Tårer

Jeg føler bloggen min blir bare mer og mer kjedelig når jeg klager om mappeoppgaven min. (U)Heldigvis er det kun et par dager igjen til den skal være levert.

Beklageligvis for min egen del, så har jeg til nå redigert NESTEN en oppgave.. Jeg mangler fortsatt en ingress, men resten av teksten er ferdig. Selv om jeg skulle ønske jeg kunne ordnet et illustrasjonsbilde til artikkelen da..

Så nå må jeg jobbe på spreng, jeg har to dager igjen til jobbing, og de må brukes godt.. Så om jeg bare er heldig og får tak i de folkene jeg må få tak i, så skal det gå fint. Håper jeg.

Ellers kan det nevnes at jeg har vært på kinodate i dag. Nydelige Rebekka hadde en billett til overs og bestemte at jeg skulle være med og se Sex and the City 2. Så da måtte jo jeg som aldri har sett den første filmen, se den før jeg så nummer to.

Jeg skal ikke skryte verken eneren eller toeren opp i skyene, for det fortjener de ikke. Men jeg syntes det var helt greie filmer, og jeg kan sikkert se de flere ganger. (Det er det som er så flott med meg, jeg kan se filmer mer enn en gang, og lese bøker enda flere ganger!)

Også må jeg si! Per Ciljan Skjelbred, min store helt, fikk endelig ballen i nettet i dag! Jeg så ikke kampen live, men jeg så den i «reprise» da jeg kom hjem. Og til tross for at jeg var klar over at han hadde scoret mål, og allerede var dødsglad, så ble jeg så lykkelig at jeg fikk tårer i øynene da jeg faktisk så det med mine egne øyne. (Ja jeg høres ut som en patetisk fjortis nå, live with it!)

Og når Rosenborg, Kjernen og alle tok farvel med Erik Hamren i pausen, så var ikke tårene bare i øynene mine, da rant de nedover kinnene mine også mens jeg sang med.

Så nå sitter jeg da her og tenker jeg skal vente til vaskemaskinen i kjelleren er ferdig, før jeg skal sove og drømme søtt om min store helt og the love of my life.

Good night party people!