Nyhetsoppdatering?

Okei, jeg har tenkt og tenkt og tenkt og tenkt på hva jeg skal skrive, og har egentlig ikke kommet opp med noe spennende…

MEN jeg skal oppdatere dere litt på hva som foregår i livet mitt. Først og fremst stortrives jeg i min nye jobb. Jeg jobber “bare” på bensinstasjon, men dette er egentlig et yrke som er midt i blinken for meg akkurat nå. Jeg får all den tiden jeg trenger til å skrive boken min, noe jeg innser at jeg trenger. Det går ubeskrivelig sakte framover.. Og jeg får tid til å spille innebandy. Jeg er nemlig ikke helt klar for å gi opp det ennå.

I går skypet jeg med mamma, og da også med Sussebass! Og dere kan tro han har blitt stor! Jeg er sikker på at han er dobbelt så stor som da jeg dro for to måneder siden.. Savnet er fortsatt like stort, så jeg håper virkelig jeg får dratt hjem til jul!

Så til den beste nyheten av alle! For i underkant av en uke siden, fikk jeg vite at One Direction skal til Norge i mai. Billettene ble lagt ut for salg klokken 09:00 i går, og gjett hvem som var så heldig å faktisk få tak i billetter!!! Jeg er fortsatt i ekstase, og jeg gleder meg virkelig som et lite barn på julaften. Eller for den saks skyld, meg selv på julaften… Så man kan trygt si jeg gleder meg.

I dag overtok jeg nøklene til det nye kollektivet jeg skal flytte inn i. Jeg er fullstendig klar over at det ikke går overens med min plan om ikke å bo i kollektiv lengre, men det var liksom enten det eller å bli boende sammen med Karen for evig tid. Det er begrenset hvor lenge jeg kan bo i en koffert. Derfor flytter jeg nå inn i nyoppusset kollektiv, og jeg skal selvfølgelig vise dere hvordan jeg bor etter hvert. Jeg må bare bli rik nok til å skaffe meg møbler først…

Ellers har jeg vel egentlig ingenting spesielt å fortelle..

Nothing major happening in my life… I love my job, I got an apartment, and I’m going to see One Direction in Oslo in May next year. Can’t wait for that by the way!

For some time there were umbrella vending machines in the city, but these did not turn out to be a success.

Dere kan tro det er godt å være i Bergen (Sånn hvis dere ser bort fra alt regnet..)! Jeg har møtt så mange av alle de fine menneskene jeg har savnet så sårt, og jeg har hatt det så gøy! Innebandytreninger (Trening nummer to er overstått i dag, og jeg kjente allerede at ting gikk litt bedre enn sist.), shopping (Don’t worry mamma, jeg har kun kjøpt ting jeg faktisk måtte ha. Nye thights, sko, toalettsaker, rosa paraply…), frisørtime, beautymesse(som ikke var heeelt så fantastisk som jeg hadde håpet på), innebandyfest, osv osv…

Jeg er fortsatt arbeidsledig, men det går seg vel til etter hvert. Jeg har ikke mistet motet riktig ennå.

Og det var dagens lille oppdatering, så vet dere det liksom.

It’s great beeing in Bergen again. The rain is awful, but everything else is wonderful! I’ve played floorball, met so many of the lovely people that I love, done some light shopping, went to the first floorball party of the season, cut my hair, went to a beauty fair (Or something like that), and I’ve just had an amazing time so far.

I’m still unemployed, but I haven’t lost faith just yet.

Physical fatigue or muscle weakness and/or aches, is a direct term for the inability to exert force with one’s muscles to the degree that would be expected given the individual’s general physical fitness.

Dag én i Bergen er overstått, og man kan trygt si at jeg er sliten.

Vi startet med en rolig runde på byens kjøpesentre, og jeg fant absolutt ingenting av det jeg egentlig skulle ha.. Eller, jeg fikk kjøpt det paret med sko jeg planla, og jeg kjøpte nødvendige ting som f.eks shampo og balsam.

Etter shopperunden, som tilsammen faktisk varte i 6 timer, var det tilbake til Karens casa for å hente treningstøy og for å kjapt spise en brødskive med leverpostei (Ja, dere leste riktig. Jeg informerte dere nettopp om noe så unyttig og uinteressant som hva jeg hadde på brødskiven..), før vi igjen bega oss ut i Bergens gater. Denne gang for å finne Møhlenpris, Vitalitetssenteret og flotte innebandyspillere.

Vi fant alt vi lette etter og mere til. Etter en kjapp runde med klemmer og hallo, var det klart for trening. Og for å si det sånn, jeg er dårlig trent! Etter tre meter med løping var jeg utslitt… Ingenting gikk slik jeg ville, og jeg følte virkelig at det var på tide å legge kølla på hylla.

Nå etter en god dusj, er jeg litt mer optimistisk. Jeg vurderer ikke å pensjonere meg helt ennå, men jeg ser for meg at veien til kondisjon blir lang og vanskelig… Kryss fingre og tær for meg da dere!

My first day in Bergen has come to an end, and to say that I’m exhausted would be an understatment. I’ve been shopping for hours, and at the end of the day I had my first floorball practice in ages. I have the longest way ever to get in shape, but hopefully I’ll manage… Cross your fingers for me!

Bergen <3

Okey, så jeg har ikke skaffet meg noen jobb ennå, men på tirsdag reiser jeg til Bergen!

Jeg gleder meg som en liten unge. Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg har savnet byen, menneskene og minnene. Jeg får treffe noen av de aller fineste menneskene jeg kjenner igjen, jeg får spille innebandy, OG jeg skal feire bursdagen min der! Score! So I still don’t have a job, but at least I’m going to Bergen. I’ve booked a one-way ticket, not wanting to think about the possible return just yet, and I’m leaving on Tuesday. I’m looking forward to it! You guys wouldn’t believe how much I’ve missed the city, the beautiful people and all the memories. I’ll meet some of the best people I know again, I’ll play floorball AND I’ll be celebrating my birthday there. Score!!

Day one

Dag en er omme, og jeg burde vel egentlig være i et fantastisk humør etter å ha fått tilbringe timevis sammen med fine mennesker og gode venner.

Vi tapte første kampen vår, 3-2, men jeg var i det store og det hele fornøyd med selve kampen ettersom jeg var involvert i begge målene våre. Scoring og målgivende passning.

Andre kampen spilte vi uavgjort, 0-0, og jeg var ubeskrivelig missfornøyd med egen innsats. Humøret gikk nedover derfra.

Tredje kamp tror jeg vi vant 5-1, men jeg er ikke helt sikker på hva resultatet egentlig var der. Jeg var nogenlunde fornøyd med egen innsats, men det er alltid rom for forbedringer.. Jeg fikk også en tominutters utvisning, som jeg fortsatt ikke vet hvorfor de ga meg. Ikke ville de fortelle meg hva det var, og ikke gjorde jeg noe som fortjente en utvisning…

I det hele og det store har jeg egentlig imponert meg selv i dag. Jeg er fortsatt støl utav en annen verden, og bedre blir det vel ikke når vi skal spille igjen i morgen heller, men jeg holdt ut alle kampene, og jeg følte selv at jeg holdt greit følge til tross for at jeg har vært lat i et helt år.

Akkurat nå sitter jeg på hotellrommet og er i et temmelig dårlig humør egentlig. Jeg klarer ikke sette fingeren på hva som egentlig gjør at jeg er i dette humøret, men ett eller annet er det. Jeg burde jo være glad! Jeg er i Amsterdam, sammen med 10 fantastiske mennesker. Jeg spiller sporten jeg elsker over alt på jord, og jeg har neonfargede negler. Dette høres da ut som oppskriften på godt humør? På godt mot, og på glade dager?

På et tidspunkt i dag var jeg på nippet til å begynne å gråte, og jeg kan ikke engang forklare hvorfor. Jeg var sliten, sulten og humøret var som sagt dalende.Jeg har enormt mye jeg tenker på for tiden, men jeg hadde vel egentlig håpet at jeg skulle klare å legge alt litt til side denne helgen.

Nå håper jeg på at noen timer søvn kan gjøre underverker, og at jeg kanskje er i et litt bedre humør i morgen, for det er ikke akkurat gøy å gå rundt og være sur og lei. Og det er nok neppe noe hyggelig for andre å være med meg når jeg er i et slikt humør heller…

God natt søte dere!

Amsterdamned 2012

I skrivende stund sitter jeg i en kjempemyk seng. På et hotellrom, midt i hjertet av Amsterdam.

Utenfor er det ikke så altfor mange biler, det er kanskje noen sykler, noen motorsykler, og en hel del mennesker til fots. Likevel er det ikke bråkete.

Over macens små høytalere kan man høre Drive By av Train. Karen står i dusjen. Lyden av vannet som treffer gulvet når ut i rommet, og alt er egentlig ganske fredelig.

Etter to dager uten søvn er jeg nå på randen av utslitt. Jeg sto opp i går en gang mellom 10 og 11, dagen ble brukt til å se litt på fine Bergen som jeg har savnet så sårt. Jeg tok en hel haug med fine bilder, jeg kjøpte meg ny mobiltelefon, og jeg var på min første innebandytrening på nesten et helt år. Dere kan tro det var deilig! Og jeg vil faktisk påstå at jeg fortsatt besitter en hel del ferdigheter. Jeg er kanskje ikke i toppform, og jeg må kanskje trene litt på presisjon, men alt sitter fortsatt der det skal.

Ettersom jeg skulle ta flybussen klokken 03:50 om morgenen, bestemte jeg meg for ikke å legge meg. Jeg hadde tross alt aldri klart å våkne tidsnok..

Etter en lang, og slitsom reise, ankom vi endelig Amsterdam en gang i 11-tiden på formiddagen i dag. Jeg er ekstremt støl etter gårdagens trening, og jeg kan virkelig ikke sette ord på hvor mye jeg gruer meg til å spille i morgen. Det kommer til å bli smertefullt til tusen.

Men jeg er fornøyd. Jeg har fått tilbragt mange timer med fantastiske mennesker, og jeg har fortsatt mange timer forran meg både i morgen, på søndag og på mandag.

 

Saying goodbye

(In English further down…)
Tenk dere, nå er året mitt i England snart over… 

Det er litt rart igrunn, for ikke altfor lenge siden sutret jeg over hvor fælt alt her er. Nå sitter jeg med en liten klump inni meg som ikke vil at året skal ta slutt.

Vi har begynt å si farvel til hverandre, og det er tungt. Noen får jeg ikke engang sett før vi alle drar, og det er enda verre! Mennesker jeg har kjent i noen ganske få måneder, også har jeg blitt så utrolig glad i de allerede! Fine mennesker, med fantastiske personligheter!

I morgen reiser jeg en snartur til Bergen, før jeg flyr til Amsterdam på fredag (Klokken 06:00 på morgenen!!). På mandag går flyet tilbake til Bergen igjen, og på tirsdag setter jeg kursen tilbake hit. Jeg gleder meg virkelig enormt mye til å få se noen av de fineste menneskene jeg vet om igjen, og jeg gleder meg nesten enda mer til å ENDELIG få spille innebandy igjen. Tro meg, det har vært et sterkt savn i året som har gått. Jeg bare håper at ferdighetene ikke er helt glemt allerede..

Poenget er, at om jeg ser bort fra det ELENDIGE huset jeg bor i (Forresten, dere vet vi hadde mus før? Good news! De er borte! Men nå har det flyttet rotter inn.. Jeg så en gigantisk rotte tidligere i dag, og jeg lover dere, jeg døde nesten…), så kommer jeg faktisk til å savne England. Jeg har møtt en haug med NYDELIGE mennesker, og jeg kan faktisk si at det har vært en hel del gode opplevelser.

Det er alltid tungt å ta farvel, men jeg hadde egentlig håpet at det skulle være lettere dette året. Så feil kunne jeg ta… Jeg kommer aldri til å glemme dette året, og jeg håper virkelig jeg får se alle de fine mennskene jeg har møtt her igjen en dag. Jeg fikk kanskje ikke eventyret mitt, men jeg velger å overse den detaljen.

Now in English:

My year in England is almost over, and I’m actually kind of sad. It’s weird though, because not long ago I was complaining about how awful everything was here, and now I guess I’ve sort of changed my mind…

We have started saying our goodbyes, and it is not with a light heart. And I won’t even be able to say goodbye to everyone before we leave, that makes things even worse! I’ve known these people for such a short time, and still I already love them all!

Tomorrow I’m going to Bergen for a couple of days, on friday I’ll be on my way to Amsterdam, back to Bergen again on monday, and back here on tuesday for a couple of weeks. I’ll be spending time with some of the best people I know, and I’m really looking forward to it. Not to mention the fact that I’ll be playing floorball again! Believe me, I’ve missed it! I just hope my incredible skills are still there…

The point is, that if I look aside from the fact that I live in the worst house ever(Now we actually have rats here…), I’m actually going to miss England. I’ve met the most wonderful people here, and I can actually say that I’ve experienced a lot. I did not get the fairytale that I dreamed about, but I’m choosing to ignore that fact.

It is always hard to say goodbye, and I was actually hoping that it would be easier this year. Needles to say, I was wrong.. I’ll never forget this year, the experiences or any of the people I’ve met.

I love you all!

 

Om å drømme

Jeg drømmer.

Jeg drømmer, selv om jeg egentlig burde skrive for harde livet. Men ordene kommer liksom ikke til meg, og derfor drømmer jeg.

Jeg drømmer om hvordan jeg ønsker at livet mitt skal være, hvordan jeg vil at livet mitt skal bli.

Jeg drømmer om å flytte til Bergen, kjøpe meg leilighet, spille innebandy og leve livet.

Jeg drømmer om å endelig vite hva jeg vil. Vite hva jeg faktisk ønsker å jobbe med, hvilken vei jeg ønsker å ta. Jeg vet jeg vil jobbe med noe som innebærer skriving, masse skriving. Jeg vet bare ikke hvilken form denne skrivingen skal komme i.

Jeg er glad i å skrive. Følelsen av å se ordene flyte fint framfor meg er noe jeg synes er ganske fantastisk. Faktisk noe av det beste i verden.

Jeg er glad i tanken på å være helt selvstendig, det er bare ikke like lett hele tiden.

Jeg er glad i Bergen, jeg er glad i innebandy, og jeg elsker vennene mine.

Om jeg ikke blir å studere til høsten, så vil jeg uansett ta turen til Bergen. Jeg vil finne meg et fint sted å bo der, en jobb jeg kan trives i, også vil jeg finne alle de fine vennene mine for å fortelle hvor mye jeg har savnet dem.

In Russia, one typically accords very few people the status of “friend”.

Dere må visst bare leve med mine engelske blogginnlegg litt. Det er så mye mer spennende å ordlegge seg på engelsk enn på norsk.

Sometimes when I think back at the years that have passed, I stop up and I wonder; what would have happened if I hadn’t done that? If I’d gone there? Or maybe if I’d said what I wanted to say at that moment? What would have happened if I hadn’t done that, or if I hadn’t said what I said, or acted the way I did?

I feel like I have so many things that I wish I’d done differently. Maybe my life could have been the fairytale I’ve always dreamt of if I’d only acted in a different way in some of those moments. 

If I were to find something I don’t regret in my life, it is moving to Bergen in 2009. I met some of the greatest people I know there.  And they are basically the reason for me to write this.

After eight months in Southampton, I’ve come to realize that two of the best years of my life were the two years when I lived in Bergen. And much of the reason for that are the amazing people I played floorball with there. I’ve never felt so welcome anywhere in my life. The group is so incredibly including and loving. When I first met them, I almost instantly felt like I belonged. Like I were a part of the group and like I already knew all of them.

Of course there are other people that made my stay in Bergen amazing, my housemates, people I went to school with in Moss, people at NKF (The Norwegian School of Creative Studies) and other floorball players. 

I’ve applied for school in Bergen, and I really hope I get in. I feel like Bergen is the city I belong in. It’s where I have some of my closest friends, and it’s where I feel like I’ve actually achieved something with my life.

Result!

Må jo vise dere hvor fantastisk håret mitt ble etter en runde med glattetang.

Ignorer mangelen på sminke. Jeg har ikke for vane å legge ut bilder av meg når jeg ser såpass trøtt ut, men jeg tenkte ikke så langt før jeg tok bildet. Her ser dere altså forskjellen til en viss grad. Håret mitt ser egentlig veldig flatt ut her..Litt mer sminke på etterbildet, men ikke en veldig sminket dag kan man si. Hadde bare planer om å besøke legen og ellers skulle tiden min gå til skolearbeid. (jeg må kanskje starte snart da..) Lite visste jeg om at været i Southampton skulle ødelegge både hår og det lille som var av sminke før jeg rakk å komme meg halvveis til sykehuset. Og lite visste jeg i alle fall om at jeg skulle handle på en ny butikk med en småkjekk fyr bak kassen.. Ja, jeg vet jeg har store bekymringer i livet. Følte det var på tide med litt overfladisk svada etter alle mine deprimerte, tåredryppende innlegg de siste månedene.

Legen spurte forresten om jeg var gravid. Jeg lo av henne, men til tross for alle mine forsikringer om at det var jeg ikke, så tvang hun meg til å ta en graviditetstest. Som ventet kom den tilbake negativ. Jeg prøvde å forklare henne at jeg kun er kvalm fordi vi har mugg i huset.. Hun fant forresten ut at jeg er frisk som en fisk hvis det var noen som skulle lure på det, og det er heller ingen Linn Marit junior på vei i nær fremtid. Haha, det skulle tatt seg ut dere. Meg som mor, hahahaha! Jeg kunne lært det stakkars barnet alt jeg kan og vet om innebandy, sminke og Harry Potter. For et smart barn jeg ville fått!

I love my new straightening iron from GHD. Sadly the weather in Southampton ruined both the tiny amount of makeup I put on and my hair, before I reached the doctors office.. Little did I know that I would see a hunk standing behind the cash register in the new store me and Rebekka visited..