Lumbago

En av mine spesialiteter; rambling in the middle of the night.

Så, jeg var hos legen i går, og hun kom fram til at det som plager ryggen min er Lumbago. Personlig føler jeg at det høres ut som noe helt sinnsykt. Som om jeg skulle vært spedalsk eller noe? “Heldigvis” er det ikke fullt så ille;

“Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldnere tilfeller ha flere ukers varighet.”

Så sjansene for at jeg blir helt frisk er der, og forhåpentligvis tar ikke ting så altfor lang tid nå. Jeg har fått medisin, jeg har styrkende øvelser jeg skal gjøre, og jeg har en 11 dagers lang sykemelding foran meg.

Det tærer på kreftene å ha det vondt. Smertene i ryggen går fort utover humøret mitt. Jeg blir gjerne småsur eller trist uten egentlig å ha en god grunn. I tillegg er jeg sliten konstant. Jeg er trøtt og lei, og vil egentlig aller helst bare krype under dynen og bli der til alt er bra igjen…

Ting er så utrolig opp og ned med meg for tiden. Innimellom føler jeg at livet er helt flott. Andre ganger føles det som om alt bare faller sammen rundt meg. At jeg helst ikke skal vise meg svak for andre hjelper ikke akkurat på.

Som jeg nevnte i oppsummeringsinnlegget mitt (som fortsatt ikke er ferdig..) er 2013 året hvor jeg skal jobbe med selvtilliten min, og jeg har faktisk allerede begynt. Jeg har gode, tålmodige venner, som hjelper meg med oppbygningen kun ved å være til og ved å ikke gi meg opp selv om jeg til tider kan være verdens verste menneske å håndtere.

Jeg tror dette med selvtillitt har mye å si når det kommer til mine berg- og dalbane-dager. Jeg tror også at det at jeg er såpass bevisst akkurat dette har en betydning. Jeg tror jeg jobber meg framover i riktig retning. Det føles i alle fall sånn.

Hvem vet? Kanskje jeg, om noen måneder, kan se tilbake og tenke at, “Hei! Jeg klarte det! Jeg har endelig bygd opp den selvtilliten som kreves for å leve et fullkomment liv.”?

So, the doctor told me I have Lumbago. Luckily it’s curable, and hopefully I’ll be up and running in no time. I’ve started writing a summary for 2012, and in that summary I mentioned working on my low self-esteem. I now can brag about actually doing it. I’m on my way, and it feels good. Of course life is still a roller coaster and I still have a long way to go, but it’s starting to feel right, and I owe it all to my amazing and extremely patient friends. I love you guys!

2012

Vanligvis når jeg skriver oppsummeringsinnlegg, så er det et hovedfokus på bilder for å vise dere hvordan ting har vært.

I dette innlegget kommer jeg til å fokusere mer på tekst, fordi jeg føler det er viktig for min egen del at jeg prøver å sette ord på de tankene jeg sitter med. Dette vil altså ikke bli et helt vanlig oppsummeringsinnlegg, men mer en refleksjon over året som har gått kanskje?

Jeg startet året på verst tenkelige måte, med å ta farvel med et menneske som betydde, og fortsatt betyr, enormt mye for meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke alltid var like flink til å vise akkurat dette, og det er noe jeg angrer veldig på. Det er fortsatt tungt å gå forbi gangen inn til bestefars gamle leilighet. Jeg besøkte mormor og morfar et par ganger mens jeg var hjemme på juleferie, og jeg fikk føle litt på sorgen igjen med å se mot døren hans. Sorgen er der fortsatt kan man si, og jeg tror nok aldri den går helt over. Men heldigvis blir den lettere å bære med tiden.I januar skrev jeg også om hvordan jeg gikk inn i det nye året uten noen som helst form for nyttårsforsett, ganske enkelt fordi jeg ikke hadde nok tro på at jeg ville klare å utrette noe med meg selv.. Dette har jeg bestemt meg for å endre på. Jeg skal gå inn i 2013 med forsett om å bli et bedre menneske på én måte; Jeg skal lære meg å tro på meg selv. Det kommer til å bli vanskelig etter så mange år, men jeg skal virkelig prøve. Og tro det eller ei, jeg har faktisk allerede startet. Jeg har gode venner som hjelper meg når jeg trenger det, og selv om jeg ser at veien er lang, så ser jeg at den er mulig å gå.

Slutten av måneden bar preg av en opptur. Jeg leverte en oppgave jeg hadde slitt lenge med, jeg møtte en fyr jeg fort ble ganske så betatt av (Men han er egentlig en annen historie..), jeg shoppet i London, og alt var igrunn fint.

I februar reflekterte jeg over hvordan personligheten min er, og jeg kom fram til at barnsligheten min nok er noe jeg kommer til å holde på en stund framover. Og dette står jeg fortsatt for.

Februar var også måneden hvor fotointeressen min våknet litt igjen. Jeg startet med Photo Journalism på skolen og ble inspirert av en helt fantastisk lærer. Jeg tror han var den første som fikk meg til å delta i undervisningen uoppfordret iløpet av hele året, og det sier igrunn litt om hvor flink han faktisk var. Dessverre har interessen dabbet litt av igjen, men dette er noe jeg håper på å gjøre noe med etter hvert.

På en generell basis tror jeg at jeg kan kalle februar for en berg og dalbane. Jeg ble forferdelig betatt, og nok en gang ble hjertet mitt knust. Selvtillitten min fikk seg nok en knekk, og jeg måtte nok en gang begynne den møysommelige jobben det er å bygge den opp igjen. Heldigvis for meg har jeg fine venner som hjalp meg veldig, og også dere fine blogglesere som alltid kommer med de fineste kommentarene. Hva skulle jeg gjort uten dere? Det verste er jo at jeg aldri lærer. Jeg forelsker meg gang på gang, og hver gang går alt skeis. Jeg går vel egentlig bare og venter på at ting skal falle i biter igjen nå..

Mars startet jeg i Spania sammen med 26 ukjente gutter og to lærere. Man kan trygt si at det var et eventyr i seg selv. Jeg lærte meg nye ting om meg selv. Jeg lærte meg at jeg kan klare ganske mye om jeg bare tør å hoppe i det. Sånn som dette. Jeg hoppet ut i et lite eventyr med en haug fremmede gutter, og jeg kom meg ut av det levende.

Etter hvert som måneden turet og gikk bestemte jeg meg for å oppsummere livet i England litt, og dette gjorde jeg med å gi dere et lite innblikk i litt av hvert. Jeg snakket om hvordan selvtillitten min er høyere i England, hvordan jeg mener engelske penger er lekepenger i forhold til norske, hvordan engelsk mat er i forhold til norsk, osv…

Mars var også måneden for feiring. Jeg feiret St. Patrick’s day for første gang, og dette førte til at jeg ble kjent med noen av de nydeligste menneskene jeg noen gang har møtt. En hel haug med flotte jenter som jeg er utrolig glad for at har blitt en del av livet mitt!

Slutten av måneden kom, og jeg fikk besøk hjemmefra. Mamma, pappa, lillebror og lillesøster tok turen nedover, og det var utrolig godt å endelig se de igjen. De ble også med meg inn i starten av april, og vi reiste litt rundt til blant annet Isle of Wight.

Jeg var ikke helt på topp hele måneden. Jeg tenkte mye på at skoleåret nærmet seg slutten, og at jeg ikke helt visste hva jeg syntes om akkurat dette.

“I feel like I haven’t experienced everything I came here for. When I came here, I hoped for adventures. Maybe I even hoped for a little fairytale. A year of happiness. Instead I feel like it’s been a long struggle. Like I haven’t even seen the start of the adventure, and that the fairytale burned up before it was written.”

Jeg har fortsatt ikke funnet eventyret mitt. Det er vel en av de største drømmene jeg har. Jeg vil at livet skal bli et eventyr. En stor dose glede, eller rett og slett noe magisk…

Fortsettelse følger…

Chaos

Jeg innså plutselig at bloggen min har vært død i godt over en måned nå.

Skrivesperre tror jeg vi kaller det. Jeg har forsøkt å jobbe med boken min, det har ikke lyktes meg. Jeg har forsøkt å skrive et oppsummeringsinnlegg for 2012, det har heller ikke lyktes meg. Jeg kom så langt som til mars, så ga jeg opp..

Akkurat nå sitter jeg i sofaen i kollektivet mitt og tar livet ekstremt mye med ro. Den siste måneden eller noe, har jeg hatt veldig vondt i ryggen. Dette har ført til at jobb er grusomt, trening går sånn passe greit, og livet generelt har bare blitt dritt. Enkelte dager er det så ille at jeg nesten ikke kommer meg ut av sengen, mens andre dager er jeg nesten smertefri.. Legen anbefalte turer i terreng og styrketrening med et lite inntak av tabletter som vistnok skulle være betennelsesdempende.

Tablettene hjalp litt, men nå er jeg tom. Turer i terreng er jeg veldig dårlig på, og styrketreningen har så langt ikke hjulpet..

Over til noe helt annet. Jeg ble sittende å bla gjennom bildene mine på Flickr, og fikk plutselig et ekstremt england-savn… Jeg savner ikke huset, men jeg savner enormt mange av menneskene, jeg savner shoppingen, alkoholismetendensene, og alle de utallige fotomulighetene. Her i Bergen er alt egentlig fint også, men jeg er litt lei kjenner jeg. Lei av Norge og lei av for mye rutiner. 

Jeg tror jammen jeg skal prøve å jobbe litt mer med det oppsummeringsinnlegget nå..

I realised that my blog has been dead for over a month now. I think I’ll blame it on writers block or something. I’ve tried working on both a summary of 2012 and on my book, but no luck on either.. I randomly started looking at old pictures, and I got an extreme longing for England. I miss the people, the shopping, the alcoholic tendensies and all the good photo opportunities. It’s not that I don’t like Bergen, because I do, it’s just that I’m a bit fed up with Norway and all my everyday routines… I think I’ll work on that summary post now..

Limt

Akkurat nå har jeg det igrunn veldig bra dere.

Det fine kollektivet vårt fungerer igrunn utmerket. Jeg stortrives sammen med Robin, Ole, Sondre, Marie, Maja, Siri og Aurora. Jeg har tilogmed fått meg fast publikum på alle innebandykampene mine. Det blir vel ikke bedre enn det?

Jeg har ENDELIG, etter mye strev, klart å ordne meg skattekort. Nå venter jeg egentlig bare på at det skal komme i posten så jeg kan slippe unna 50% skatt i desember måned også.

Jeg har klart å bli litt limt, men det føler jeg er noe jeg heller diskuterer på en litt mer privat basis. Men la oss bare si at det er koselig og at jeg føler meg glad for tiden.

Det eneste kjipe jeg kommer på i forbifarten er at jeg ikke kom meg til England for graduation. Jeg måtte innse at slaget var tapt. Økonomien seiret, og jeg ble rett og slett sittende hjemme i Bergen. Heldigvis har jeg blitt kjent med litt nye mennesker de siste dagene, så det kompenserer i det minste litt.

I’m feeling good these days. I love my flatmates, I’m sort of glued and I’m feeling good. The only thing I’m not all that happy about is the fact that I had to cancel my trip to England for graduation…

In sickness and in health

Ja da sitter jeg her dere. Kroppen er invadert av basiller som sakte men sikkert får meg til å føle meg elendig.

Nesen er tett, halsen er sår, muskler og ledd er ømme, og livet er generelt sett litt fælt akkurat nå. I miss my baby!

Jeg begynner å tro at det kunne vært en god ide å ta på seg joggebukse da jeg gikk hjem fra trening i går kveld…

Jeg og Karen ligger på hver vår sofa i dag og er generelt sett ubeskrivelig late. Jeg får liksom ikke gjort noe når jeg er syk. Alt kjennes som et stort tiltak.. Vi må en tur på butikken etter hvert, og ingen av oss har gjort mine til å skifte ut pysjen med mer presentable klær ennå. Forhåpentligvis får vi gjort noe med det snart. Vi må bare være litt mer late først.

I’m not feeling too well today… My nose is blocked, my throat is sore and my body is aching. FML… Karen and I are having the ultimate lazy day today. We’re both just flat out on our back on the sofa, and it feels good. We do however need to go to the store soon, but so far we don’t want to change out of our pj’s… Soon though… Soon.

Bursdag

Shit! Jeg er et helt år eldre!

Jeg vurderer faktisk sterkt om jeg bare skal begynne å lyge hver gang noen spør meg om hvor gammel jeg er. Jeg tror jammen det. Fra og med nå er jeg 21 år gammel. Ikke for ung, ikke for gammel.

Anyway, det er fint vær ute i dag, og for sjeldenhetsskyld har jeg faktisk lyst til å gå i finværet og nyte solen. Så nå skal jeg egentlig bare nyte oppmerksomheten på Facebook bittelitt til, og så skal jeg hoppe i dusjen. Må forsøke å få gjort noe med kråkereiret på hodet mitt før bursdagsgjestene dukker opp i kveld. Nevnte jeg forresten at jeg var hos frisøren for noen dager siden, og at jeg nå ikke vet hva jeg skal gjøre med det såkalte håret mitt? Det er kort!! Man ser det egentlig ikke når man bare ser fort på det, men det har noen oppklipte partier som er altfor korte, og jeg holder rett og slett på å bli gal..

Når jeg begynner å ramble on slik som dette, så føler jeg nesten at jeg er tilbake i gamle bloggtakter. Det blir liksom sånn at jeg faktisk får lyst til å skrive. Alle dager utenom i dag hadde jeg jublet, for om jeg har lyst til å skrive i bloggen, så har jeg lyst til å skrive bok også. Og da kunne jeg jo faktisk få skrevet noen linjer i den pokkers boken min som aldri vokser seg større. Men nei, i dag er det min dag, og min dag skal bestå av iskrem på Bryggen, lunsj/middag med fine mennesker på Zupperia og bursdagsfeiring med flere fine mennesker i kveld.

NÅ har jeg skravlet lenge nok. Jeg må nesten begynne å kle på meg. Jeg var ute i går, så jeg kom meg litt sent opp av sengen i dag.

Wow, I’m actually a year older today. I’m planning on telling everyone that I’m turning 21, not 24. That’s the perfect age I think. Well, I should probably start getting ready for a day of fun. I’m going out for ice cream, dinner and a party. It doesn’t get any better! By the way; did I mention that the hair dresser ruined my hair the other day? It’s too short, and I’m close to loosing my mind trying to get it to stay the way I want it…

Oss bloggere lizzom

I dag dere, i dag kan jeg skrive et blogginnlegg som blir veldig bloggete på en måte.

For i dag har jeg nemlig vært på kafé sammen med andre bloggere. For noen dager siden sendte Maria meg en melding og sa at vi skulle møte Elizabeth Michelle, noe jeg selvfølgelig måtte være med på. Jeg har jo tross alt lest bloggen hennes en goood stund nå.

Og dere, hun var akkurat så koselig som jeg hadde sett for meg. The three of us hang faktisk sammen fra rundt halv 6 til rundt 9, og det var utrolig hyggelig. Noe som definitivt må gjenntas. (Jeg tror ikke du kan flytte herfra frøken..)

Som den elendige bloggeren jeg er, så hadde jeg selvfølgelig ikke med meg kamera. Dere får derfor nøye dere med et mobilbilde:

Ellers kan jeg nevne at One Direction kom ut med ny sang i dag; Live While We’re Young, og allerede mens jeg hørte den første gangen, visste jeg at dette kom til å være en av mine favorittsanger i tiden framover.

Nå er det konsert med One Direction på iTunes, og alle hjerter gleder seg!

Today I’ve met one of my favourite bloggers, Elizabeth Michelle. She was just as sweet and nice as I imagined, so that’s cool. And just in case you didn’t understand it by seeing the video, One Direction released their newest song today; Live While We’re Young. Needless to say, I love it!

I <3 birthdays?

Vanligvis ville jeg sagt at jeg ELSKER oppmerksomheten jeg får på bursdagen min. Fra bursdagen min i 2009.

I år er jeg ikke så sikker.

Jeg har innsett at jeg snart er 24 år gammel, og jeg har egentlig ikke oppnått noe i livet ennå.. Hva har jeg å se tilbake på liksom? Jeg er halvveis til 48 og jeg føler jeg fortsatt mangler alt.

Forhåpentligvis er jeg i Bergen på bursdagen min i år da, så det kommer vel noe positivt ut av det hele. Jeg får treffe igjen gode venner som jeg savner veldig.

Uansett, tradisjon tro så må jeg jo nesten skrive en liten ønskeliste. Ikke at jeg pleier å få noe av det jeg faktisk ønsker meg, men det er nå en annen sak.. Jeg liker å ønske meg ting, og i år er ikke noe unntak selv om listen i år er bemerkelsesverdig mye kortere enn hva den vanligvis er.

• Dolce Gusto kaffemaskin.
• Konsertbilletter. Jeg vil jeg vil jeg VIL se One Direction i 2013!
• En ape som skal hete Bob Dylan eller et beltedyr som heter Justin Bieber
• Penger, fordi jeg snart er arbeidsledig, og dermed også snart blakk…
• Jobb og leilighet i Bergen <3

My birthday is coming up and usually I would be thrilled, but this year I’m actually a bit scared. I’m scared because I’ve realised that I’m turning 24 and I still haven’t accomplished anything with my life.

True to traditions I’ve set up a wish list, even though I practically never get anything of what I wish for. The list is unusually short this year though.

• Dolce Gusto coffee maschine
• Concert tickets to see One Direction in 2013
• A monkey that’s named Bob Dylan or an armadillo that’s named Justin Bieber
• Money because very soon I’ll be unemployed, and therefore broke as well.
• A job and an apartment in Bergen <3

Djiiz…

Jeg innser at å håpe på å finne noe å blogge om nå for tiden er ganske så lite sannsynlig.

Nesten to uker har gått siden forige innlegg, og jeg har fortsatt ingenting å si. Som jeg har sagt før, alt jeg gjør er å jobbe og å sove. Random bilde fra der jeg bor.

Jeg tenker mye på hva planene mine er framover. Jeg vil fortsatt skrive bok, selv om jeg ikke har skrevet så altfor mye iløpet av sommeren. Jeg håper på at hvis jeg klarer å få meg en litt mer stabil jobb, helst i Bergen, så vil det bli lettere å finne nok energi til å skrive. For tro meg, det krever faktisk en del av meg å ta fatt på det jeg prøver på.

Så om du eller noen du kjenner vet om en jobb jeg kan få i Bergen, og da gjerne også et sted å bo, så hadde jeg elsket deg/dere/han/henne (you get the picture..) til verdens ende og tilbake igjen.

Om jeg ikke finner meg en jobb i Bergen er det mye mulig at jeg blir her i Hammerfest en liten stund til. Kunne vært greit å spare opp litt penger, muligens kjøre opp og kanskje tilogmed kjøpe meg bil?

Ellers drømmer jeg mye for tiden. Jeg tar meg selv i å sitte og dagdrømme hele tiden. Som oftest er dagdrømmene så urealistiske som man bare kan få det. Men det er fint å drømme, det tar tankene mine litt bort fra alt jeg ikke har..

Hva annet kan jeg fortelle om hva som skjer i livet mitt? Hmm.. Jeg skriver en del på engelsk for tiden. Det er ikke boken min, men det er i alle fall skriving. Jeg ønsker å opprettholde det jeg har lært iløpet av året i England, og dermed kreves det at jeg faktisk bruker engelsken også. Visste dere at store deler av dagen tenker jeg faktisk på engelsk? Jeg drømmer som oftest også på engelsk for den saks skyld.

I’m a lousy blogger. It’s been almost two full weeks since my last post, and I still don’t have anything interesting to tell you. All I do is work and sleep, every single day.. I do a lot of thinking. Mostly about my plans for the future. I still want to write my book, even though I haven’t really written anything over the summer, but I will start soon, hopefully. I’m looking for a job and a place to live, preferably in Bergen, so if you have anything or know someone who do, I will love you forever. Other than that, I do a lot of unrealistic day dreaming. It keeps my mind off everything I don’t have…

Oppsummering: Juli

Nok en måned med lite blogging. Jeg føler liksom ikke at jeg har så mye å fortelle når det eneste jeg gjør er å jobbe og sove.. Men jeg skal i alle fall prøve å få fortalt dere litt om hva jeg har gjort den siste måneden da.

1 juli satte jeg mine ben på nord-norsk jord igjen. Jeg landet i Alta og lillebror hentet meg på flyplassen. Du vet du begynner å bli gammel når dine yngre søsken har lappen før deg..

De første dagene hjemme nøt jeg god, hjemmelaget mat. Sånn som mormors vaffler, pappas stekte torsk osv..

Jeg spilte litt fotball sammen med lillesøster, kusina mi, kjæresten hennes og denne lille karen her.

Så var jeg fotograf under Open Nordic Tournament og Tine Fotballskole.

Og så kom øyeblikket jeg hadde gruet meg til i lang lang tid.. Karakterene mine ble sluppet. Jeg har aldri vært så lettet i mitt liv!

Jeg var litt langt nede en periode, uten at jeg helt klarte å sette ord på hva det var jeg var jeg tenkte på.

Jeg fikk verdens fineste deksel i posten. Kjøpt på Ebay, og jeg elsker det!

Jeg har drømt om konserter. Noe jeg for den saks skyld fortsatt gjør. Jeg ville virkelig vært verdens mest lykkelige jente, om jeg fikk dratt på konsert med One Direction!

Jeg har besøkt kirkegården et par ganger. Sist for å sette ut blomster til fine besteforeldre. <3

Jeg har vært på Peppes med gode venner og mimret om gamledager. Ledd av nyere dager og rett og slett hatt det gøy.

Vi har også hatt spillkveld, og det var koselig.

Jeg har tilbragt litt av tiden min sammen med verdens fineste gutt.

Eli-Ann og jeg forelsket oss nesten litt i en kjekk fyr som var innom butikken her en dag, så vi satte inn en “kontaktannonse” i Finnmark Dagblad. Ingen respons hittill dessverre.

Og så dere, så fikk vi valp i hus! Verdens fineste lille Sussebass!

A summary of July. Not the most eventfull month, but it’s been okay.