A year is the orbital period of the Earth moving around the Sun.

Et år.

Et år og tre dager siden siste gang jeg så bestefar. Det er rart å tenke på. Året har gått så utrolig fort. Først var det 6 hektiske måneder i England, jeg jobbet meg gjennom sommeren, og i september flyttet jeg endelig tilbake til Bergen.

Plutselig har 12 måneder gått, og jeg står foran nok en jul uten bestefar. I fjor gikk egentlig hele julen med til sorgen. På julaften i fjor fikk vi vite at det ikke var mer legene kunne gjøre for han, tre dager senere var han borte. I år har jeg bestemt meg for heller å feire både hans minne, og også andre kjære som har gått bort. Pinnekjøttet første juledag kommer til å smake ekstra godt, bare fordi jeg vet at dette var en tradisjon bestefar satte stor pris på.

De siste månedene har jeg vært utrolig dårlig på å blogge, og jeg kan dessverre ikke love dere at jeg skal bli noe flinkere heller. MEN jeg kan love dere en årsoppsummering. Året har vært begivenhetsrikt, så jeg har masse å skrive om!

Technically my second christmas without my grandfather. He died on the 27th of December 2011, but he was in a coma for several days before that. Last year’s christmas was a christmas of mourning. I’ve promised myself that this year will be a christmas to celebrate and remember both him and other loved ones that aren’t with us anymore.

For the past few months, I’ve been a lousy blogger. I can’t promise that I’ll update more frequently in the future, but at least I can promise you a summary of the year. The past year has been eventful, and I know I have a lot to share with you.

Oppsummering: Desember

Jeg lovet å forsøke meg på å faktisk ha disse oppdateringene månedtlig, så jeg får vel prøve å få det til også.

Desember har vært en lang måned. Vanligvis er det lang ventetid på grunn av jul og gaver, denne gangen var det en lang måned på grunn av mengden skolearbeid som måtte unnagjøres.

4 desember fikk jeg en etterlengtet telefon hjemmefra. Mormor hadde bestemt seg at nok fikk være nok, nå trengte vi å høre hverandres stemmer.

Jeg begynte et nytt og klarere kapittel i livet mitt. Livet med briller.

10 desember viste jeg dere endelig favorittskoene mine.

Endelig fikk jeg besøk av verdens fineste og beste Karen igjen, og det ble feiret med en all-nighter og skolearbeid.

Så gjorde jeg en stor tabbe, og gikk til frisøren.. Jeg har fortsatt ikke klart å venne meg til hvor kort håret mitt har blitt.

De siste ukene før jul var veldig preget av skolearbeid, og jeg tilbragte mye tid med radiogruppen min. 

Takket være gode venner, fikk jeg endelig reist hjem til Hammerfest, familie og gode venner. Der fikk jeg endelig spise pappas hjemmebakte brød, jeg kunne drikke vann fra springen, og norskprodusert pålegg ble betraktet som en luksus jeg bare kunne drømme om i England.

Til tross for at jeg var hjemme og hadde tatt “ferie”, hadde jeg skolearbeidet med meg. Burde vel egentlig jobbe med oppgavene mine nå også.. 

Jeg lekte meg litt med sminke, fikk pakke i posten, og kjøpte overprisede kontaktlinser.

Så fikk jeg beskjed om at bestefar hadde hatt hjerteinfarkt og lå på sykehuset, og julen ble liksom ikke helt det jeg hadde sett for meg før jeg dro fra England.

Bestefar gikk bort den 27 desember, og jeg sørger fortsatt. 6 januar er det begravelse, og jeg vet at det kommer til å bli tungt. 

Man kan si at måneden startet veldig bra, men slutten ble tung å bære.

I don’t know what to write here..

Så var julaften over, og jeg sitter her med en følelse av tomhet inni meg.

Mens jeg holdt på å kle på meg finstasen før julemiddagen skulle inntas, fikk jeg beskjed om at det ikke er noe mer legene kan gjøre for bestefar.. Hjertet hans er ikke sterkt nok, så nå kan vi ikke gjøre annet enn å vente på at han skal få hvile.

Vi har feiret jul, nesten som vanlig, og det var på en måte godt å kunne koble litt av fra tankene. Åpning av julegaver tar alltid flere timer her hos oss, og jeg tok meg selv i å klare å smile og le av ting i de timene pakkeåpningen varte. Jeg vet at bestefar ville ønsket at vi skulle feire jul og kose oss, men jeg kan ikke påstå at det er lett.

I oktober i fjor skrev jeg et innlegg om bestemor og ting som betydde noe for meg. Mye av det som står i akkurat det innlegget, er ting som gjelder bestefar også.

Noe av det aller beste jeg visste da jeg var mindre, var å dra ut på sjøen med bestefar for å fiske middag til han, bestemor, onkel og meg. Jeg elsket de timene vi tilbragte ute på bølgene. Ikke nok med at han tok meg med, han lot meg også styre båten, noe som var veldig stas for en liten jente i tiårsalderen. Jeg husker disse turene våre sammen så utrolig godt, og jeg er ubeskrivelig glad for at jeg har disse minnene.

Tidligere i dag dro vi på kirkegården, slik som vi gjør hver eneste jul og hver eneste nyttårsaften, for å tenne lys på graven til bestemor. I år var det veldig rart og veldig trist å stå der. Det å se den tomme plassen ved siden av bestemors grav, og vite at neste jul er den ikke tom, var tungt. Tanken på at bestefar snart ikke skal være mer er vanskelig å fordøye..

Jeg er så ubeskrivelig glad for at mamma og jeg dro på besøk til han på mandag. På den måten kan jeg alltid huske hvordan han lyste opp da han så meg. Han hadde jo tross alt hverken sett meg eller snakket med meg siden i sommer.

Bestefar skulle egentlig ha kommet på besøk til oss i morgen for å spise middag. Da vi besøkte han på mandag, sa han at han gledet seg til å spise ribbe..

Tankene mine surrer rundt så jeg ikke klarer få noen form for orden på de. Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil skrive, og jeg vet i alle fall ikke hvordan jeg vil ordlegge meg..

Christmas eve has come and gone, and I’m sitting here feeling empty and hollow. The doctors told us that there is nothing more they can do for my grandfather, so now we just have to sit and wait for him to find peace.. I have so many good memories, but I really wish there were time to create new ones as well.. My thoughts are flying everywhere, and I don’t really know what to say or what to write..

I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen.

Da var julen her dere, og for en uke siden ville jeg vært i ekstase. Julen er en høytid jeg virkelig er glad i.

Dessverre synes jeg ikke det er like lett å være glad fordi det er jul i år.

For et par dager siden hadde farfar hjerteinfarkt, og han er fortsatt ikke våken. Jeg er ikke klar for å miste nok en besteforelder. Jeg synes de tre jeg har er for få. Det skulle vært én til. I tillegg synes jeg ikke det er rettferdig om pappa må miste sin far, i alle fall ikke nå i julen. Julen skal være en høytid hvor man er glad og er sammen med familien. Man skal vise hverandre hvor mye hver enkelt av alle ens venner og familiemedlemmer betyr. 

Christmas is here, and normally I would be thrilled. Sadly I don’t find it that easy to smile this Christmas. 

My grandfather had a heart attack a couple of days ago, and he still haven’t woke up. I’m not ready to lose another grandparent, and I don’t think it is fair if my dad loses his dad during the holiday. Christmas is supposed to be about being with your family and loved ones.

Julestemning

Jeg finner det utrolig vanskelig å lete fram julestemningen i år.

Ikke er det vinter i dette landet, ikke er huset pyntet, og ikke er jeg med på juleforberedelser.

Pepperkakehus fra 2010.

For å gjøre det enda bedre, så har jeg jo tross alt 4000 oppgaver som henger over skuldrene mine og sier god jul.

Så det er altså en grunn til at jeg gleder meg så enormt til å komme hjem. Da skal det bli julestemning og juleglede for alle pengene!

Ble vekket av en telefon helt fra Hammerfest i dag. Det var mormor som hadde bestemt seg for at nå var det lenge nok siden hun hadde hørt noe fra meg. Og jeg kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å høre stemmen hennes.

Når det kommer til dette innlegget, har jeg bestemt meg for å skrive om idrett og nasjonalfølelse. Det hjalp på å skrive ned oppgaveteksten og på den måten få ut litt frustrasjon. Når jeg skrev den selv, så jeg at jeg hoppet over et par ord hver gang jeg leste gjennom, og jeg fant ut at jeg faktisk kan bruke eksempler fra Norge for å gjøre det litt lettere for meg selv.

I don’t have much christmas spirit yet, so I can’t wait for christmas to come with joy and love. Got a call from home today. My grandmother decided that it had been to long since the last time she heard my voice, and I really can’t describe how good it was to hear the sound of her voice!

I’ve decided to write an essay about sports and national identity. The choice was a bit easier to make when I wrote my options down.

I wish it was Christmas now

Ord kan ikke beskrive hvor klar jeg er for å reise hjem nå. 

Jeg savner mamma, pappa, lillebror, lillesøster, fine besteforeldre, slektninger og ikke minst søte venner..

Startet med innpakkingen av julegaver i går, og jeg tror faktisk dette er noe av det tidligste jeg noen sinne har vært ute før. Som regel kjøper jeg gavene like før jul, og det er et sabla stress..

I år derimot er det lettere å komme igang med julegavene. Ganske enkelt fordi jeg kvier meg litt for alt skolearbeidet jeg egentlig har å gjøre.. Jeg kjenner at både kropp og sinn gleder seg mer enn noensinne til å se igjen huset og familien hjemme. Jeg trenger litt kjærleik nå føler jeg.

Heldigvis er det bare noen ganske få uker til turen bærer nordover til kalde Hammerfest igjen. 18 desember er dagen, regner med hele Hammerfest møter meg på flyplassen i Alta?

Words can’t describe how much I’m looking forward to going home. I miss my parents, my brother and sister, my grandparents, other relatives and last but not least my friends.

I actually started wrapping christmas presents yesterday. I never do that until a few days before Christmas eve.

I can really feel that both my body and my mind needs the warmth of family, friends and traditions now. I miss my loved ones more then ever. I need some love..

Luckily I’m going back home in only a few weeks. I’m looking forward to all of Hammerfest standing on the airport in Alta to say welcome home.

Bergen!

Om ganske nøyaktig et døgn sitter jeg på flyet på vei mot Bergen.

Jeg må innrømme at jeg gleder meg. Det har vært kjempegodt å være hjemme. Jeg har spist fantastisk god middag hver eneste dag, jeg har ikke trengt å bekymre meg for om jeg har nok penger til for eksempel brød, også har jeg jo fått masse gaver. Og vi vet jo alle at jeg elsker gaver.

Men det skal bli godt å komme tilbake til Bergen, innebandy og de fine menneskene jeg har savnet. I julen innså jeg nemlig at det bare er et halvt år igjen av eventyret.. De siste seks månedene skal nytes til det fulle!

 

A year has passed del 3

Oppsummering av 2010

Høsten kom, og jeg så slik ut store deler av fadderuken.

Bortsett fra den ene dagen jeg var blå.

I september fikk jeg endelig se disse fantastiske menneskene igjen. Lykke! <3

Så feiret jeg bursdagsuke. Tror jammen jeg må gjøre det samme neste år.

Jeg brukte mye av tiden min på innebandy og sammen med de fantastiske menneskene i Djerv.

Det ble en del kamper iløpet av høsten. Her er vi vitner til at herrelaget knuste BSI.

Jeg forelsket meg i brun julebrus.

Jeg satt mye på skolen i desember.

Og jeg vant en konkurranse på Heidi Øksendals blogg.

Hjemme i Hammerfest satte jeg sammen verdens minst stabile pepperkakehus.

Og til jul fikk jeg mange, flotte pakker!

God jul og godt nytt år!

En annerledes jul

Selv om jeg av og til ofte opplever å være syk i julen, har jeg aldri opplevd å være sengeliggende store deler av julaften før nå.

Jeg våknet grytidlig og fikk ikke sove mer, så jeg prøvde meg på en kjapp dusj for å se om dette kanskje kunne hjelpe på formen. Det gjorde det altså ikke. Jeg switchet litt på TV-en, og lot tiden gå. Etter hvert så jeg Jul på Månetoppen, før jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk på å sove. Jeg sovnet og våknet ikke før mamma vekket meg for julefrokosten.

Etter frokost var planen å se Tre Nøtter til Askepott. Jeg fikk kanskje med meg tre minutter før jeg ble kjempedårlig og bare lå på sofaen uten å klare noe som helst. Kunne knapt puste og ble beordret i seng. Våknet ikke før mamma ropte på meg og sa ifra om at snart var middagen servert. Da var klokken nesten fem.

Formen var ikke nevneverdig bedre, men jeg hoppet i fintøyet og kastet på meg litt maling for å se litt mindre syk ut. Det hjalp for utseendet sin skyld. Innvendig følte jeg meg ikke bra.

Middagen var kjempegod og jeg hostet litt mindre etter å ha drukket litt vann, formen ble også litt bedre av febernedsettende tabletter, så jeg holdt ut også etter middagen.

Mamma skulle på nattevakt i natt, så vi startet gaveåpningen litt tidligere enn vanlig. Jeg fikk kjempemange fine gaver! Utrolig fornøyd med årets “fangst”. (Det kommer sikkert bilder etter hvert..)

Nå sitter jeg her i sofaen og gruer meg til å prøve å sove, selv om jeg er stuptrøtt. Jeg er tett i nesen og jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet ty til nesespray iløpet av dagen. Derfor er jeg litt skeptisk til hvor godt jeg får sove i natt..

Håpet er i alle fall at formen skal være bedre i morgen.

Dagen før dagen

Kvelden før kvelden.

Taket på pepperkakehuset jeg satte sammen i går.

Som alle andre år er jeg syk i julen, så dette kan jo bli kjempegøy. I kveld har jeg vært helt ødelagt, og jeg håper virkelig jeg er i bedre form i morgen tidlig når julefrokosten serveres.

Har tatt en del bilder av julepynt, lys og kos i dag, men jeg klarer rett og slett ikke sette meg ned med photoshop og alt nå. Det får bli senere en gang.

Ellers har jeg sett grevinnen og hovmesteren på TV, kokt gele, og selvfølgelig pyntet juletreet. Det blir aldri slik jeg vil ha det.. Kanskje fordi vi ikke har akkurat den pynten jeg vil ha. Når jeg blir stor og får mitt eget juletre, da skal jeg pynte det med akkurat den pynten jeg vil!

I morgen blir det julefrokost, tre nøtter til askepott, tur til kirkegården for å tenne lys, julemiddag, gaveåpning og familiekos. Gleder meg!

God jul folkens!