Djiiz…

Jeg innser at å håpe på å finne noe å blogge om nå for tiden er ganske så lite sannsynlig.

Nesten to uker har gått siden forige innlegg, og jeg har fortsatt ingenting å si. Som jeg har sagt før, alt jeg gjør er å jobbe og å sove. Random bilde fra der jeg bor.

Jeg tenker mye på hva planene mine er framover. Jeg vil fortsatt skrive bok, selv om jeg ikke har skrevet så altfor mye iløpet av sommeren. Jeg håper på at hvis jeg klarer å få meg en litt mer stabil jobb, helst i Bergen, så vil det bli lettere å finne nok energi til å skrive. For tro meg, det krever faktisk en del av meg å ta fatt på det jeg prøver på.

Så om du eller noen du kjenner vet om en jobb jeg kan få i Bergen, og da gjerne også et sted å bo, så hadde jeg elsket deg/dere/han/henne (you get the picture..) til verdens ende og tilbake igjen.

Om jeg ikke finner meg en jobb i Bergen er det mye mulig at jeg blir her i Hammerfest en liten stund til. Kunne vært greit å spare opp litt penger, muligens kjøre opp og kanskje tilogmed kjøpe meg bil?

Ellers drømmer jeg mye for tiden. Jeg tar meg selv i å sitte og dagdrømme hele tiden. Som oftest er dagdrømmene så urealistiske som man bare kan få det. Men det er fint å drømme, det tar tankene mine litt bort fra alt jeg ikke har..

Hva annet kan jeg fortelle om hva som skjer i livet mitt? Hmm.. Jeg skriver en del på engelsk for tiden. Det er ikke boken min, men det er i alle fall skriving. Jeg ønsker å opprettholde det jeg har lært iløpet av året i England, og dermed kreves det at jeg faktisk bruker engelsken også. Visste dere at store deler av dagen tenker jeg faktisk på engelsk? Jeg drømmer som oftest også på engelsk for den saks skyld.

I’m a lousy blogger. It’s been almost two full weeks since my last post, and I still don’t have anything interesting to tell you. All I do is work and sleep, every single day.. I do a lot of thinking. Mostly about my plans for the future. I still want to write my book, even though I haven’t really written anything over the summer, but I will start soon, hopefully. I’m looking for a job and a place to live, preferably in Bergen, so if you have anything or know someone who do, I will love you forever. Other than that, I do a lot of unrealistic day dreaming. It keeps my mind off everything I don’t have…

Sussebass

Etter mange års venting, har vi endelig fått oss hund.

Dere kan tro han er søt! Lucas heter han, men jeg velger å bruke navnet Sussebass, for han er en ordentlig liten godklump!

We got ourselves a little dog. His name is Lucas, and he’s the prettiest little creature I’ve ever seen!

Og by the way, jeg er klar over at toppbildet burde skiftes ut. Jeg har bare ikke hatt tid, for jeg gjør egentlig ikke så mye annet enn å sove og å jobbe for tiden føler jeg :p

One year ago

For et år siden sto jeg på jobb. Det var faktisk en av de siste gangene jeg jobbet på Ringo. Rart å tenke på..

Jeg husker det godt. Jeg sto på jobb, og noen kom inn i butikken og nevnte i forbifarten at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Jeg tenkte ikke så veldig over det, for jeg fikk ikke akkurat mange detaljer.

Da jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb, hørte jeg litt mer. Jeg kjente jeg ble litt skremt, og bekymret for alle de jeg kjenner i Oslo. Jeg sendte ut meldinger for å forsikre meg om at mine hadde det bra, og da jeg fikk svar kjente jeg en enorm lettelse bre seg. Likevel var alt som skjedde alvorlig..

Jeg skrudde på nyhetene da jeg kom hjem, og jeg ble sjokkert. Plutselig kommer det inn nyheter om skyting på Utøya. Jeg kjente det knyttet seg i magen min, og jeg ble oppriktig redd. Ikke redd for at det skulle skje noe med meg selv, men redd fordi jeg syntes alt var så grusomt.

Jeg fulgte med på nyhetene utover kvelden og natten. Jeg så tallene over antall døde stige, og jeg kjente klumpen i halsen bare bli større og større. Jeg visste om enkelte fra Hammerfest som var på Utøya, og jeg satt og bekymret meg for dem. Hva om de var blant de døde? Ikke at det var noen jeg kjente godt, men det var noen jeg kjente, og det var ille nok..

Da morgenen kom var jeg ubeskrivelig trøtt. Jeg sov ikke mange timene iløpet av natten, men jeg hadde heldigvis ikke jobb resten av helgen.

Det tok sin tid, men etter hvert fikk jeg da endelig beskjed om at alle fra Hammerfest var i god behold. Noen slapp fra det med skrekken, andre var ikke fullt så heldige. Det viktigste var likevel at de overlevde. Hammerfest er en såpass liten by at man vet hvem de fleste er. Til tross for at jeg ikke har bodd her oppe på fire år, så vet jeg hvem de fleste rundt min egen alder er, og også de som er på alder med søskene mine..

22 juli var en uvirkelig dag. En forferdelig dag. 22 juli er en dag jeg alltid kommer til å huske, akkurat som resten av Norge også kommer til å bære denne dagen med seg.

Da jeg sto på jobb tidligere i dag hørte jeg to gutter snakke om to av guttene fra Hammerfest som var på Utøya for et år siden. Jeg ble helt satt ut av det jeg hørte dem si.. Jeg skal ikke gjenfortelle det, men jeg kan si at det ikke var pent..

I dag går alle mine tanker ut til alle de som ble skadet den 22 juli 2011. Til alle de som mistet en nær og kjær. Enten det var et familiemedlem, en venn eller bare en bekjent. Og ikke minst til alle de som mistet livet på en slik grusom måte.

<3

One year ago something awful happened in Norway. We witnessed how one single man ended so many people’s lives, and how he changed the country in only a few hours.

One year ago I was working. It was actually one of my last days working at the toy store. At first I didn’t really get a good overview of what was actually going on, but as the hours flew by, I started to realise the extent of everything that was happening down in our capital city, and at Utøya. I spent hours in front of the television, waiting for the news reporters to tell me something new, something I hadn’t already heard fifty times.

I was so relieved when I learned that everyone I know in Oslo was safe and unharmed, and when I found out that all of the youngsters from Hammerfest that was at Utøya was safe, some in better shape than others, I felt a giant relief.

The 22nd of July 2011 is a day that I’ll always remember, as will the rest of Norway. And today, one year after that tragic day, all my thoughts go out to those affected by that one man’s cruel actions.

“If one man can create that much hate, you can only imagine how much love we as a togetherness can create.”

Open Nordic Tournament 2012

De siste dagene har jeg vært opptatt med fotografering fra tidlig til sent.

Onsdag jobbet jeg fra halv 8 om morgenen til 3, før jeg etter det dro rett til Breidablikk for å ta bilder under Open Nordic Tournament. Der har jeg også tilbragt store deler av både onsdag og torsdag, så jeg har egentlig ikke så veldig mye nytt og spennende å fortelle dere.

Finværet har endelig kommet til Hammerfest, og jeg håper virkelig det har kommet for å bli. Jeg liker å innbille meg at jeg faktisk fikk litt farge i ansiktet i går, men det er sikkert bare fantasien min som spiller meg et puss.

Ja, også skal jeg se gudsønnen min igjen i dag etter evig lang tid, og det gleder jeg meg til!

I’ve taken photos at Open Nordic Tournament this week, but other than that my life has been pretty uneventful.

 

 

Hjemme, jobb og tanker

Det er godt å være hjemme dere. Godt å spise ordentlig mat. Godt å se familie, Godt å se venner. Godt å endelig tjene penger igjen.

Jeg har hatt min første arbeidshelg på lang tid, og selv om jeg nå er ubeskrivelig trøtt, så er det godt å vite at jeg endelig har tjent litt penger.

Jeg besøkte mormor den dagen jeg kom hjem, og jeg sier dere det at jeg har savnet henne ubeskrivelig mye! Mormor har alltid vært et av de viktigste menneskene i livet mitt, så da jeg endelig fikk se henne igjen var jeg rett og slett helt fantastisk lykkelig!

Folk spør meg hele tiden om det er godt å være hjemme, og det må jeg jo ærlig talt si at det er. Det er deilig å ikke bo i et hus fylt med rotter, mugg, sopp og det som verre er.. Det er godt å være med familien min som jeg er så glad i!

Men samtidig har jeg nå begynt å kjenne litt på savnet også. Jeg savner de mange fine menneskene jeg ble kjent med iløpet av året. Enkelte av de kommer jeg nok aldri til å se igjen heller. Heldigvis vet jeg at de aller fineste av dem alle er folk jeg kommer til å møte. Anna for eksempel, bor i Bergen. Jeg planlegger fortsatt å flytte til Bergen om noen måneder.

Landskapet i England er så annerledes enn det her i Norge. I Southampton er det så mange fine parker man kan gå tur i. Her i Hammerfest har vi ikke slike ting. Heldigvis har vi fantastisk natur her og. Vi har fine fjell, og jeg er heldig som bor rett ved siden av noen.

En ting jeg savner er å snakke engelsk hver dag. Jeg kompenserer med å skrive mye på det fine språket. Både på Instagram, Facebook og innimellom også på Twitter. Jeg liker engelsk, og jeg har vel egentlig alltid likt det. Her om dagen lastet jeg ned Kindle til mobilen min, og nå leser jeg Harry Potter, for sikkert tusende gang, på engelsk.

Men dere, all in all, jeg er glad for å være hjemme!

In English:
It’s good to be home! It’s good to se my family and friends. It’s good to finally earn my own living again. It’s good to eat proper food, instead of all the junkfood I’ve been eating back in England.

People keep asking me if I think it’s good to be home, and I must honestly say that; Yes, it is! It’s good not to be living in a house full of rats, mould and fungus. But still I feel a bit deprived. I miss my lovely friends, and I am extremely happy that I know I’ll see at least a fair amount of them again.

I miss the landscape in England. All of Southamptons lovely parks and roads. Luckily I live close by the mountains here, so I’ll probably survive.

One thing I do miss a lot, is speaking English! I love the language, and I try and compensate by writing quite a bit both in Instagram, Facebook and even sometimes Twitter. I’ve even downloaded Kindle to my Iphone, and I’m currently reading Harry Potter again, for good knows what time, in English.

But all in all, I’m glad to be home!

Oppsummering: Juni

Herlighet jeg er dårlig på å blogge altså.. Først skal jeg nå skrive oppsummeringsinnlegget for juni, selv om det ikke akkurat blir lang, og så skal jeg jammen skrive enda et blogginnlegg, bare sånn for the fun of it liksom.

(For å gjøre innlegget litt “fyldigere” henter jeg litt bilder fra Instagram også. Ganske enkelt fordi det er der jeg er mest aktiv for tiden.)

I starten av juni fikk jeg min aller første 1D-imagine, og det syntes jeg var stor stas. Så stas at jeg bare må dra det fram nok en gang. Ja, jeg er fullstendig klar over hvor utrolig barnslig jeg er med min “besettelse” av One Direction, men vet dere hva? Jeg bryr meg ikke. Vil jeg være barnslig, så er jeg barnslig. Enkelt og greit.

I juni fortalte jeg dere også om mine fine reiser og opplevelser sammen med fine mennesker. Jeg fortalte dere blant annet om en tur til Winchester, en tur til Bournemouth og happy celebrations!

Jeg delte tankene mine rundt temaet; Ferdig i England. Jeg har fortsatt ganske mange tanker om akkurat dette, så det kan være jeg skriver flere innlegg. Da om hvordan jeg har det etter å ha forlatt Southampton og tonnevis med fantastiske mennesker.

Høydepunktet i juni var definitivt en tur til Amsterdam med noen av de fineste menneskene jeg vet om! Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg lovet dere innlegg om turen, også skrev jeg de aldri..

Og så dere, så innså jeg endelig hva jeg ønsker å gjøre med livet mitt framover. I alle fall for det neste året eller noe sånt. Jeg vil skrive en bok, og jeg er så glad for alle de fine kommentarene jeg har fått både her på bloggen, på twitter, på facebook og in person. Dere er fine mennesker alle sammen!

Så reiste jeg endelig hjem til Norge. Litt vemodig var det selvfølgelig. Det er alltid kjipt å si adjø. Men samtidig var det godt. Jeg er tross alt hjemme, og jeg har allerede møtt MANGE mennesker som det er vært godt å se igjen.

Og så litt random bilder fra Instagram:

Jeg kunne ikke flytte fra England uten å ha kjøpt meg et flagg (eller to..)

Winchester Cathedral.

Verdens beste Karen kom på besøk!

Jeg ble kjent med nye, fine mennesker. Tim hadde forresten bursdag her om dagen, han har lyst til å komme til Norge for å se nordlyset.

Månedens beste innkjøp. Jeg har allerede sett den tre eller fire ganger.

Jeg oppdaget en ny cider, og jeg lurer fortsatt på om denne er å finne i Norge. (Jeg synes forresten det er veldig morsomt å se forskjellen på kvaliteten til bildene. De mest pixlete og skurrete er tatt med min HTC et eller annet. De finere og bedre er tatt med min nye Iphone 4S.

Jeg fikk et kjærkomment gjennsyn med den fineste byen jeg vet om; Bergen!

Amsterdam er nydelig!

Fineste Linn Helen som jeg savner veldig!

Karen og jeg klarte faktisk å komme oss hjem til Norge igjen nesten helt uten hjelp!

Nok et bilde av fine Bergen.

Frappuchino i Amsterdam.

Fine Anna på toget tilbake til Southampton.

Vi prøvde hatter på Debenhams.

Jeg kommer virkelig til å savne parklivet i Southampton. Det er så mange fine parker!

Jeg dro til frisøren og var sååå fornøyd med det glatte håret mitt da jeg dro derfra. Halvveis på hjemveien begynte det å regne…

Honey, I’m home!

The End!

Dagen nærmer seg nå dere. Dagen da jeg skal få reise hjem! 

I går bestilte jeg ikke bare én flybillett. Jeg bestilte faktisk tre. Jeg bestilte også en busstur og et hotellopphold. Sånn går det når man er sent ute med slike ting. Det ble både kostbart og tidkrevende..

Jeg reiser altså fra Southampton klokken 03:50 natt til lørdag, og setter bena mine på norsk jord en gang rundt 12 lørdag formiddag. Jeg kan heldigvis sjekke inn på hotellet ganske kjapt, og får så tatt meg en tur inn til Oslo for å få tiden til å gå litt. Hva jeg skal gjøre mens jeg er der er ikke helt bestemt ennå. Jeg håper på å treffe i alle fall én jeg har savnet masse, men det gjør meg ingenting om jeg treffer flere for å si det sånn.

Søndag morgen klokken 09:00 blir jeg med Norwegian opp til Tromsø, hvor jeg skal vente på at SAS skal ta meg med til Alta. Og i Alta kommer min fine familie og henter meg (Og forhåpentligvis spanderer middag på meg?), før vi endelig kan kjøre hjem til Hammerfest!

Både bloggen og blogglesing har vært nedprioritert en stund nå. Jeg har en haug med blogginnlegg å lese på Bloglovin, og det kommer jeg nok til etter hvert. Men jeg skal ikke love at jeg plutselig blir superflink å blogge, for da kommer jeg bare til å miste all lyst til å skrive. Jeg er veldig stresset for tiden, har masse som skal gjøres, og lite tid å gjøre alt på, men jeg skal i alle fall love dere å vise litt flere bilder fra Amsterdam, og muligens også et par fra mitt korte besøk i Bergen.

Ha en fin dag da flotte mennesker!

Svarene

Da føler jeg det er på tide å svare litt på spørsmålene deres.

Hvor var det du bor igjen i england?
Jeg bor i Southampton, som ligger et lite stykke sør-vest for London.  Er det noen butikker du andbefaler at man bør stikke innom? jeg skal til Liverpool når jeg skal til england.
Når det kommer til butikker, så vil jeg anbefale deg å stikke innom i alle fall Boots og Superdrug. Mye billig sminke og slikt der. Ellers er jeg stor fan av Disney, så jeg er ofte innom butikkene deres kun for å få sett på alt det fine de har. Matalan er en butikk jeg har utviklet et godt forhold til. Ved første øyekast kan det virke som om de kun selger type “gammel-dame-klær” eller noe, men om man leter finner man mye fint. Jeg har blant annet tre cardigans derfra som jeg elsker!  Ellers har du River Island, Dorothy Perkins, New Look (Som også er en av mine favoritter), Shoe Zone (BILLIGE sko! Der også må du nok lete litt for å finne de virkelige skattene, men det er så verdt det), Primark, HMV. I farten kommer jeg ikke på noe mer, selv om det garantert er MANGE flere butikker jeg er innom hver eneste gang jeg er i sentrum. 

For å gjøre ting lettere for deg som skal til akkurat Liverpool (Jeg har sykt lyst til å dra dit selv og!), så har jeg bedt søte Ida om å skrive en liten anbefalning:

Når du kommer til Liverpool og målet er shopping har du mange muligheter. Det er mange kjøpesenter og gater man kan gå i, og det er uendelig med butikker innenfor alle mulige nisjer. Liverpool ONE for eksempel, er et stort kjøpesenter, uten tak, med alle mulig slags butikker. Du finner alt fra fotball supporterbutikker til Debenhams, Zara og Body Shop. Kjøpesenteret har små kafeer og en sjokoladebutikk som kan være fint mellom shopping-rundene. Musikk, DVD og spill finner man på HMV i Liverpool ONE. Forutenom det luftige kjøpesenteret har du shoppinggaten Church Street. Her finnes blant annet Topshop, River Island, Dorothy Perkins, H&M og Primark. I en gate med navnet Paradise Street (rett utenfor Liverpool ONE/sidegate til Church Street) finner du Urban Outfitters, American Apparel og New Look. Jeg personlig handler ofte på New Look og River Island, ettersom dette er butikker med et godt utvalg av klær til forskjellige anledninger. Prisnivået er også bra for en studentlommebok. Om du skal på shopping i Liverpool er et stalltips: Ta med studentkort. Det er veldig mange butikker som har studentrabatt!

Hva er meningen med livet?
Definitivt det vanskeligste spørsmålet å svare på, og svaret mitt her vil nok variere veldig ut fra dagsform og humør. Akkurat nå er jeg i et veldig godt humør, og jeg er også våken og opplagt, så svaret mitt er følgende:

Meningen med livet er å oppleve mest mulig, ha gode venner og kanskje også someone special som er litt ekstra glad i deg, et godt forhold til familien din, og være generelt sett lykkelig. Jeg tror ikke det er sånn at vi egentlig går inn i livet med et spesielt mål om at sånn og sånn skal det være, men jeg tror vi alle ønsker å leve et liv som er rikt på innhold og gleder.

Hva er det beste som har hendt deg i England?
Det har vært mange gode opplevelser, men akkurat nå står forige helgs hendelser veldig høyt på listen. Jeg skal fortelle dere nærmere om dette når jeg selv vet mer og mer kanskje har skjedd.
Hva er det verste?
Det verste vil jeg egentlig ikke snakke om..
Hvordan er det med guttehistorier?
Hehe, vel det er noen historier å fortelle her, men om jeg har lyst til å dele alt på bloggen er jeg ikke heeelt sikker på. En av dem vil dere forhåpentligvis få høre mer om senere da, men jeg vil ikke si for mye akkurat nå.
Fester du mye i England?
Jeg fester vel egentlig litt for mye ja. Alkohol er så billig her, og da blir det lett til at man går ut en gang i uken, og innimellom flere..
Favorittdrikke? (Alkohol)
Det jeg drikker mest av når jeg går ut er vel sannsynligvis Vodka Redbull og Jägerbomb. Men noe jeg synes er fantastisk godt er Pina Coladaen Harri lager. Den er amazing!
Favorittmat i England?
Jeg er ikke så veldig glad i maten her i England, noe som egentlig er litt merkelig, for jeg er ikke kresen til vanlig. Det vi spiser mest av er nok mikro-mat, kinesisk mat og pizza fra Pizza Hut.

Trives du i England?
Akkurat nå stortrives jeg! Livet er herlig! 
Syns du Hammerfest er en fin by? Hvordan syns du folk og miljøet i Hammerfest er?Fin er nok neppe ordet jeg vil bruke for å beskrive Hammerfest. Selve byen ser grei ut, den har potensiale kan man kanskje si? Jeg har familie og en håndfull venner der (Mesteparten har flyttet derfra for studier og lignende), jeg har jobb der når jeg kommer hjem på ferie. Men utenom dette har jeg ikke noe spesielt forhold til Hammerfest. Jeg var aldri veldig glad i byen i de 19 årene jeg bodde der heller, mye på grunn av mange dårlige opplevelser, mobbing og følelsen av å ikke bli godtatt. Men om jeg skulle velge å flytte nordover igjen, så skal man ikke se bort fra at jeg velger Hammerfest kun for å kunne være nærmere familien min som jeg savner enormt mye.

Når det kommer til folk og miljø, så var det i alle fall veldig grupert da jeg fortsatt bodde der. Enten drev du med idrett, eller så drev du med narkotika. Det fantes selvfølgelig unntak, men det var liksom det bildet man fikk. Hvordan det er nå vet jeg ikke, men jeg kjenner mange som faktisk trives der, så inntrykket mitt er sikkert kraftig ødelagt av alle de negative opplevelsene jeg hadde i oppveksten.
Angrer du noen gang på at du dro til England?
Jeg har virkelig ingen oversikt over hvor mange ganger jeg har vurdert å pakke kofferten. Jeg har faktisk sett på billetter hjem og bare tenkt at jeg overlever det store lånet jeg ender opp med om jeg avbryter. Akkurat nå er jeg VELDIG glad for at jeg ikke har tatt det drastiske skrittet og faktisk dratt herfra.

Favorittmusikk? Både band/artist og sang.
Hovedsaklig er vel R.E.M. favorittbandet mitt, men akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg er litt forelsket i musikken til One Direction. De tre beste sangene deres er i mine øyne “Moments”, “What Makes You Beautiful” og “One Thing”. 
Den aller beste sminken du vet?
Jeg skrev et innlegg om mine favoritter fra 2011, og det meste gjelder vel fortsatt tror jeg. I tillegg kan jeg legge til at Dew Me fra Urban Decay er amazing! 
Favorittperson?
Mamma! Favorittkjendis?
Per Ciljan Skjelbred, ingen over ingen ved siden av! 

Gratulerer med dagen Bestefar

For 84 år siden i dag, ble en fantastisk mann født. 

Jeg har aldri vært veldig god med bursdager og slikt, og jeg husker sjeldent å gratulere familiemedlemmer med dagen med mindre de er på Facebook, eller mamma gir meg en liten påminnelse om at i dag er bursdagen til den og den personen.

Men denne bursdagen husker jeg. Mye på grunn av at han nylig gikk bort. Det er nok sikkert derfor det også føles litt ekstra tungt å vite at bestefar aldri rakk å leve til sin bursdag nummer 84.

Jeg ser han fortsatt for meg der jeg så han sist. Og jeg skulle så ønske at jeg hadde gitt han en siste klem før jeg dro…

Dagene etter at jeg kom tilbake til Southampton fra juleferien hjemme i Hammerfest har gått litt opp og ned i berg- og dalbaner. Jeg har vært litt glad, litt trist, litt sint og innimellom alt på en gang. Jeg sliter med skolearbeidet, og motivasjonen er kanskje ikke helt på topp.

Jeg gjorde det ikke så bra som jeg skulle ønske før jul, og det er ikke så veldig mye jeg kan gjøre med det nå, men likevel preger dette humøret mitt noe fryktelig. Jeg føler liksom ikke at jeg har viljen til å fortsette, hvorfor prøve når det aldri blir godt nok uansett liksom?

My grandfather would have been 84 years old today. I normally don’t remember birthdays, but seeing as he recently passed away, today is kind of a hard day. I can still see him sitting where I last saw him, and I really wish I would have given him that last hug to show him that I love him.

The days since I got back to Southampton has been like a roller coaster. I’ve been happy, sad, angry, and sometimes all the above at once. I am struggling with my schoolwork, and my motivation is probably not as high as it should be. I did not do as well as I wish I could have done before Christmas, and that is setting a damper to my mood. I feel like I don’t have the willpower to continue. Why try when it’s never going to be good enough anyway? 

I like you!

Dere, ja dere leserne mine, er så fine! 

Det siste året har bloggen min vokst, og plutselig har jeg lesere som ikke bare er venner og familie hjemmefra. Og hva det egentlig er som får dere til å komme tilbake er jeg igrunn ikke helt sikker på, men noe må det jo være.

Dere skulle bare visst hvor mye jeg setter pris på alle de små fotsporene dere legger igjen.

Jeg har hatt mine perioder hvor livet har sett svart ut, og jeg har delt ganske mye med dere lesere. Og kommentarene dere har vært av vesentlig betydning for å holde motet og humøret mitt oppe. Dere sier så utrolig mye fint, og jeg kan virkelig ikke beskrive hvor glad jeg blir for hver enkelt av kommentarene deres.

Pappa fant dette gamle bildet av meg og bestefar <3

Nå i ettertid av bestefars bortgang har ikke humøret mitt vært helt på topp. Bestefar og jeg hadde et veldig sterkt bånd, noe som jeg tror kommer av at jeg elsket å tilbringe tiden min sammen med han da jeg var yngre. Derfor tror jeg også at jeg har tatt bortgangen hans veldig tungt. Bestefar var en gammel mann. Han var nesten 84 år gammel da han gikk bort, og han har levd et langt og innholdsrikt liv. Jeg er glad jeg fikk 23 år sammen med han før han gikk bort, og jeg er glad for alle opplevelsene jeg har hatt sammen med både han og bestemor. I går tok vi et siste farvel med han, og til tross for uendelig mange tårer fra min side, var det en fin og verdig begravelse for en så flott mann.

I morgen reiser jeg tilbake til England, og jeg lover dere at jeg skal forsøke å bli litt flinkere å blogge igjen. Bloggen har ikke blitt oppdatert så ofte som jeg kanskje skulle ønske iløpet av julen, men det har tross alt sine logiske årsaker.

All of my readers are so sweet! Your comments and words have gotten me through a lot of things. I really can’t explain how much I appreciate you all. I’m going back to England tomorrow, and I promise I’ll try to be a better blogger. I haven’t updated the blog as often as I wanted to during the holidays, but it has it’s reasons. I really miss my grandfather. We buried him yesterday, and it was a nice and dignified funeral for a great man.