Last day in Hammerfest

Jeg reiser i morgen. Nå gjenstår det bare en kort uke i Bergen, så sitter Rebekka og jeg på et fly sammen.

Det verste er at jeg ikke har begynt å pakke ennå.. Jeg har noen korte timer igjen, og likevel har jeg ikke begynt å bekymre meg for pakkingen.. Hvordan skal dette gå?

Nå skal jeg først tilbringe noen timer i byen sammen med et par fine mennesker, så skal jeg forhåpentligvis få fart på sakene og pakke ferdig.

Herlighet som jeg gleder meg! Jeg gleder meg til å treffe noen av de aller fineste menneskene jeg vet om, jeg gleder meg til å endelig få spille litt innebandy igjen, jeg gleder meg til å planlegge England, boligjakt og slike viktige ting, og jeg gleder meg til å feire bursdagen til verdens fineste Kristine.

Ikke minst gleder jeg meg til 6 september. Det er så rart å tenke på. Om litt over en uke er jeg ikke i Norge lenger. Om litt over en uke er jeg i et fremmed land. Et land hvor de ikke snakker norsk, hvor jeg er avhengig av å mestre det engelske språket. Et land hvor jeg skal studere noe av det jeg liker best her i verden. Idrett og journalistikk, begge to i en herlig blanding. Jeg gleder meg!

Jeg skal ta så mange bilder, at dere etter hvert vil være temmelig lei av å se England og all dets prakt. Jeg skal skrive så mange fine ord, at dere etter hvert sikkert tenker at jeg er gal. Og jeg skal fortelle dere så masse! For jeg skal oppleve! Og jeg skal oppleve mye!

I’m leaving tomorrow. All that is left, is a short week in Bergen, and then Rebekka and I turn our noses towards England.

The worst thing is that I haven’t started packing yet.. How is this going to end? I’m leaving in a few short hours, and I haven’t even started to worry about all the work I have in front of me.

In only a short week, I’m not in Norway anymore. I will be in a foreign country, where they don’t speak norwegian. And I am so locking forward to this! I’m going to stuff you full of nice words, gorgeous pictures and tons of stories from England!

England, here I come!

For bare noen få timer siden, åpnet jeg mailen min, og der lå det en mail med en gledelig nyhet.

Jeg skal til England for å studere sportsjournalistikk i september. Jeg både gleder og gruer meg. Tenk, et helt år i et fremmed land!

Jeg har bare vært i England en gang tidligere, og da var vi på dagstur til London. Det er vel igrunn en ganske morsom historie når jeg tenker meg om.

Da jeg gikk på folkehøgskole, bestemte jeg og fem venninner oss for å ta en liten tur til London. Vi reiste grytidlig mandag morgen, og var tilbake på skolen igjen klokken halv 11(?) tirsdag formiddag. Vi rakk faktisk å gjøre ganske mye på den korte tiden vi var i byen også. Vi shoppet, gikk på musikal, og vi var ute på byen.

Jeg har altså ikke sett noen av severdighetene i London, men det går jeg ut fra at endrer seg iløpet av året som kommer.

Åh som jeg gleder meg!

Busy bee

For tiden har jeg VELDIG mye å gjøre.

Derfor blir slike ting som blogging og sminke bortprioritert litt. Okei, ikke helt bortprioritert, men litt i alle fall.

Jeg vet jeg har lovet swatches av sminken jeg viste dere her om dagen, og jeg kan sikkert love å vise hvordan de falske vippene ser ut på. (Hvis Maria hjelper meg å få de på, for jeg er nemlig elendig på slikt..)

I alle fall tenkte jeg bare å fortelle dere litt om hva som skjer i livet mitt for tiden;

Vi har MYE arbeid på skolen. I går leverte jeg fem oppgaver, og jeg har fortsatt fire tonn med oppgaver igjen før jeg kan ta ferie. Deriblant en stor prosjektoppgave, mappeinnlevering og hjemmeeksamen. Hvordan dette skal gå er jeg veldig usikker på. Jeg tror jeg kan klare mappen fint, men alt det andre ser jeg mørkt på..

Ellers savner jeg macen min masse, for med den fikk jeg unnagjort mye arbeid på kortere tid enn jeg får med denne pcen. Jeg slapp å tvinge meg selv til å løpe bort på skolen om jeg skulle bruke andre programmer enn VLC og Firefox, og jeg hadde alt jeg trengte på maskinen fremfor en harddisk..

Ja, jeg klager. Er det rart? Savner macen, savner å ha et kamera som fungerer, og jeg er utrolig klar for ferie.

Goodbye

Goodbye kreativitet, goodbye motivasjon, goodbye inspirasjon..

Det siste glimtet av vilje, motivasjon og inspirasjon..

Det var akkurat som om det bare sa pang. Helt plutselig mistet jeg den siste resten av glede, motivasjon, vilje og ikke minst inspirasjon. Det bare ble mørkt, og jeg ser ikke lengre noen grunn til å prøve. Jeg vet jeg burde, men jeg klarer ikke.

Jeg har enorme mengder med arbeid som må gjøres, men jeg finner ikke styrken til å starte med noe. For et par dager siden så jeg lyset et kort øyeblikk, og følte jeg hadde en god idé og en god start til en sak som kunne bli veldig bra. Så forsvant det lille glimtet av sollys, og alt ble mørkt igjen.

Jeg må finne noe som kan løfte meg litt. Noe som kan gi meg ny viljestyrke, ny glede og ny inspirasjon. Og kanskje ikke minst, ny glede over skrivingen. For jeg liker å skrive, det er det ingen tvil om. Jeg synes journalistikk er kjempespennende, og jeg har lyst til å utvikle meg og bli bedre. Jeg har bare ramlet ned til det stadiet hvor jeg føler meg helt håpløs..

Ikke engang været bidrar til gode tanker føler jeg..

About a girl

I det siste har det kommet utrolig mange nye navn innom bloggen min, så jeg tenkte det var på sin plass å presentere meg på et vis.

Jeg tror ikke jeg har gjort dette før, så da passer det vel greit å gjøre det nå.

Som man kan se på høyresiden her er jeg 22 år gammel, kommer opprinnelig fra Hammerfest, og er nå bosatt i Bergen.

I Bergen studerer jeg journalistikk ved Norges Kreative Fagskole. Jeg valgte journalistikk både fordi jeg liker å skrive og er nysgjerrig som fy, og også fordi jeg hadde en opplevelse med en journalist da jeg bodde i Moss som fikk meg til å tenke at sånn bør det jo ikke være.

Jeg har bodd i regn-byen i litt over et og et halvt år. Jeg trives utrolig godt, og det er ikke til å se bort fra at jeg kanskje bosetter meg her senere når jeg er ferdig med studiene mine.

Til høsten planlegger jeg å flytte til Southampton for å studere sportsjournalistikk. Hvorfor jeg har valgt sportsjournalistikk er jeg faktisk ikke sikker på, men det går vel hovedsaklig på at jeg er sportsinteressert som bare det. Jeg må bare lære meg å godta tour de france, vintersport og håndball, så tror jeg nok jeg har kommet meg ganske langt.

Deler av den altfor store fritiden min går til å spille innebandy. Dette har jeg drevet med i en hel haug med år nå, og hvis jeg ikke regner helt feil så nærmer jeg meg 11 år. Jeg skal ikke påstå at jeg er supergod eller noe, men nå begynner jeg i alle fall å få til å sende en ok passning og skyte greie skudd. Så får vi se hvor god jeg kan bli. Jeg planlegger i alle fall ikke å slutte med det første.

Innebandy fungerer nemlig på en måte som terapi for min del. Har jeg en dårlig dag, så hjelper det som regel å spille. Jeg klarer som oftest å legge fra meg alt av tanker på utsiden av banen, så da blir det gjerne en og en halv time med litt mer senkede skuldre, litt mindre stress, og litt mer ro i sinnet.

Tilbake til utdanning og slikt. Min vidregående utdanning fikk jeg på kjøkkenet, jeg gikk altså kokkelinjen. Jeg har også et år allmennfaglig påbygning, men der er jeg ikke helt fornøyd med karakterene. Man kan si jeg var litt lei av skole, og endte opp med å dra snittet mitt så langt ned som jeg bare klarte.. Så dette vurderer jeg å gjøre noe med senere. Ta opp et par av de fagene som ser verst ut (Les: Biologi og historie..) og muligens gjøre mitt for å forbedre de karakterene jeg vet kan nå høyere opp om jeg bare gidder å legge litt innsats i det. Som for eksempel engelsk og norsk. Jeg innbiller meg at jeg lett kunne fått en god karakter i norsk skriftlig nå i alle fall.

Ellers har jeg også noen tanker rundt andre studier i fremtiden, men de er jeg mindre sikker på at the moment.

Jeg er utrolig glad i å ta bilder, og jeg forsøker hele tiden å bli bedre. Nylig har jeg gått over fra halvauto til manuell på kameraet, og jeg er faktisk godt fornøyd med akkurat det.

Og nå kommer jeg ikke på noe mer å skrive, men du/dere kan lese svarene på spørsmålsrunden som jeg hadde her for litt siden om du ikke allerede har gjort det.

Du finner de her, her, her, her og her.

Fjorden Baby!

Jeg er ferdig i praksis, men i morgen skal jeg igjen ut på nye eventyr for Byavisen.

Da skal nemlig Fjorden Baby ha pressekonferanse, og jeg har sagt meg villig til å delta på den. Eneste negative, det er tidlig på morgenen, og jeg har sovet til SENT de siste fem dagene.

Men jeg kan jo alltids bare legge meg igjen når jeg er ferdig der eller?

Tilfeldig bilde, kun fordi jeg ikke hadde noe som passet til teksten. Bildet er forøvrig tatt en av de siste dagene mine i Byavisen.

Nå skal jeg starte jakten min etter treningstøy og slikt, også er det innebandy om en og en halv time. Looking forward to it!

Svar på spørsmål del 4

Fortsettelsen..

Nevn tre steder du kunne tenkt deg å jobbe. TV2 Sporten er det eneste stedet jeg kommer på i farta.

Hva fikk deg til å velge journalistikk? Jeg er utrolig glad i å skrive, jeg liker å snakke med andre mennesker, jeg er nysgjerrig, og alt det andre man ”må” si når man skal svare på det spørsmålet.

Egentlig var det fordi jeg ble intervjuet av en mann i Moss (Han var forresten utrolig kjekk!), og alt som sto i avisen etter kampen (ja, det var i forbindelse med en innebandykamp) var feil. Han mente for eksempel at jeg hadde sagt at jeg gledet meg til å gjøre det samme neste kamp. Noe som ikke var realistisk i det hele tatt, ettersom neste kamp skulle være mot de som ledet serien..

Ka e ditt livsmål? (Gifte sæ med PC e ikke lov å si :p) Får vel svare dæ på dialekt også, eller ka Boiz? Ikke lov å gifte sæ med Per, da har æ vel ingen livsmål?

Joda.. Æ planlegg å oppnå mye. Ka æ skal oppnå vet æ ikke enda, men æ vil i alle fall kunne se tilbake på livet mitt når æ blir eldre å føle at æ har gjort og opplevd mye. Æ vil at livet mitt skal ha hatt mening.

Kor mye jobbe du me skolen? Egentlig litt for lite. Æ e fortsatt for lat når det kommer til arbeidet mitt, å æ ende som regel opp med å måtte jobbe på spreng når det nærme sæ deadline.

E arbeidsmålet ditt (jobb me sporten i tv2) realistisk? Koffer/koffer ikke? Æ trur at det svaret kommer litt an på mæ sjøl. Om æ fortsette i det tempoet æ har holdt til no, så e d nok neppe realistisk.

MEN om æ jobbe hardere, å om æ gjør det bra i England til høsten, så trur æ nok det kan være realistisk. Det e godt mulig det vil ta ei stund før æ kommer mæ så langt, men æ planlegg ikke å hoppe i den største redaksjonen så fort æ e ferdig med bachelorgraden min. Æ skal ta mæ nån år i ei mindre avis eller no først, for på den måten å kunne utvikle mæ mer.

Noe du er avhengig/”avhengig” av? Nå tolker jeg dette som avhengig = ting jeg faktisk MÅ ha for å fungere, mens ”avhengig” blir ting jeg må ha, men som jeg kunne fungert uten (selv om dette ikke ville vært å foretrekke)? Så hvis du ser bort fra de daglige behovene for mat, drikke, luft og slikt, så er jeg vel egentlig ikke avhengig av noe stort som jeg kommer på. Kanskje musikk? Jeg tror ikke det går en eneste dag uten at jeg hører på musikk på en eller annen måte. Og hører jeg ikke på musikk, så synger jeg(Ikke veldig pent..). Og ja, vennene mine. Jeg tror ikke jeg kunne fungert uten venner. Jeg kan greit overleve en dag uten mye kontakt med venner, men ikke i lengden.

Mens ”avhengig” derimot, der kan man finne mye. Mobilen min er en ting. Jeg føler meg litt fortapt uten den. Facebook, mac, sminke (Jeg går ikke utendørs uten sminke, jeg er faktisk så forfengelig..) Og sikkert mye mer som jeg ikke kommer på akkurat nå.

Fobier? Oi, her er det mye! Jeg virkelig HATER alt av insekter og jeg løper fort ut av et rom om det er en flue eller en edderkopp der. Jeg er redd for å fly, jeg liker ikke å kjøre heis, men jeg gjør det fordi jeg er for lat til å gå opp trappene hele tiden. Jeg er redd for høyder, og det å skulle stå på en stol gjør meg faktisk helt skjelven. Jeg er mørkeredd, men ikke på den måten at jeg er redd for å ha lyset av. Mer som at jeg er redd for å gå alene i mørket når man ikke vet hva man kan møte. Også er jeg husredd. Jeg virkelig hater å være alene i et hus. Så fort folk drar, låser jeg ytterdøren og skrur på alt av lys. Den minste lyd får meg til å kveppe når jeg er alene, og det liker jeg ikke. Og ellers er jeg livredd for brannalarmer.. Så vet dere det.

Følte det var på tide med et bilde av meg selv.

Svar på spørsmål del 3

Fortsettelsen på spørsmålene.

Hva skal du når du er ferdig med studiene dine i Bergen? Når jeg er ferdig i Bergen til sommeren (Tenk det er bare noen måneder, så er eventyret slutt..), skal jeg forhåpentligvis til Southampton for å ta et år med sportsjournalistikk. Etter det vet jeg ikke hvor eller hva jeg skal.

Hvilke egenskaper mener du en god venn må ha? For meg er en god venn en som er der for meg når jeg ikke har det bra, en som forstår og som ikke dømmer, en som viser omsorg, en som ler med meg og ikke av meg, en som er til å stole på, lett å snakke med, osv..

Det finnes utrolig mange egenskaper som er bra å ha. Og selv om ikke alle har absolutt alle gode egenskaper i verden, så er hver enkelt av vennene mine utrolig verdifulle for meg.

Hvem inspirerer deg, og hvorfor? Jeg vil ikke si jeg har noen favorittfotografer som inspirerer meg til å ta fine bilder, eller favorittskribenter som inspirerer meg til å skrive gode tekster. Kasper inspirerer meg veldig til å ta fine bilder, men utenom det er det ingen spesielle mennesker som inspirerer meg nevneverdig.

Ellers finner jeg inspirasjon mange andre steder, og det kan du lese om her.

Hva er ditt favorittpålegg på brødskiva? Det skifter litt etter humør og penger egentlig. Akkurat nå er det definitivt makrell i tomat med majones.

Det beste du vet å drikke? Cola ligger helt klart høyt på listen.

Hvis du kunne ville hvor du ville i verden, hvor ville du vært? Hmm.. Akkurat nå har jeg ekstremt lyst til å besøke Kenya igjen. Spør meg igjen om noen dager, da har jeg garantert et annet svar.

Hvor har du lyst å reise? Utrolig mange steder! Men som nevnt over her, akkurat nå vil jeg til Kenya.

Hvilke jobber har du hatt? Ok, nå ser jeg bort ifra alt som heter utplassering og slikt i forbindelse med skole. Fiskebruk (Tørrfiskstabler), Ica, Sykehjem (Kjøkkenassistent), Alderspensjonat (Kjøkkenassistent), Ringo.

Tror du du hadde klart å skrive svarene dine som en artikkel? Nei, jeg prøvde og det gikk dessverre ikke.

Om du ikke lager artikkel, synes jeg du kan lage videoblogg. Det er helt utelukket. Tenk å skulle lage en film hvor jeg snakker med meg selv..

Stay tuned!

Work in progress

Jeg vet jeg sa jeg skulle legge ut svarene på spørsmålsrunden i går kveld.

Det er bare det at dere har kommet med så dype og vanskelige spørsmål, at jeg gjerne vil svare best mulig. Derfor kommer svarene litt senere enn planlagt, men jeg lover at jeg jobber med saken.

I mellomtiden kan dere nyte synet av kaken vi fikk servert på jobb i dag. I dag var nemlig aller siste dag som praktikant hos Byavisen, og selv om jeg faktisk ikke kan nekte for at det alltid er godt med ferie(i et par dager..), så kommer jeg helt klart til å savne de flotte menneskene der.

Det sto også en hel boks med smågodt på bordet, nam nam!

Jeg er elendig på titler

Blogging blir det så som så med for tiden.

Er det bare jeg som reagerer på at løvene spiser en hel savanne? Her ser man forresten et eksempel på min minimale kreativitet. Jeg klarer ikke ta bilder selv, da ender jeg opp med screenshots av VGs merkelige titler.

Jeg finner bare ikke inspirasjon noe sted. Vanligvis finner jeg det nesten uansett hvor det måtte være, men nå er det akkurat som om alt bare står bom stille. Ikke klarer jeg ta bilder, ikke finner jeg noe spennende å skrive om.

Jeg skulle egentlig ha startet på neste ukes “byblikk” for mange timer siden, men selv om jeg vet hva jeg vil skrive om, vet jeg ikke hvordan jeg skal få det til. *tenker så det knaker..*

Skrivingen min henger sammen med humøret mitt. Og for tiden har jeg vel tidenes mest svingete humør, så det sier seg egentlig selv at det ikke blir mye dype ord og tanker utav det.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om ting som gjør at humøret mitt svinger, men jeg føler ikke helt det blir noe jeg har lyst til å dele på bloggen for å si det sånn. Det går på mye av det samme som såvidt har blitt nevnt tidligere, men det stikker på en måte mye dypere enn det jeg har latt skinne gjennom i ordene mine. Jeg håper ting skal se litt lysere ut fremover nå.

Praksisperioden min er snart over, og jeg kan egentlig ikke si jeg gleder meg. Det skal bli godt å slippe å drasse med seg mac og stor veske hele veien opp til Fyllingsdalen hver dag, men utenom dette kommer jeg til å savne redaksjonen. Alle er så koselige! Jeg tror ikke hverdagen blir helt det samme uten å bli møtt av god morgen fra alle kanter. Får tvinge samboerne mine til å stå opp før meg så noen kan ønske meg en god morgen hver dag.

Nei, nå skal jeg prøve å skrive “byblikk” før jeg henger opp klesvasken og legger meg for å sove.