første arbeidshelg på lang tid, og selv om jeg nå er ubeskrivelig trøtt, så er det godt å vite at jeg endelig har tjent litt penger.

Jeg besøkte mormor den dagen jeg kom hjem, og jeg sier dere det at jeg har savnet henne ubeskrivelig mye! Mormor har alltid vært et av de viktigste menneskene i livet mitt, så da jeg endelig fikk se henne igjen var jeg rett og slett helt fantastisk lykkelig!

Folk spør meg hele tiden om det er godt å være hjemme, og det må jeg jo ærlig talt si at det er. Det er deilig å ikke bo i et hus fylt med rotter, mugg, sopp og det som verre er.. Det er godt å være med familien min som jeg er så glad i!

Men samtidig har jeg nå begynt å kjenne litt på savnet også. Jeg savner de mange fine menneskene jeg ble kjent med iløpet av året. Enkelte av de kommer jeg nok aldri til å se igjen heller. Heldigvis vet jeg at de aller fineste av dem alle er folk jeg kommer til å møte. Anna for eksempel, bor i Bergen. Jeg planlegger fortsatt å flytte til Bergen om noen måneder.

Landskapet i England er så annerledes enn det her i Norge. I Southampton er det så mange fine parker man kan gå tur i. Her i Hammerfest har vi ikke slike ting. Heldigvis har vi fantastisk natur her og. Vi har fine fjell, og jeg er heldig som bor rett ved siden av noen.

En ting jeg savner er å snakke engelsk hver dag. Jeg kompenserer med å skrive mye på det fine språket. Både på Instagram, Facebook og innimellom også på Twitter. Jeg liker engelsk, og jeg har vel egentlig alltid likt det. Her om dagen lastet jeg ned Kindle til mobilen min, og nå leser jeg Harry Potter, for sikkert tusende gang, på engelsk.

Men dere, all in all, jeg er glad for å være hjemme!

In English:
It’s good to be home! It’s good to se my family and friends. It’s good to finally earn my own living again. It’s good to eat proper food, instead of all the junkfood I’ve been eating back in England.

People keep asking me if I think it’s good to be home, and I must honestly say that; Yes, it is! It’s good not to be living in a house full of rats, mould and fungus. But still I feel a bit deprived. I miss my lovely friends, and I am extremely happy that I know I’ll see at least a fair amount of them again.

I miss the landscape in England. All of Southamptons lovely parks and roads. Luckily I live close by the mountains here, so I’ll probably survive.

One thing I do miss a lot, is speaking English! I love the language, and I try and compensate by writing quite a bit both in Instagram, Facebook and even sometimes Twitter. I’ve even downloaded Kindle to my Iphone, and I’m currently reading Harry Potter again, for good knows what time, in English.

But all in all, I’m glad to be home!