10 bilder

I ren kjedsomhet har jeg bestemt meg for å plukke ut 10 random bilder fra arkivet mitt, for så å mimre litt rundt hvert enkelt av dem.

034Nylig kommet hjem fra et langt opphold i Afrika sammen med en haug herlige mennesker. Dette var da jeg gikk på folkehøgskole i Moss, og turen var magisk! 

_DSC4742Nettopp flyttet til Bergen, også hadde Maria en skoleoppgave hun måtte ta bilder til. Jeg ble med som moralsk støtte.SONY DSCVar og vandret rundt i Bergen sammen med noen av mine klassekamerater på NKF, og dette var utfallet. Et av de første bildene jeg virkelig har vært fornøyd med. Innstillingene kunne nok garantert vært bedre, men jeg føler det er et bilde med en historie.Fine menneskerFeiret bursdagsuke det året jeg fylte 22, og en av kveldene var satt av til de fine lagvenninnene mine <3Christine GuldbrandsenMitt første intervju med en kjendis. Christine Guldbrandsen var den heldige utvalgte. Vi møttes på Café Opera, snakket og drakk varm sjokolade.  a1Vinterlyd på Festplassen. Har alltid vært litt forelsket i Ben Adams, så da var det en herlig opplevelse å få se A1 i aksjon!IMG_0840Etter mye om og men, klarte jeg endelig å levere inn oppgaven min i Professional Broadcasting, og bacheloren var et faktum! 400514_10150507392072274_540967273_9436054_2015355319_nReiste til London med mine flatmates, husker denne helgen som helt magisk!
IMG_9466Tur til Spania med 26 fremmede gutter. Tror ikke det blir stort bedre enn det! 20120912-115619.jpgDen dagen vi fikk denne krabaten i hus er definitivt en av de beste dagene i mitt liv! Her har vi hatt han i noen uker, og han hadde funnet seg en favorittplass å slappe av på.

England, here I come!

For bare noen få timer siden, åpnet jeg mailen min, og der lå det en mail med en gledelig nyhet.

Jeg skal til England for å studere sportsjournalistikk i september. Jeg både gleder og gruer meg. Tenk, et helt år i et fremmed land!

Jeg har bare vært i England en gang tidligere, og da var vi på dagstur til London. Det er vel igrunn en ganske morsom historie når jeg tenker meg om.

Da jeg gikk på folkehøgskole, bestemte jeg og fem venninner oss for å ta en liten tur til London. Vi reiste grytidlig mandag morgen, og var tilbake på skolen igjen klokken halv 11(?) tirsdag formiddag. Vi rakk faktisk å gjøre ganske mye på den korte tiden vi var i byen også. Vi shoppet, gikk på musikal, og vi var ute på byen.

Jeg har altså ikke sett noen av severdighetene i London, men det går jeg ut fra at endrer seg iløpet av året som kommer.

Åh som jeg gleder meg!

Say hello to goodbye

Etter snart to fulle skoleår, er slutten veldig nær.

Tiden i Bergen har vært helt fantastisk, og jeg har blitt kjent med utrolig mange flotte personligheter.

Jeg kommer til å savne så utrolig mange av de jeg har møtt og blitt kjent med. Jeg har blitt glad i mange, og det blir tungt å si adjø.

Det er bare litt over en uke til jeg er ferdig med journalistutdanningen min hos Norges Kreative Fagskole, og jeg ser med skrekkblandet fryd fram mot høsten. En høst hvor jeg går et nytt liv imøte.

Jeg skal forflytte meg utenfor Norges grenser, og innenfor Storbritania. Nærmere bestemt Southampton. Jeg fikk en betinget skoleplass fra høsten av nemlig. Betingelsen er at jeg går ut av NKF med en C eller bedre, noe jeg virkelig håper jeg skal klare.Så nok en gang skal jeg bryte opp og vende livet mitt oppned og bakfram.

Jeg skal forlate alle de jeg har blitt glad i, og forhåpentligvis finne meg nye venner og bekjente i et nytt og fremmed land.

Heldigvis får jeg med meg noen kjente og kjære over dammen, hvis ikke tror jeg nok ikke jeg ville våget å dra. En ting er en helt ny klasse i det nye landet, noe annet ville det vært hvis jeg måtte bodd alene og ikke kjent noen rundt meg.

Men en ting er sikkert, jeg kommer til å savne de fine samboerne mine, de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med i BSI og Djerv, og selvfølgelig også alle de jeg har blitt kjent med på NKF og de utenom skole, innebandy og leilighet. Jeg vet bare ikke hvilken kategori jeg skal putte de sistnevnte i..

Dette føles på langt nært så ille som det føltes å ta farvel med Jeløy Folkehøyskole og de utrolige menneskene der, men så har jeg fortsatt ikke kommet til siste dag i Bergen enda. Hvem vet hvor tungt det faktisk kan ende opp med å bli liksom..

Memories

Jeg fant plutselig ut at jeg skulle gå gjennom alle mine 10000 bilder fra året mitt på Jeløy folkehøyskole.


Så fant jeg ut at jeg skulle legge ut litt bilder på Facebook.

Så fant jeg ut at jeg skulle tagge alle bildene.

Så måtte jeg se gjennom alle bildene etterpå, bare for å sjekke at alt var som det skulle.

Nå er det sent, og jeg skal opp om fire timer for å være lagleder for små barn som spiller innebandy i Flaktveithallen.. Altså må jeg ta bussen kvart på 10. Yeay!

Dette føltes nesten som en av de mange historiene jeg skreiv da jeg var 8 år eller noe. Så vet dere det.

Svar på spørsmål del 5

Siste del dere!

Flause! Oida, hmm.. Jeg gjør ofte flaue ting og er dødsflau der og da, men jeg kommer ikke på noe stort jeg har gjort som er verdt å nevne. Eller jo en ting, men den egner seg kanskje ikke på bloggen. Man kan heller spørre meg om det, så kanskje jeg forteller. Som i at ja Tina, du kan få vite det, bare ikke så åpent som på bloggen min.

Et barndomsminne? Jeg føler jeg har ganske mye å ta av her. Jeg er såpass heldig at jeg faktisk husker veldig mye av mine tidligste år også, ikke kun ting mamma har fortalt meg. Men hvilket minne skal jeg velge?

Jeg kan ta en litt generell ting da: Hver sommer da jeg var liten pleide jeg å besøke mormor og morfar. Alle andre i klassen min fikk reise til utlandet eller i det minste til noe større enn Hammerfest, mens jeg faktisk var mer enn fornøyd med å kunne reise en halvtime med båt for å få være med besteforeldrene mine i mange uker.

Hver sommer gikk rett og slett til lek og moro med bestevenninnen min som bodde der, og mye kos hos mormor og morfar. Jeg var jo tross alt mormors gull!

Jeg føler at jeg har en hel haug med barndomsminner å ta av, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Hva blir spennende lesestoff for dere, og hva er bare koselig for meg å tenke tilbake på? Jeg kan skrive om første gang jeg plasserte ballen i nettmaskene i min fotballkarriere, jeg kan fortelle om fisketurene med bestefar og morfar, jeg kan fortelle om lekene mine, om favorittbamsen min og så videre.. Noe kan man i alle fall lese om her, så får jeg heller komme tilbake til de barndomsminnene senere.

Hva er din favoritt:
Mat Jeg er veldig glad i wok av forskjellige slag.
Drikke
Cola
Skuespiller
Akkurat nå må jeg si Ryan Gosling.


Farge
Grønn
Musikk
Jeg velger her å si min favorittsang at the moment, Anders Mjaaland – This Time Around.
Film
A Walk To Remember
Bok
Harry Potter-serien.
Lag
Rosenborg BK og Liverpool FC
Sport
Innebandy, men fotball kommer som en god nummer to.
Idrettsutøver
Per Ciljan Skjelbred?
Artist
Her velger jeg å gå for band, R.E.M. Glemmer aldri konserten I 2008!

Hva syns du om at jeg er syk i dag, når vi eendelig skulle finne på noe? Det synes jeg er UTROLIG kjipt! Nå må vi få gjort noe sammen snart.

Hva skal jeg gjøre når du flytter fra Bergen? Eventuelt: Hvordan skal jeg overleve uten deg i Bergen? Det er jeg ikke helt sikker på du. Kanskje du kan dekorere hele leiligheten din med bilder av meg, også kan du få ta opp stemmen min så du kan høre på den hver dag? Neida, vi skal selvfølgelig skype masse, også har du jo alltids Maria og Tonje som kan lindre savnet. Jeg skjønner at det ikke blir helt det samme, men det kan jo hjelpe litt? Eventuelt kan du late som om du er meg og lindre savnet for dem?

Hva skal du etter at du er ferdig med skole? (komme tilbake til Bergen?) Det vet jeg ikke enda. Jeg går ut fra at jeg må finne meg en jobb som journalist. Og det er jo mulig jeg kommer tilbake til Bergen. Jeg trives kjempegodt her, så man skal ikke se bort fra at savnet kan bli for stor til å holde meg borte.

Hvor lenge skal du være i Southampton? Under et år i alle fall vil jeg tro. Skolen starter i september, og jeg er vel ferdig i juni/juli.

Hvem betyr mest for deg i heeeele verden? Mammaen min betyr mest for meg av alle jeg kjenner <3

Hva er det beste du noen sinne har opplevd? Hmm.. Det er mye å velge i, men jeg vil si at året mitt på folkehøyskole kommer på toppen her. Jeg ble kjent med så utrolig mange fine mennesker, og jeg lærte enormt mye om meg selv.

Hva gikk du på videregående? Jeg fikk først to år på kokkelinje, før jeg avsluttet med et år allmennfaglig påbygning.

Hva er favoritt sjokoladen din? Jeg er veldig glad i sjokolade med litt salt smak, så kanskje Smash eller den melkesjokoladen med Kvikk Lunsj?

Det var alt. Minn meg på at neste gang jeg skal ha spørsmålsrunde, så blir det faktisk videoblogg. Er dere klar over hvor lang tid jeg har brukt på dette? Mange timer!

Avslutter selvfølgelig med et bilde av meg selv. Hva er vel bedre enn det?

Svar på spørsmål del 2

Fortsettelse på svarene mine fra den berømte spørsmålsrunden.

Hvorfor blogger du? Akkurat dette har jeg faktisk skrevet et blogginnlegg om for ikke så altfor lenge siden. Det finner dere her.

Hva er det beste du vet å gjøre? Det aller beste jeg vet? Hmm.. Jeg er veldig glad i å sove, men jeg tror ikke det teller. Nei det beste jeg vet må nok være å spille innebandy. På innebandybanen kan jeg som regel legge vekk alle bekymringer og kun tenke på spillet.

Hvorfor Per Ciljan Skjelbred? Hmm.. Sånn bortsett fra at han definitivt er en av de kjekkeste jeg vet om, så virker han som en utrolig jovial og vennlig person.

”Forelskelsen” min startet nok med at jeg syntes han var dødskjekk. Dette var da jeg var 15-16 år gammel, så jeg føler jeg er unnskyldt for akkurat det. I ettertid har jo verden blitt ”kjent” med han gjennom intervjuer og slikt, og han virker virkelig som et oppriktig og godt menneske.

Hvem andre synes du er kjekke? Oi! Det er mange det.. Alex Pettyfer, Ryan Gosling, Mark Salling, Chirag Patel, Kristoffer Tømmerbakke, Bjørn Johan Muri, Petter Northug, Chad Michael Murray, James Lafferty, Paul Wesley, Ian Somerhalder, Robert Buckley, Robert Pattinson, Taylor Lautner, Zac Efron, Orlando Bloom, Craig Horner, Liam Hemsworth, Channing Tatum, Chris Egan, Ben Adams, David Villa, Jesse McCartney, Jude Law, Ryan Reynolds, Vinni, Andreas Mikkelsen, Shane West, Ashton Kutcher, og selv om jeg fortsatt er sinna på han; Fernando Torres. Det er definitivt mange flere som hører hjemme på listen, men nå er jeg lei av å skrive navn. (Dette tror jeg nesten jeg skal lage et helt innlegg om senere..)

Hvor gikk du på folkehøgskole? Jeg gikk på Jeløy Folkehøyskole i Moss.

Hvorfor gikk du på folkehøgskole? Jeg hadde veldig lyst til å gjøre noe helt nytt. Noe jeg ikke kunne gjøre i Hammerfest. Eller i det minste ikke i like stor grad. Jeløy FHS var den eneste skolen i hele Norge med ren innebandylinje, og jeg hadde veldig lyst til å spille innebandy mest mulig. Både fordi jeg elsker det og fordi jeg hadde et ønske om å bli bedre. Noe jeg definitivt vil si jeg gjorde. Samtidig ønsket jeg å bli kjent med nye mennesker, og hvor fælt det enn må høres ut så ønsket jeg meg også et nytt liv. Et liv hvor jeg kunne være meg selv og hvor jeg kunne føle at jeg var verdt noe.

Hva var det beste med å gå på folkehøgskole? Det er utrolig mye jeg synes er bra med å gå på folkehøyskole. Menneskene jeg ble kjent med har helt klart hatt mye å si for hvor fantastisk året mitt i Moss ble. Jeg bor jo faktisk med to av de nå.

Samtidig er et år på folkehøyskole en eneste stor opplevelse. Før jeg begynte på Jeløy FHS hadde jeg for eksempel aldri vært utenfor Norden. Nå kan jeg skryte på meg å ha vært utenfor Europa.

Kjære 13-årige meg

Etter å ha lest dette innlegget på Luna Anettes blogg, ble jeg inspirert til å skrive et brev jeg virkelig skulle ønske noen ville sendt meg da jeg var 13 år.

Jeg vet jeg ville hatt god nytte av noe slikt for ni år siden(shit, er det så lenge siden jeg var 13? Det føles som om det var i går!), og jeg håper det kanskje kan hjelpe andre som ikke har det så lett. Uansett om de er 13 eller 30 år.

Tiden da jeg var 12-13-14 år gammel, var nok sannsynligvis de vanskeligste årene jeg har hatt hittil i mitt 22-årige liv. Som nevnt tidligere har jeg et litt annerledes nyttårsforsett i år, og bakgrunnen til dette er mye på grunn av akkurat disse tre årene.

Det finnes ikke så mange bilder av meg fra ungdomsperioden min. Innebandybilder var nesten obligatoriske å ta, så jeg slapp ikke unna der. Tror dette ble brukt i sånn fem år eller noe før jeg ble tvunget til å ta et nytt.

Kjære 13-årige meg,

Selv om du kanskje ikke tror det nå, ser fremtiden lysere ut. Ting vil bli så utrolig mye bedre enn de er nå, og du vil komme til å føle at det er en grunn til at du lever.

Jeg vil du skal forberede deg på at om et års tid, vil du oppleve din første virkelige kjærlighetssorg. Ikke heng deg for mye opp i den. Tiden leger alle sår, og du vil komme over gutten. Du vil oppleve mange forelskelser i årene som kommer. Og selv om det blir noen triste opplevelser ut av enkelte av de, så vil du også bli kjent med deg selv på en helt ny måte. Du vil oppleve at du har utrolig mye å gi andre mennesker, og at du er mer lik andre enn du tror. Følelser du tidligere har undertrykt, fordi du ikke har trodd du kunne leve et normalt liv, vil komme fram i lyset og du vil føle deg bedre og sterkere.

Det smarteste valget du kommer til å ta iløpet av dine 20 første leveår, vil være når du bestemmer deg for å gå på folkehøyskole. Dette året vil være en livbøye for deg, og du vil utvikle deg enormt på ti altfor korte måneder. Grip året, og lev det til det fulle. De menneskene du blir kjent med vil være av det gode slaget, og du kommer til å føle en enorm tilhørighet som du aldri tidligere har opplevd. Enkelte av de er jeg sikker på at på en eller annen måte vil være med deg hele resten av ditt liv, og disse menneskene vil jeg at du skal ta godt vare på. Vis dem at du bryr deg om de og at de betyr noe for deg, og vis dem at du er glad i deg selv. På den måten fremstår du som sterkere, og vil dermed også bli sterkere.

Jeg vil også at du skal tilgi de du så sterkt hater. Med alt som har hendt, og som dessverre også kommer til å hende, så synes du kanskje det er en sinnsynk tanke å skulle tilgi disse menneskene. Jeg lover deg, at selv om alt ser mørkt ut nå, blir det bedre om ikke så altfor lenge. Det kommer ingenting godt ut av å bære på dette hatet du føler. Det eneste du oppnår er å gjøre livet vanskeligere for deg selv. Du trykker deg selv ned og dette vil du måtte slite med i mange år fremover, muligens resten av livet.

Husk at du er verdt noe. Du betyr mye, og er en fantastisk person med så utrolig mye godt inni deg. Husk dette! <3

 

Å som jeg skulle ønske noen ville skrevet et slikt brev til meg i 2001..

Brannalarmer

Er det noe jeg er redd for, så er det brannalarmer. Selv om jeg vet at det er falsk alarm, så blir jeg livredd og skjelven.

Årsaken er sannsynligvis brannen på rommet til en kompis av meg, da jeg gikk på folkehøyskole. Jeg våknet midt på natten av at brannalarmen gikk, og kledde raskt på meg mens jeg tenkte at jeg syntes det var upassende av lærerne å ha nok en brannøvelse om natten når alle sov.

Jeg var vel en av de aller første som kom ut, og hører plutselig at noen roper at det brenner inne på rommet til Kim. Jeg har vel aldri vært så redd før i mitt liv.

Alt gikk bra til slutt, og Kim kom uskadd fra det hele, men fortsatt sitter skrekken igjen i meg. Så hver gang brannalarmen går nå, så får jeg nøyaktig den samme følelsen inni meg som den natten på skolen.

Hvorfor velger jeg å skrive dette akkurat nå? Vel, hun ene jeg bor med klarte nettopp å få brannalarmen til å gå, og den hyler ikke lavt for å si det sånn.. Sist jeg selv presterte å utløse den, fikk jeg besøk av to temmelig kjekke menn som forklarte meg det at den er på over 100 desibel, og at jeg ikke måtte fjerne den fra taket når den startet å hyle.

Så nå sitter jeg her da, helt skjelven, med en ekkel følelse inni meg. Alarmen har stoppet, og alt er som før(bortsett fra at jeg har revet ned alarmen i taket på soverommet mitt, fordi den ikke er koblet til hovedsystemet, og den ville ikke gi seg med å pipe..), og likevel gir ikke den ekle følelsen seg. Det er akkurat som om jeg bare venter på at alarmen skal gå igjen, og at neste gang er det ikke bare falsk alarm, da er det for real..

Jeløy FHS 2008/2009 <3

Ny blogg, nye muligheter

Etter å ha blogget hos Ipublish i over et år, er jeg greit lei av alt som er feil der.

Nå har det gått sikkert en uke uten at jeg har kommet meg inn på verken sidene til Ipublish, eller bloggen min, så nå gidder jeg rett og slett ikke mer. Jeg liker systemet til WordPress, så vi får satse på at ting blir bedre nå som jeg starter her.

Så for å få startet bloggen på et vis, så kan jeg vel kanskje fortelle litt om meg selv:

Jeg er 21 år gammel og kommer fra Hammerfest i nord.
Har gått kokkelinjen og allmennfaglig påbygning på vidregående i Hammerfest, og har hatt et «friår» hvor jeg jobbet på lekebutikk. Før jeg endte opp med å forlate Hammerfest til fordel for et år på folkehøyskole i Moss. Og det angrer jeg virkelig ikke på, har du muligheten er folkehøyskole virkelig noe å anbefale!
Etter det fantastiske året i Moss har jeg endelig funnet ut hva jeg vil bli når jeg blir stor, og jeg er nå bosatt i Bergen. Her studerer jeg journalistikk ved Norges Kreative Fagskole, og trives godt med det. På fritiden spiller jeg innebandy, noe jeg har gjort sånn ca de ti siste årene.

Så vet dere det liksom..