10 bilder

I ren kjedsomhet har jeg bestemt meg for å plukke ut 10 random bilder fra arkivet mitt, for så å mimre litt rundt hvert enkelt av dem.

034Nylig kommet hjem fra et langt opphold i Afrika sammen med en haug herlige mennesker. Dette var da jeg gikk på folkehøgskole i Moss, og turen var magisk! 

_DSC4742Nettopp flyttet til Bergen, også hadde Maria en skoleoppgave hun måtte ta bilder til. Jeg ble med som moralsk støtte.SONY DSCVar og vandret rundt i Bergen sammen med noen av mine klassekamerater på NKF, og dette var utfallet. Et av de første bildene jeg virkelig har vært fornøyd med. Innstillingene kunne nok garantert vært bedre, men jeg føler det er et bilde med en historie.Fine menneskerFeiret bursdagsuke det året jeg fylte 22, og en av kveldene var satt av til de fine lagvenninnene mine <3Christine GuldbrandsenMitt første intervju med en kjendis. Christine Guldbrandsen var den heldige utvalgte. Vi møttes på Café Opera, snakket og drakk varm sjokolade.  a1Vinterlyd på Festplassen. Har alltid vært litt forelsket i Ben Adams, så da var det en herlig opplevelse å få se A1 i aksjon!IMG_0840Etter mye om og men, klarte jeg endelig å levere inn oppgaven min i Professional Broadcasting, og bacheloren var et faktum! 400514_10150507392072274_540967273_9436054_2015355319_nReiste til London med mine flatmates, husker denne helgen som helt magisk!
IMG_9466Tur til Spania med 26 fremmede gutter. Tror ikke det blir stort bedre enn det! 20120912-115619.jpgDen dagen vi fikk denne krabaten i hus er definitivt en av de beste dagene i mitt liv! Her har vi hatt han i noen uker, og han hadde funnet seg en favorittplass å slappe av på.

Om å drømme

Jeg drømmer.

Jeg drømmer, selv om jeg egentlig burde skrive for harde livet. Men ordene kommer liksom ikke til meg, og derfor drømmer jeg.

Jeg drømmer om hvordan jeg ønsker at livet mitt skal være, hvordan jeg vil at livet mitt skal bli.

Jeg drømmer om å flytte til Bergen, kjøpe meg leilighet, spille innebandy og leve livet.

Jeg drømmer om å endelig vite hva jeg vil. Vite hva jeg faktisk ønsker å jobbe med, hvilken vei jeg ønsker å ta. Jeg vet jeg vil jobbe med noe som innebærer skriving, masse skriving. Jeg vet bare ikke hvilken form denne skrivingen skal komme i.

Jeg er glad i å skrive. Følelsen av å se ordene flyte fint framfor meg er noe jeg synes er ganske fantastisk. Faktisk noe av det beste i verden.

Jeg er glad i tanken på å være helt selvstendig, det er bare ikke like lett hele tiden.

Jeg er glad i Bergen, jeg er glad i innebandy, og jeg elsker vennene mine.

Om jeg ikke blir å studere til høsten, så vil jeg uansett ta turen til Bergen. Jeg vil finne meg et fint sted å bo der, en jobb jeg kan trives i, også vil jeg finne alle de fine vennene mine for å fortelle hvor mye jeg har savnet dem.

What an amazing day!

Du vet det er en god dag når det eneste du har lyst til å gjøre er å smile!

Dagen startet sløvt, men det var kanskje like greit. Jeg har sjeldent noe imot å ligge i sengen noen timer etter at jeg har våknet. God tid til å se litt serier, lese side opp og side ned på Facebook om hva alle vennene mine foretar seg, spise en god frokost og rett og slett ta livet med ro.

I dag startet jeg dagen med Wasa Frukost. Et knekkebrød med dansk salami, et med Norvegia og et med leverpostei. Joy!

Jeg fikk koselige pakker i posten (To ringer og et par øredobber), jeg fikk svar på en mail jeg sendte til læreren min i går, og ble en smule skremt. I mailen virket han litt skremmende kan man si.

Etter flere timer med avslapning tok jeg livet med ro sammen med fine house mates, og vi spiste noe som sikkert kan klassifisere som middag sammen.

På slaget fire var jeg på skolen i Area 6 i det største datarommet, og der møtte jeg for første gang den skremmende læreren min, som skulle vise seg å være så lite skremmende som du kunne få det. Han var kjempehyggelig, og utrolig flink! Du vet du har likt undervisningen når du går derfra med en følelse av at du gleder deg til neste tirsdag. Jeg har nemlig kun undervisning fra 17 til 19 hver tirsdag, og that’s it!

På bare to små timer har jeg lært masse. Jeg ser virkelig fram til fortsettelsen nå. Tenk så mye nytt jeg kan lære om foto og journalistikk!

Vi kan altså med sikkerhet si at selv om jeg synes oppgavene virker kjempevanskelige og på en måte uoverkommelige, så synes jeg i alle fall at Photojournalism er interessant og gøy!

Hvis du legger til en hel del koselige tekstmeldinger fra fine mennesker, og en plan om å gå på treningssenteret om litt, så har du dagen min godt oppsummert.

Jeg er så glad!

The day has been amazing! Started off with a proper Norwegian breakfast, watched some series, started a new class at school, and now I’m going to the gym. And to top it, I’ve received some great texts as well, life is great today!

Goodbye 2011

Jeg føler en form for oppsummering av året som har gått er på sin plass. Dere kan forresten trykke på de forskjellige månedene for å gå tilbake i arkivet.

I Januar hadde jeg mine ord på trykk for aller første gang. Jeg intervjuet også min aller første kjendis, og jeg lærte enormt mye om det å være journalist. 

I februar viste jeg dere rundt på soverommet mitt i Bergen, som jeg forresten savner veldig. Arbeidsoppholdet i Byavisen ble avsluttet, og jeg spilte en god dose innebandy. 

Jeg var på min første pressekonferanse i mars, jeg hadde 30-dagers-utfordring på bloggen, og jeg hadde min første spørsmålsrunde. Jeg var også på Vinterlyd og fikk se blant andre A1 og Sirius, jeg laget en liste over menn jeg synes er kjekke(den listen kan nok bli enda lengere!), og jeg arrangerte min første konkurranse på bloggen.

I april ga jeg dere et lite innblikk i sminkesamlingen min, og jeg dro med Tonje til Sotra for å tilbringe deler av påsken sammen med familien hennes.

I mai begynte skolearbeidet å hope seg opp, og det ble i stor grad prioritert. Jeg så Erik og Kriss for første gang i mitt liv, og det ga definitivt mersmak. Jeg feiret 17 mai med mange fine mennesker, og macen min druknet i alkohol.

Haugen med skolearbeid var ikke mindre i juni. I tillegg skulle rommet mitt pakkes ned, og snuten skulle vendes hjemover. Et stort kapittel i livet mitt ble avsluttet, og jeg savnet Bergen og alle de fine menneskene der med en gang jeg gikk ombord i flyet på Flesland.

Jeg startet med lavkarbo i juli, og klarte meg egentlig ganske godt. Jeg tjente penger, gikk turer, og tilbragte en god del tid sammen med en av de søteste hundene jeg vet om. Juli var også måneden hvor hele Norge ble rystet grundig. Men selv om 22 juli medførte stor sorg, så ble også Norge et enda finere land å bo i.

I august besøkte jeg mitt barndoms paradis og mine fine besteforeldre. Jeg startet også forberedelsene på flyttingen til England, jeg kjøpte meg endelig nytt kamera, og jeg startet som vikar på Bunnpris.

Jeg fikk endelig kjøpt meg ny mac i september, etter at den gamle led drukningsdøden. Jeg besøkte de fineste menneskene jeg kjenner i Bergen, og Veronica, Rebekka og jeg flyttet til England. Der bosatte vi oss i Fred Bertine, og hele september var sterkt preget av turer til Ikea, svenske kjøttboller, shopping og kos. Bursdagen min ble feiret på TGI Fridays, og jeg kom meg gjennom mine aller første skoledager på Southampton Solent University.

I oktober startet skolen for alvor, og jeg fikk merke hvor vanskelig det er å bli kjent med nye mennesker når alle kjenner hverandre fra før av. Heldigvis ble jeg kjent med noen av de fineste, så da var alt greit. Jeg så Bradley fra S Club 7, jeg fikk merke på kroppen at livet i England byr på mye alkohol og uteliv, jeg hadde besøk av verdens fineste Karen, og jeg fikk øynene opp for å bli sminket av profesjonelle. 

November ble preget av mye motgang. Jeg forelsket meg i musikken til One Direction, jeg besøkte London og Wembley med nye og spennende mennesker, jeg viste dere neglelakksamlingen min, spiste norsk ost, og jeg delte ønskelisten for 2011 med dere. Dere kan lese hele oppsummeringen for november her.

Desember kan dere lese om her. 

Utsettelser, utsettelser og utsettelser..

Innen fredag skal jeg ha skrevet ferdig to oppgaver, jeg skal ha produsert fem eller seks radiosaker, og jeg skal ha fulført en eksamen.. 

Needles to say, jeg har ikke gjort mye de siste tre dagene.. 300 ord av den ene oppgaven, og that’s it. Jeg prøver virkelig, men jeg finner ikke motivasjonen.. Så nå tenker jeg at for å finne viljestyrken til å skrive, så skriver jeg her på bloggen at målet er å bli ferdig med den ene oppgaven som er på 2000 ord iløpet av kvelden.

Ønsk meg lykke til da dere!

By friday, I have a whole lot of things to do. Radio, essays and exams.. Oh the joy! I haven’t done to much the last couple of days, so now I’m hoping that by telling you guys that I want to finish one of my essays tonight, I might actually do that.

Wish me luck!

Norwegian food

Jeg burde vel egentlig skrive ferdig pitchen min..

Den skal leveres om 15 timer, og jeg har faktisk ikke begynt ennå.. Problemet mitt er at jeg er selvskreven ekspert på prokrastinering, og jeg har konsentrasjonsproblemer utav en annen verden.

As we speak har jeg funnet noe som er hundre ganger mer interessant enn formelle brev til Norges Bandyforbund, skoleoppgaver og nattesøvn.

Norsk mat, i England! Scandinavian Kitchen har butikk i London, og de leverer tydeligvis til byer i resten av landet også.

Jeg satt og lurte på hva remulade var på engelsk og bestemte meg for å google dette. (Ja, jeg er veldig glad i Google) Jeg endte opp inne på bildesøket, for å se om det var noe jeg kjente igjen fra butikkene, og jammen var det ikke bilde av en tube Mills Remulade der. Jeg sjekket linken, og oppdaget at dette var en britisk nettside. Jeg klikket meg inn, og oppdaget paradis. De har leverpostei, makrell i tomat, kaviar, aromat, holiday-dipp, fiskesuppe, bacon-ost, fiskeboller, nugatti, syltetøy fra Nora, Hapå, chips fra Estrella(Sveriges svar på Maarud?), kjøttkaker, pinnekjøtt, fløtemysost, dansk salami, spekeskinke, kålrabistappe, Cheez Doodles, kvikk lunsj, melkesjokolade og mye mye mer!

Hadde jeg ikke vært blakk som en kirkerotte nå, så hadde jeg garantert trykket hjem noen bokser leverpostei, noen tuber kaviar, fiskesuppe, remulade og sannsynligvis tonnevis med andre ting også. Det får bli etter jul når Lånekassen gir meg mer penger, så for now får jeg overleve på det jeg har tilgjengelig her i Soton.

I’m an expert on procrastination and should really be writing a pitch for my Final Major Project. It’s due tomorrow, and I haven’t even started yet. I found something much more interesting. Norwegian food, in the UK! And I promise you that if I hadn’t been flat out broke right now, I would probably order everything I’ve been craving since I got here. I really miss Norwegian food. I guess it will just have to wait until Lånekassen gives me more money in january. 

something I find difficult

På skolen har vi, som jeg har nevnt flere ganger tidligere, radioundervisning.

Jeg synes dette er ubeskrivelig vanskelig. Ikke bare fordi det er programmer og utstyr jeg aldri i mitt liv har brukt tidligere. Det er vanskelig fordi jeg er nødt til å høre min egen stemme, det er forventet at jeg skal klare å intervjue noen på engelsk, med en mikrofon stukket opp i ansiktet på vedkommende.. VANSKELIG!

Så langt har jeg ikke intervjuet noen. Jeg sliter fortsatt med å forstå programmene, jeg sliter med å bli komfortabel med min egen stemme, og jeg synes igrunn at radio ikke er noe for meg. Men jeg må jo prøve så godt jeg kan likevel. Jeg skal jo tross alt ha en karakter i dette faget også..

At school we have radio broadcasting as a part of our curriculum, and I think it’s hard. I’m not comfortable with my own voice and my own skills. I have to interview people with a microphone instead of just me, I have to talk English, and I have to use programs that I don’t understand how works. It’s hard, but I guess I’ll just have to try my best if I want to graduate..

The first libraries mainly consisted of published records, housed in a particular type of library, called archives.

Jeg innså for et par dager siden, at jeg har en essay som skal leveres senest klokken 16:00 på onsdag.

Da jeg oppdaget dette fikk jeg en smule panikk. Jeg har aldri i mitt liv skrevet en essay, og jeg har virkelig ingen anelse om hva som kreves for at det skal bli en god essay. Det verste er egentlig å vite at denne essayen er 20 prosent av karakteren jeg får på mitt major project som skal leveres i mai..

Etter å ha vært skrekkslagen i noen timer, bestemte jeg meg for å ta meg sammen. Så nå, etter et par samtaler med diverse lærere, er jeg litt mer fokusert og har litt mer peiling på hva jeg må gjøre.

Derfor er dagens plan å besøke skolens bibliotek og researche magazine publishing, innebandy, sportsmagasiner osv..

Ellers kan jeg også fortelle dere at freden har senket seg i Fred Bertine, og alt ble plutselig litt mindre kjipt når jeg kunne oppholde meg fritt i hele huset uten å bekymre meg for stygge blikk, kalde vegger og stillhet.

«Thought» generally refers to any mental or intellectual activity involving an individual’s subjective consciousness.

Jeg ser egentlig for meg at dere kan tro jeg er ufattelig sutrete og teit hvis jeg publiserer dette innlegget. Men so be it. Det er min blogg, og jeg mener da at jeg kan legge ut hva jeg selv måtte ønske.

Nå vet jeg vel egentlig ikke hvordan jeg faktisk skal starte dette innlegget, og jeg vet i alle fall ikke hvordan jeg skal ordlegge meg uten at det skal høres helt galt ut. Det er vel bare å hoppe i det..

I det siste har jeg ikke hatt det veldig bra. Fra starten av har jeg slitt veldig med å finne min plass i dette fremmede landet. Jeg har havnet i en klasse hvor alle kjenner hverandre fra før av, og da er det ikke så veldig lett å bli kjent med folk. Jeg opplever rett og slett klassen min som veldig lukket.

For å gjøre det å gå på skolen verre, så skjønner jeg kun halvparten av undervisningen, og jeg sliter generelt sett med å gjøre det vi skal gjøre. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å gjøre noe, det er mer det at jeg vet ikke hva som er ventet av meg, og jeg vet ikke hvordan jeg faktisk skal utføre noe.

Jeg har aldri i mitt liv skrevet en essay. Jeg har aldri tidligere jobbet med radio, og jeg har aldri hatt ren sportsundervisning. Mye av det lærerne snakker om blir rett og slett gresk for meg.

Misforstå meg rett, jeg føler fortsatt at jeg har valgt riktig vei å gå. Sport er noe jeg brenner for, og jeg synes det er interessant å høre på hva lærerne forteller. Det er bare ikke så lett å gå over til sport på engelsk etter å aldri ha diskutert sport i skolesammenheng tidligere.

Hvis vi ser bort fra skolebiten, så har jeg det egentlig ikke så bra på ellers heller. Tanken på å bare pakke kofferten og vende nesen hjemover har streifet meg mange ganger de siste ukene. Hva som har hindret meg? Tanken på å skuffe noen hjemme. Tanken på å ikke klare å fullføre noe jeg har startet på. Og ikke minst det store studielånet jeg sitter med..

For tiden er det ikke så gøy å bo i Fred Bertine(Navnet jeg ga huset da vi flyttet inn..) heller. Rebekka og jeg har ikke snakket sammen på over en uke, og selv om jeg kanskje ikke har lyst til å innrømme det, så er det tungt. Det tar på å sette opp isvegger de få gangene man er i samme rom, og det tar på å sitte alene på soverommet sitt nesten 24/7..

Jeg har fått mange forespørsler fra noen av de flotte menneskene som også er nye i denne byen og dette landet. Det er bare ikke så lett å faktisk sosialisere seg når man føler seg slik som jeg gjør for tiden.

Jeg går rundt og føler meg egentlig verdt ingenting. Det er også mye av grunnen til at jeg er sint på Rebekka.. Jeg føler at helt fra den dagen vi kom hit, så har hun og Veronica tatt kontrollen. Alle avgjørelser som skal tas har de tatt, og det har vært akkurat som om mine meninger ikke har hatt noe å si. Noen tenker kanskje da at jeg burde være sint på Veronica også, men jeg kan ikke være like sint på noen jeg egentlig ikke kjenner så godt.

Det er som det sies; De man er glad i er de det er lettest å være sint på..

Overgangen fra ”enkle” Bergen og Norge har vært tung og hard. Og jeg vet ikke om jeg klarer å finne veien ut av denne uendelige labyrinten av tanker, forvirring og ensomhet.

Akkurat nå skulle jeg bare ønske at jeg kunne reise hjem til mammaen min. At hun kunne fortelle meg at alt skal bli bra, og at jeg ikke trenger å være voksen helt enda.

Og der har dere vel egentlig også hovedårsaken til at jeg ikke er så flink til å svare dere for tiden. Tro meg, jeg setter utrolig pris på at dere kommenterer, og jeg vil svare, jeg føler bare at jeg lirer av meg nok svada med å blogge. Ikke det at jeg ikke liker å blogge. Det er bare at jeg føler ikke at jeg har noe fornuftig å si, men samtidig vil jeg ikke la bloggen ligge død heller.. Som Silje så fint påpekte, jeg har blogget om tyggegummi..

He was just standing there, turning this way and that, with a bewildered look on his face.

Akkurat nå sitter jeg i et rom fullt av mennesker, og jeg skjønner absolutt ingenting av hva vi faktisk holder på med.. 

Vi snakker om sports- og mediahistorie i England tror jeg. Så langt har jeg lært at før i tiden hadde ikke folk penger til TV eller radio. Så jeg har virkelig fått mye ut av den en og en halv time lange presentasjonen til to av mine klassekamerater.

Det er mange år siden sist jeg følte meg så fortapt som jeg føler now a days. Håper at alt kan bli bedre om jeg bare får snakket litt med lærerne mine.

Fant nemlig nettopp ut at jeg skal ha både en essay OG en eksamen i Sports, Media and Culture, og jeg fikk en smule panikk. Hvordan i alle dager skal dette gå? Jeg som knapt nok har møtt opp til timene fordi jeg ikke finner klasserommene.. Ser fram til bunnkarakterer til jul…