Hjemme

Så langt har ikke påskeferien min vært all verdens, men det er hovedsaklig fordi jeg er syk.

Jeg blir alltid syk i feriene, så jeg burde vel ikke være overrasket over at denne ferien heller ikke er noe unntak?

Ettersom jeg er syk, har jeg ikke gjort så veldig mye hittil. Jeg besøkte mormor på fredag, og dro også sammen med mamma, lillesøster, Frida, lillebror og søteste svigersøster Vilde på Peppes for å spiste litt pizza. På kvelden var det jentekveld med film, jordbær, smeltet sjokolade og masse annet digg.1010715_10151997117347274_3259215058714387096_nLørdag forsøkte jeg meg på en liten tur på fjellet med Sussebass.. Det fungerte dårlig, jeg var utslitt og svett før vi hadde gått i 15 minutter engang, så da var det bare å snu.. Resten av dagen ble tilbragt på sofaen.. 

1609564_10151997126907274_3739971736243275248_nI dag har jeg sett ikke mindre enn to fotballkamper, hvorav begge endte i seier, også har jeg laget finnbiff med potetstappe av søtpoteter til middag. Kjempegodt!

1609595_10151999107102274_7627298267771773842_nHar dessverre ikke med meg kamera nordover denne gangen. Bestemte meg for at ettersom jeg måtte ha med såpass mye bøker, så kunne kameraet få ligge igjen i Bergen. Derfor må dere leve med bilder fra mobilen.

Påskeferie

På torsdag finner jeg meg et fly og reiser nordover til vinter og snø, familie og venner. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg grugleder meg litt. Jeg gleder meg enormt masse til å treffe den fantastiske familien min og de fine vennene mine, men jeg gruer meg samtidig litt til å treffe folk.

Da stormen rundt blogginnlegget mitt sto på som verst, var jeg trygt her nede i Bergen, og slapp derfor unna det meste. Det jeg fikk var et hav av meldinger på facebook og telefon, noe de fleste av oss kan leve med. Missforstå meg rett nå, alt jeg fikk av meldinger var positive meldinger altså!Easter egg
Jeg frykter bare litt at folk kanskje kan ha et behov for å faktisk ta opp alt dette face to face også. Og for all del, jeg har ikke noe problem med å snakke om noe av dette, jeg vil bare ikke at de 12 små dagene jeg har i nord kun skal få et fokus på ting jeg har lagt bak meg.

Jeg skal hjem for å lade batteriene før eksamensmåneden mai, jobbe litt for å spe på studielånet, og rett og slett ha det fint med gode venner og fin familie. (og selvfølgelig skal jeg også lese til eksamen.. Det skal ikke bare være positivt å ha ferie)

 

When it is spring in the northern hemisphere, it will be autumn in the southern hemisphere.

 

Nå er jeg så utrolig klar for at våren skal komme for fullt! 

Jeg er klar for fine blomster, varme solstråler, blå himmel, is på bryggen, og generelt sett gode vibber.

Det nærmer seg, det er jeg sikker på. Solen skinner, selv om det kanskje ikke er så varmt ennå, noen ivrige blomster har allerede tittet fram, og himmelen er faktisk blå i dag.

Jeg har store planer for resten av dette året. Det er kanskje ingen konkrete planer om man ser bort fra en tur til Stavanger i slutten av april og en tur til Amsterdam i midten av juli, men jeg har planer. Jeg har planer om å gjøre ting enda bedre. Jeg har det kanskje bra nå, men det er vel alltids rom for forbedring? Then again, når man våkner med et smil om munnen fordi livet føles så herlig, så kan man vel kanskje ikke be om så mye mer?

Jeg ser fram til å finne søte sommerkjoler i butikkene, til å gå med myke tøysko på føttene, solbriller på nesen og muligens et kamera om halsen. Våren er til for å nytes!

Skjermbilde 2013-11-29 kl. 02.44.54

Smerte

I skrivende stund ligger jeg i sengen og synes synd på meg selv.

Spilte kamp tidligere i dag, herrekamp for å være helt presis, og det kunne gått bedre på alle mulige måter.. Presterte å tråkke over allerede fem minutter inn i første omgang, noe som førte til mye sinne og frustrasjon for min del.

Likevel valgte jeg å spille resten av kampen, men jeg forsøkte selvfølgelig å være forsiktig. Vi var bare 7 utespillere, og jeg hadde ikke samvittighet til å sitte på benken og la guttene og Karen springe mer enn de måtte. Det gikk egentlig helt fint. Kjente jeg stivnet litt til i pausene, men så fort dommeren blåste igang neste omgang var jeg fit for fight igjen. Skjermbilde 2014-01-26 kl. 22.21.20

Til slutt endte det med tap for vår del, og frustrasjonen var på en måte fulkommen…

Nå ligger jeg i sengen med foten høyt, eventuelt så høyt jeg fikk den med de putene jeg hadde til rådighet, og holder på å dø av kjedsomhet og ensomhet.. Jeg mener hallo, to blogginnlegg på en kveld? Kanskje jeg endelig skal klare å komme meg gjennom lista mi på bloglovin? Det hoper seg liksom så fort opp, at jeg bare blir motløs når jeg logger inn der. Startet med 20 innlegg, nå er det seks ganger så mange…

Krysser fingrene for at foten er bedre i morgen, vil nødig gå glipp av kamp mot NHHI for en slik filleting som ankelen liksom…

I managed to twist my ankle during a game of floorball today.. It hurts, I’m bored and I’m lonely.. Hopefully it will be less painful tomorrow.

New Beginnings

Først må jeg si at det virkelig har sine baksider å dele internett med 8 andre mennesker. Nettet blir treigt, og eller virker ikke i det hele tatt, og dermed sitter man her uten sjanse til å sjekke timeplaner osv.. Utrolig irriterende! Da huseier sa at vi hadde det beste nettet Next Gentel kunne tilby, tror jeg nok han overdrev kraftig. Dette er rett og slett ikke holdbart..

Så over til mer gledelige ting. I dag har virkelig vært en av de beste dagene på lenge. Jeg hadde min aller første forelesning i det nye studiet mitt, jeg har brukt altfor masse penger på bøker, for så å bruke litt penger på litt nye klær, for så å få tilbringe mange timer med nydelige Marie som var kommet helt fra Hammerfest for å dra på kurs.

Studiet er ikke enkelt, og jeg innser at jeg må være mye flinkere enn hva jeg har vært tidligere på å følge med. Forhåpentligvis er det enklere nå enn tidligere, ettersom jeg ikke har hatt briller eller linser da. Jeg fikk i alle fall med meg det meste i dag, selv om jeg kanskje ikke forsto alt. Likevel tror jeg dette kan bli veldig spennende! Skal lese en haug med flotte bøker dette semesteret (blant andre A Midsummer Night’s Dream – Shakespeare, Hard Times – Charles Dickens, To The Lighthouse – Virginia Woolf, The Importance Of Being Earnest – Oscar Wilde, Gulliver’s Travels – Jonathan Swift og Frankenstein – Mary Shelley), og dette gleder jeg meg veldig til! Jeg har alltid vært glad i å lese, og selv om jeg tror at mye av det vi skal gjennom kan bli temmelig tungt lesestoff, så har jeg god tro på dette.

Skal også lære mye nytt, og forhåpentligvis spennende, om det engelske språket. ENG101: Engelsk Lingvistikk. Her tror jeg nok det er mye jeg kan slite med. Jeg har alltid vært ganske god i engelsk, men jeg har aldri tidligere interessert meg veldig for å analysere gramatikken, og jeg har ikke tenkt veldig mye på fonetikk og slike ting, så dette blir en utfordring. Men utfordringer tar vi på strak arm, også får vi bare håpe på det beste, eller hva?

Etter å ha vært sykemeldt i altfor mange måneder i fjor, er det utrolig godt å være tilbake i noe som kjennes som et normalt liv igjen. Jeg tviler på at alle dager blir like fantastiske som dagen i dag, det ville vært for mye forlangt, men jeg tror nok det kan bli mange tilnærmet like dager. Jeg har endelig noe fast å gå til igjen, og jeg får på den måten mer lyst til å gjøre andre produktive ting også. I dag sto jeg opp rundt 8, dro på skolen klokken 10, var der noen timer, dro hjem, spiste, dro ut på litt shopping, møtte Marie, spiste middag, og kom ikke hjem før klokken var nærmere halv 10 på kvelden. Jeg ELSKER å ikke føle at jeg på en måte er ”bundet” til leiligheten mer. For den følelsen er temmelig kvelende. Man får liksom ikke lyst til å gjøre stort annet enn å synes synd på seg selv..

Nå har jeg utsatt søvnen lenge nok. Første forelesning i morgen starter 09:15, og jeg har fortsatt ikke fått lest gjennom alt jeg skal, så jeg tenker jeg leser litt til, også slukker jeg lyset. God natt alle dere fine!

Today was great! I started my new studies at UIB, I spent a crazy amount of money on school books, bought some new clothes, and had an amazing afternoon with a good friend from back home. I’m thrilled to have started my new studies. There will definitely be some challenges, but I’m not afraid of taking them on!

The video is what I learned at UNI today…

Home Sweet Home

Dere aner ikke hvor godt det var å komme hjem i går.

Etter mye forsinkelser og strev, kunne jeg endelig sette bena mine på innsiden av døra til huset hjemme klokken 18.00. Sussebass var lykkelig, jeg var lykkelig, og alt var flott!

Dessverre har jeg prestert å bli syk, så jeg har sett meg nødt til å utsette første dag tilbake på Bunnpris med en dag eller to. Skjermbilde 2013-12-12 kl. 01.33.24Dagen i dag har stortsett blitt tilbragt i senga eller på sofaen, ganske enkelt fordi formen er langt fra god. Heldigvis har fineste Sussebass vært med meg fra begynnelse til slutt. Jeg gikk og la meg rundt 2 en gang, og han kom like så greit opp i senga til meg for å sove litt han og. To timer senere våknet han av at lillesøster kom hjem, så da ga han meg et vått kyss for å si at nå måtte jeg og stå opp :p Ja, jeg vet man kanskje ikke burde ha hundene i senga, men hei, jeg ser han nesten aldri.. Skjermbilde 2013-12-12 kl. 01.33.33

A scone is a single-serving cake or quick bread

Leste på bloggen til Støvkorn i går, at hun hadde bakt scones.

Jeg ble selvfølgelig fristet, og måtte dermed bake litt i dag. IMG_3638 IMG_36391474658_10151723810497274_1239945390_nJeg brukte oppskriften Støvkorn hadde lagt ut, men jeg doblet den. Et godt tips er å huske å la smøret ligge i romtemperatur en stund først, dette gjør arbeidet mye enklere.

Skjermbilde 2013-11-15 kl. 22.42.24Resultatet til Støvkorn så mye bedre ut enn mitt, men smaken var det definitivt ingenting å si på. Jeg husker fortsatt det meste av det jeg lærte på VGS, så jeg burde vel kanskje være litt flinkere på å bruke den kunnskapen også.

Lumbago

En av mine spesialiteter; rambling in the middle of the night.

Så, jeg var hos legen i går, og hun kom fram til at det som plager ryggen min er Lumbago. Personlig føler jeg at det høres ut som noe helt sinnsykt. Som om jeg skulle vært spedalsk eller noe? «Heldigvis» er det ikke fullt så ille;

«Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldnere tilfeller ha flere ukers varighet.»

Så sjansene for at jeg blir helt frisk er der, og forhåpentligvis tar ikke ting så altfor lang tid nå. Jeg har fått medisin, jeg har styrkende øvelser jeg skal gjøre, og jeg har en 11 dagers lang sykemelding foran meg.

Det tærer på kreftene å ha det vondt. Smertene i ryggen går fort utover humøret mitt. Jeg blir gjerne småsur eller trist uten egentlig å ha en god grunn. I tillegg er jeg sliten konstant. Jeg er trøtt og lei, og vil egentlig aller helst bare krype under dynen og bli der til alt er bra igjen…

Ting er så utrolig opp og ned med meg for tiden. Innimellom føler jeg at livet er helt flott. Andre ganger føles det som om alt bare faller sammen rundt meg. At jeg helst ikke skal vise meg svak for andre hjelper ikke akkurat på.

Som jeg nevnte i oppsummeringsinnlegget mitt (som fortsatt ikke er ferdig..) er 2013 året hvor jeg skal jobbe med selvtilliten min, og jeg har faktisk allerede begynt. Jeg har gode, tålmodige venner, som hjelper meg med oppbygningen kun ved å være til og ved å ikke gi meg opp selv om jeg til tider kan være verdens verste menneske å håndtere.

Jeg tror dette med selvtillitt har mye å si når det kommer til mine berg- og dalbane-dager. Jeg tror også at det at jeg er såpass bevisst akkurat dette har en betydning. Jeg tror jeg jobber meg framover i riktig retning. Det føles i alle fall sånn.

Hvem vet? Kanskje jeg, om noen måneder, kan se tilbake og tenke at, «Hei! Jeg klarte det! Jeg har endelig bygd opp den selvtilliten som kreves for å leve et fullkomment liv.»?

So, the doctor told me I have Lumbago. Luckily it’s curable, and hopefully I’ll be up and running in no time. I’ve started writing a summary for 2012, and in that summary I mentioned working on my low self-esteem. I now can brag about actually doing it. I’m on my way, and it feels good. Of course life is still a roller coaster and I still have a long way to go, but it’s starting to feel right, and I owe it all to my amazing and extremely patient friends. I love you guys!

2012

Vanligvis når jeg skriver oppsummeringsinnlegg, så er det et hovedfokus på bilder for å vise dere hvordan ting har vært.

I dette innlegget kommer jeg til å fokusere mer på tekst, fordi jeg føler det er viktig for min egen del at jeg prøver å sette ord på de tankene jeg sitter med. Dette vil altså ikke bli et helt vanlig oppsummeringsinnlegg, men mer en refleksjon over året som har gått kanskje?

Jeg startet året på verst tenkelige måte, med å ta farvel med et menneske som betydde, og fortsatt betyr, enormt mye for meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke alltid var like flink til å vise akkurat dette, og det er noe jeg angrer veldig på. Det er fortsatt tungt å gå forbi gangen inn til bestefars gamle leilighet. Jeg besøkte mormor og morfar et par ganger mens jeg var hjemme på juleferie, og jeg fikk føle litt på sorgen igjen med å se mot døren hans. Sorgen er der fortsatt kan man si, og jeg tror nok aldri den går helt over. Men heldigvis blir den lettere å bære med tiden.IMG_6046I januar skrev jeg også om hvordan jeg gikk inn i det nye året uten noen som helst form for nyttårsforsett, ganske enkelt fordi jeg ikke hadde nok tro på at jeg ville klare å utrette noe med meg selv.. Dette har jeg bestemt meg for å endre på. Jeg skal gå inn i 2013 med forsett om å bli et bedre menneske på én måte; Jeg skal lære meg å tro på meg selv. Det kommer til å bli vanskelig etter så mange år, men jeg skal virkelig prøve. Og tro det eller ei, jeg har faktisk allerede startet. Jeg har gode venner som hjelper meg når jeg trenger det, og selv om jeg ser at veien er lang, så ser jeg at den er mulig å gå.

Slutten av måneden bar preg av en opptur. Jeg leverte en oppgave jeg hadde slitt lenge med, jeg møtte en fyr jeg fort ble ganske så betatt av (Men han er egentlig en annen historie..), jeg shoppet i London, og alt var igrunn fint.

I februar reflekterte jeg over hvordan personligheten min er, og jeg kom fram til at barnsligheten min nok er noe jeg kommer til å holde på en stund framover. Og dette står jeg fortsatt for.

Februar var også måneden hvor fotointeressen min våknet litt igjen. Jeg startet med Photo Journalism på skolen og ble inspirert av en helt fantastisk lærer. Jeg tror han var den første som fikk meg til å delta i undervisningen uoppfordret iløpet av hele året, og det sier igrunn litt om hvor flink han faktisk var. Dessverre har interessen dabbet litt av igjen, men dette er noe jeg håper på å gjøre noe med etter hvert.

På en generell basis tror jeg at jeg kan kalle februar for en berg og dalbane. Jeg ble forferdelig betatt, og nok en gang ble hjertet mitt knust. Selvtillitten min fikk seg nok en knekk, og jeg måtte nok en gang begynne den møysommelige jobben det er å bygge den opp igjen. Heldigvis for meg har jeg fine venner som hjalp meg veldig, og også dere fine blogglesere som alltid kommer med de fineste kommentarene. Hva skulle jeg gjort uten dere? Det verste er jo at jeg aldri lærer. Jeg forelsker meg gang på gang, og hver gang går alt skeis. Jeg går vel egentlig bare og venter på at ting skal falle i biter igjen nå..

Mars startet jeg i Spania sammen med 26 ukjente gutter og to lærere. Man kan trygt si at det var et eventyr i seg selv. Jeg lærte meg nye ting om meg selv. Jeg lærte meg at jeg kan klare ganske mye om jeg bare tør å hoppe i det. Sånn som dette. Jeg hoppet ut i et lite eventyr med en haug fremmede gutter, og jeg kom meg ut av det levende.

Etter hvert som måneden turet og gikk bestemte jeg meg for å oppsummere livet i England litt, og dette gjorde jeg med å gi dere et lite innblikk i litt av hvert. Jeg snakket om hvordan selvtillitten min er høyere i England, hvordan jeg mener engelske penger er lekepenger i forhold til norske, hvordan engelsk mat er i forhold til norsk, osv…

Mars var også måneden for feiring. Jeg feiret St. Patrick’s day for første gang, og dette førte til at jeg ble kjent med noen av de nydeligste menneskene jeg noen gang har møtt. En hel haug med flotte jenter som jeg er utrolig glad for at har blitt en del av livet mitt!

Slutten av måneden kom, og jeg fikk besøk hjemmefra. Mamma, pappa, lillebror og lillesøster tok turen nedover, og det var utrolig godt å endelig se de igjen. De ble også med meg inn i starten av april, og vi reiste litt rundt til blant annet Isle of Wight.

Jeg var ikke helt på topp hele måneden. Jeg tenkte mye på at skoleåret nærmet seg slutten, og at jeg ikke helt visste hva jeg syntes om akkurat dette.

«I feel like I haven’t experienced everything I came here for. When I came here, I hoped for adventures. Maybe I even hoped for a little fairytale. A year of happiness. Instead I feel like it’s been a long struggle. Like I haven’t even seen the start of the adventure, and that the fairytale burned up before it was written.»

Jeg har fortsatt ikke funnet eventyret mitt. Det er vel en av de største drømmene jeg har. Jeg vil at livet skal bli et eventyr. En stor dose glede, eller rett og slett noe magisk…

Fortsettelse følger…

Chaos

Jeg innså plutselig at bloggen min har vært død i godt over en måned nå.

Skrivesperre tror jeg vi kaller det. Jeg har forsøkt å jobbe med boken min, det har ikke lyktes meg. Jeg har forsøkt å skrive et oppsummeringsinnlegg for 2012, det har heller ikke lyktes meg. Jeg kom så langt som til mars, så ga jeg opp..

Akkurat nå sitter jeg i sofaen i kollektivet mitt og tar livet ekstremt mye med ro. Den siste måneden eller noe, har jeg hatt veldig vondt i ryggen. Dette har ført til at jobb er grusomt, trening går sånn passe greit, og livet generelt har bare blitt dritt. Enkelte dager er det så ille at jeg nesten ikke kommer meg ut av sengen, mens andre dager er jeg nesten smertefri.. Legen anbefalte turer i terreng og styrketrening med et lite inntak av tabletter som vistnok skulle være betennelsesdempende.

Tablettene hjalp litt, men nå er jeg tom. Turer i terreng er jeg veldig dårlig på, og styrketreningen har så langt ikke hjulpet..

Over til noe helt annet. Jeg ble sittende å bla gjennom bildene mine på Flickr, og fikk plutselig et ekstremt england-savn… Jeg savner ikke huset, men jeg savner enormt mange av menneskene, jeg savner shoppingen, alkoholismetendensene, og alle de utallige fotomulighetene. Her i Bergen er alt egentlig fint også, men jeg er litt lei kjenner jeg. Lei av Norge og lei av for mye rutiner. 

Jeg tror jammen jeg skal prøve å jobbe litt mer med det oppsummeringsinnlegget nå..

I realised that my blog has been dead for over a month now. I think I’ll blame it on writers block or something. I’ve tried working on both a summary of 2012 and on my book, but no luck on either.. I randomly started looking at old pictures, and I got an extreme longing for England. I miss the people, the shopping, the alcoholic tendensies and all the good photo opportunities. It’s not that I don’t like Bergen, because I do, it’s just that I’m a bit fed up with Norway and all my everyday routines… I think I’ll work on that summary post now..