Jeg ser egentlig for meg at dere kan tro jeg er ufattelig sutrete og teit hvis jeg publiserer dette innlegget. Men so be it. Det er min blogg, og jeg mener da at jeg kan legge ut hva jeg selv måtte ønske.
Nå vet jeg vel egentlig ikke hvordan jeg faktisk skal starte dette innlegget, og jeg vet i alle fall ikke hvordan jeg skal ordlegge meg uten at det skal høres helt galt ut. Det er vel bare å hoppe i det..
I det siste har jeg ikke hatt det veldig bra. Fra starten av har jeg slitt veldig med å finne min plass i dette fremmede landet. Jeg har havnet i en klasse hvor alle kjenner hverandre fra før av, og da er det ikke så veldig lett å bli kjent med folk. Jeg opplever rett og slett klassen min som veldig lukket.
For å gjøre det å gå på skolen verre, så skjønner jeg kun halvparten av undervisningen, og jeg sliter generelt sett med å gjøre det vi skal gjøre. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å gjøre noe, det er mer det at jeg vet ikke hva som er ventet av meg, og jeg vet ikke hvordan jeg faktisk skal utføre noe.
Jeg har aldri i mitt liv skrevet en essay. Jeg har aldri tidligere jobbet med radio, og jeg har aldri hatt ren sportsundervisning. Mye av det lærerne snakker om blir rett og slett gresk for meg.
Misforstå meg rett, jeg føler fortsatt at jeg har valgt riktig vei å gå. Sport er noe jeg brenner for, og jeg synes det er interessant å høre på hva lærerne forteller. Det er bare ikke så lett å gå over til sport på engelsk etter å aldri ha diskutert sport i skolesammenheng tidligere.
Hvis vi ser bort fra skolebiten, så har jeg det egentlig ikke så bra på ellers heller. Tanken på å bare pakke kofferten og vende nesen hjemover har streifet meg mange ganger de siste ukene. Hva som har hindret meg? Tanken på å skuffe noen hjemme. Tanken på å ikke klare å fullføre noe jeg har startet på. Og ikke minst det store studielånet jeg sitter med..
For tiden er det ikke så gøy å bo i Fred Bertine(Navnet jeg ga huset da vi flyttet inn..) heller. Rebekka og jeg har ikke snakket sammen på over en uke, og selv om jeg kanskje ikke har lyst til å innrømme det, så er det tungt. Det tar på å sette opp isvegger de få gangene man er i samme rom, og det tar på å sitte alene på soverommet sitt nesten 24/7..
Jeg har fått mange forespørsler fra noen av de flotte menneskene som også er nye i denne byen og dette landet. Det er bare ikke så lett å faktisk sosialisere seg når man føler seg slik som jeg gjør for tiden.
Jeg går rundt og føler meg egentlig verdt ingenting. Det er også mye av grunnen til at jeg er sint på Rebekka.. Jeg føler at helt fra den dagen vi kom hit, så har hun og Veronica tatt kontrollen. Alle avgjørelser som skal tas har de tatt, og det har vært akkurat som om mine meninger ikke har hatt noe å si. Noen tenker kanskje da at jeg burde være sint på Veronica også, men jeg kan ikke være like sint på noen jeg egentlig ikke kjenner så godt.
Det er som det sies; De man er glad i er de det er lettest å være sint på..
Overgangen fra ”enkle” Bergen og Norge har vært tung og hard. Og jeg vet ikke om jeg klarer å finne veien ut av denne uendelige labyrinten av tanker, forvirring og ensomhet.
Akkurat nå skulle jeg bare ønske at jeg kunne reise hjem til mammaen min. At hun kunne fortelle meg at alt skal bli bra, og at jeg ikke trenger å være voksen helt enda.
Og der har dere vel egentlig også hovedårsaken til at jeg ikke er så flink til å svare dere for tiden. Tro meg, jeg setter utrolig pris på at dere kommenterer, og jeg vil svare, jeg føler bare at jeg lirer av meg nok svada med å blogge. Ikke det at jeg ikke liker å blogge. Det er bare at jeg føler ikke at jeg har noe fornuftig å si, men samtidig vil jeg ikke la bloggen ligge død heller.. Som Silje så fint påpekte, jeg har blogget om tyggegummi..
Norsk mat, i England! Scandinavian Kitchen har butikk i London, og de leverer tydeligvis til byer i resten av landet også.
At school we have radio broadcasting as a part of our curriculum, and I think it’s hard. I’m not comfortable with my own voice and my own skills. I have to interview people with a microphone instead of just me, I have to talk English, and I have to use programs that I don’t understand how works. It’s hard, but I guess I’ll just have to try my best if I want to graduate..
