Beautiful Creatures

I dag har jeg vært på kino med to flotte venninner. Beautiful Creatures sto på planen, og jeg har gledet meg lenge til denne.

Dette var den typen film jeg hadde litt høye forhåpninger til på forhånd, og jeg kan med glede si at den ikke skuffet. Men der igjen tror jeg og dette er den type film som du enten elsker eller hater, enkelt og greit. Filmen har fått veldig blandet kritikk, noe jeg på mange måter kan forstå, men jeg synes på ingen måte den var dårlig. Jeg tror bare tingen er at det har kommet så utrolig mye av lignende karakter de siste årene. Twilight startet vel det hele, men det har kommet mange filmer og serier hvor du finner igjen mye av det samme innholdet.

Nå er heldigvis jeg en skap-fan av denne typen historier, og dermed var det ikke noe problem for meg å forelske meg i filmen og karakterene. Jeg må innrømme at skuffelsen var der til å begynne med. Jeg hadde vel egentlig forventet at hovedrollene skulle se litt mer amazing ut, men man kan si at jeg lærte meg å bli glad i det litt geeky-utseendet til Ethan Wate (Alden Ehrenreich), og den litt «missforståtte» holdningen til Lena Duchannes (Alice Englert).

Noe av det beste med filmen, hvis du ser bort fra turtelduene på raden foran oss som sannsynligvis ikke så mer av fem minutter av filmen, var at den egentlig var litt uforutsigbar. Mye av det jeg forventet at skulle være en klisje utav en annen verden var rett og slett det motsatte.

Historien er på mange måter merkelig, men samtidig utrolig romantisk, og jeg gleder meg allerede til å finne ut hva som skjer videre. For til tross for at det ennå ikke har kommet en bekreftelse fra Warner Bros eller Alcon Entertainment på om det kommer en oppfølger, kommer jeg garantert til å lese bøkene.

I’ve watched Beautiful Creatures with a couple of my friends today, and I can with great pleassure say that in my humble opinion it’s a good movie. I guess it’s sort of a love or hate type of film, but at least I like it, and I’m looking forward to finding out what happens next in the story.

The title, Breaking Dawn, is a reference to the beginning of Bella’s life as a newborn vampire.

Da har jeg vært på kino folkens, og jeg må si jeg er veldig fornøyd med det jeg har sett.

Til tross for at jeg følte at filmen manglet noen små detaljer, har filmskaperne klart å gjenskape boken på en god måte. Breaking Dawn part 1 var romantisk og magisk nesten fra begynnelse til slutt.

Jeg føler Kirsten Stewart har klart å tolke Bella akkurat slik jeg så henne for meg i boken. Jeg synes Taylor Lautner ikke bare er dødskjekk som vanlig, han har også klart å få fram det såre i Jacob. Den delen av Jake som elsker Bella og som ikke vil at noe skal skje med henne. Robert Pattinson har blitt enda kjekkere, og han spiller rollen som bekymret ektemann på en god og overbevisende måte.

Jeg føler også at det har blitt dratt inn en smule mer humor enn det har vært i de tidligere filmene, og dette ser jeg ikke på som en negativ ting. Jeg tror at om de ikke hadde tatt med de små kommentarene som gjør det hele humoristisk, så ville det hele blitt en smule dystert.

Det jeg ikke likte med filmen var alt blodet. Problemet der er bare at det hører med. I boken er det beskrevet på akkurat samme måte, så jeg hadde jo ventet det. Det er vel bare det at jeg ikke er overbegeistret for blod.. OG de viste fram tærne til Edward under en av de mer intime scenene.. Dette satte jeg ikke stor pris på. Mannen ser ut som en gud, men tær har jeg ikke et stort behov for å se uansett hvor pen eieren er..

Men disse to «negative» tingene til side, så kan jeg virkelig si at jeg er fornøyd med filmen. Jeg gleder meg som et lite barn til å se siste film i 2012!

Early reviews for Crazy, Stupid, Love have been positive

I dag har jeg hatt den store fornøyelsen av å se Crazy, Stupid, Love sammen med tre av mine samboere.

Jeg vet filmen ikke kommer til Norge før 30 september, men her i England hadde den premiere allerede på fredag.

Noe som overrasket meg, var at kinosalen ikke var mer enn halvfull. Jeg hadde trodd at det skulle være flere folk der, når det tross alt bare er et par dager siden den først begynte å gå på kino.

Mannen som solgte oss billettene var av det snille slaget. Så til tross for at kun en av oss faktisk har studentbevis, ga han oss alle studentpris på filmen. Altså betalte vi kun 7 pund hver. Og jeg må si at, etter min mening, fikk vi valuta for pengene våre.

Filmen var i bunn og grunn underholdende fra start til slutt. Det var et par scener som kanskje kunne vært droppet uten at det ville ha hatt noe å si for filmen, men helhetsinntrykket på filmen var absolutt positivt.

Skuespillerne gjorde en fenomenal jobb. Ryan Gosling, som spilte forføreren Jacob, sjarmerte virkelig meg i alle fall. Jeg er sikker på at alle kvinnelige individer i kinosalen, var greit fornøyde med alle scenene hvor skuespilleren viste fram veltrente magemuskler.

Steve Carell spiller mannen Cal som ser livet sitt falle i ruiner, når hans kone forteller han at hun ønsker en skillsmisse, og at hun har hatt en affære med en mann på jobb. Man kan ikke annet enn å le av alle hans patetiske forsøk på å virke mandig og spennende.

Vi treffer også andre kjente fjes, som Julianne Moore, Emma Stone, Josh Groban, Kevin Bacon, og mange fler. Hele historien er en eneste salig røre, og jeg kan ikke annet enn å anbefale dere å se den. Liker du ikke historien, kan du alltids kose deg med å studere magemusklene til Ryan Gosling, som selvfølgelig dukker opp mer enn én gang iløpet av de 118 minuttene filmen varer.

Jeg vet i alle fall at dette er en film jeg kommer til å se flere ganger, ganske enkelt fordi jeg finner den underholdende, romantisk og en smule bisarr.

I’ve seen Crazy, Stupid, Love today, and I loved it. Ryan Goslings abs alone, is a good reason for seeing it. The movie is both entertaining, romantic and a little bizarre. 

For neither can live while the other survives

For en film! For en avslutning!

Dagen jeg har gått og grugledet meg til har kommet og gått. Eventyret er avsluttet.

Da jeg bestilte kinobillettene i går kveld, hadde jeg ikke forventet at jeg skulle bli så utrolig fornøyd med filmen som jeg var da jeg gikk ut av kinosalen i dag.

Jeg har vært Harry Potter-fan i en årrekke, og selv om jeg har likt alle filmene, så har de også skuffet meg litt. Jeg hadde ikke trodd denne skulle bli et unntak.Så feil kan man ta..

Jeg må ta både Harry Potter and the Deathly Hallows del 1 og del 2 inn under en her, for jeg føler det er vesentlig å se helheten. Måten de har tolket boken, historien, rollene og handlingen på er rett og slett helt fantastisk. Jeg hadde store forventninger etter å ha sett del 1, og del 2 skuffet definitivt ikke. Det var spenning, følelser, og stemning fra begynnelse til slutt.

Skuespillerne har fått inn de detaljene jeg mener må være med. De har fått med de fantastiske kommentarene til Ron Weasley, de har fått med følelsene og visdommen til Hermine Granger, og de har fått med motet og styrken til Harry Potter.

Det er ingen hemmelighet at jeg er et oversentimentalt menneske til tider. Jeg må ærlig innrømme at jeg nesten satt og forberedte meg på å åpne slusene. Jeg hadde tårer i øynene på akkurat de samme stedene som jeg har hver eneste gang jeg leser bøkene. Måten filmen er satt sammen på er rett og slett fenomenal!

Jeg vil si filmene bare har utviklet seg. De var «små» og uskyldige i starten, før de nå har blitt avsluttet med et brak.

Harry Potter and the Chamber of Secrets vil nok alltid være både filmen og boken jeg liker aller minst. Ikke nødvendigvis fordi historien er noe dårliger der, men mer fordi jeg synes den er skummel uansett hvor mange ganger jeg leser de fantastiske ordene til J.K. Rowling, eller hvor mange ganger jeg ser de godt gjennomførte scenene til Chris Columbus, sitter jeg alltid og lukker øynene mens jeg håper at alt skal være over når jeg åpner de.

Historien om Harry Potter er en historie som har betydd mye for meg i årene som har gått, og jeg kan garantere at jeg kommer til å se filmene både en og to og mange ganger, samtidig som at jeg garantert kommer til å lese bøkene igjen og igjen og igjen. Jeg holder jo tilogmed på å lese Chamber of Secrets as we speak.

Har du ennå ikke sett den siste filmen, foreslår jeg at du løper til nærmeste kino og setter deg godt til rette. Du vil ikke angre.

Har du ikke lest bøkene eller sett noen av filmene? Les de, se de! De er verdt all den tiden de opptar.

Tusen takk til Joanne Kathleen Rowling for timevis med underholdning, glede og spenning!

Og tusen takk til Chris Columbus, Alfonso Cuarón, Mike Newell og David Yates for alle timer med fantastiske effekter, bilder og historietolkning. Dere har gjort en fantastisk jobb!

 

Produktiv!

I dag har vært en produktiv dag, selv om jeg føler jeg egentlig ikke har gjort så altfor mye.

Jeg har vasket absolutt alt av klær som lå i skittentøyskurven. Jeg har ryddet litt på rommet mitt, jeg har tatt oppvasken etter middagen som jeg og Maria laget(taco), jeg har hatt photoshoot i vinduet. Jeg har sett Just Go With It(den kommer jeg tilbake til lengre ned i innlegget), jeg har sovet litt(jeg sliter sånn med hodepine for tiden..), og jeg planlegger nå å eksprimentere litt med sminke!

Så var det Just Go With It;

Jeg hadde nok litt for høye forventninger til denne filmen tror jeg. Jeg var så sikker på at den kom til å være dødsbra fra start til slutt, men den gang ei.

Jeg syntes rett og slett den ble litt tam. Handlingen ble ikke like morsom som jeg forventet, og Adam Sandler var ikke like genial som han pleier å være. Nå håper jeg bare at resten av filmene jeg har på listen min «filmer som skal sees iløpet av året», ikke skuffer fullt så mye.

Helen Keller

Historien om Helen Keller har fascinert meg i utrolig mange år, og jeg har lest den mange ganger.

Jeg har nylig sett filmen The Miracle Worker, fra 1962, og til tross for at jeg ble utrolig skuffet for at filmen kun dekket begynnelsen av historien, så ble jeg usedvanlig fascinert av den også. Historien er bemerkelsesverdig, og jeg vil virkelig anbefale alle å enten lese selvbiografien hennes, eller å se filmen. Det er uansett en utrolig rørende og god historie:

Helen Keller ble alvorlig syk da hun var 19 måneder gammel. Da feberen og sykdommen endelig ga seg, viste det seg at hun var blitt både døv og blind. Historien om Helen Keller handler i korte trekk om veien ut av mørket. Om hvordan Helen gikk fra å ikke kunne kommunisere med andre mennesker, til å bli en suksessfull kvinne som både skrev bøker, var politisk aktiv, og var en inspirasjon og en frontkjemper for døve og blinde verden over.

Jeg sitter nå og søker rundt på nett etter fortsettelsen i filmversjon. Jeg vet allerede hvordan historien er, men jeg har utrolig lyst til å få sett den på film også. Jeg mener å si jeg har sett den for mange år siden. Problemet er bare at jeg ikke klarer å huske hvor gammel den filmen var.

Men hvis det er den filmen jeg tror det er, så heter den Helen Keller: The Miracle Continues. Og i så tilfelle har jeg et problem. Jeg finner den ingen steder. Ingen vil la meg laste den ned, ingen vil la meg kjøpe den, og ingen vil la meg leie den.

Jeg har kontaktet CDON, men om de i det hele tatt gidder svare på spørsmålene mine er jeg temmelig usikker på.

Er det noen som vet hvordan man eventuelt kan få tak i denne filmen?

Dag 12

Favorittfilmen min.

Jeg vet helt ærlig ikke hvor mange ganger jeg har sett denne filmen. Det eneste jeg vet er at jeg elsker den. Historien er nydelig!
Jeg kan dessverre ikke si at jeg liker boken like godt. Holder på å lese den nå, og foreløbig er den en skuffelse.


Svar på spørsmål del 5

Siste del dere!

Flause! Oida, hmm.. Jeg gjør ofte flaue ting og er dødsflau der og da, men jeg kommer ikke på noe stort jeg har gjort som er verdt å nevne. Eller jo en ting, men den egner seg kanskje ikke på bloggen. Man kan heller spørre meg om det, så kanskje jeg forteller. Som i at ja Tina, du kan få vite det, bare ikke så åpent som på bloggen min.

Et barndomsminne? Jeg føler jeg har ganske mye å ta av her. Jeg er såpass heldig at jeg faktisk husker veldig mye av mine tidligste år også, ikke kun ting mamma har fortalt meg. Men hvilket minne skal jeg velge?

Jeg kan ta en litt generell ting da: Hver sommer da jeg var liten pleide jeg å besøke mormor og morfar. Alle andre i klassen min fikk reise til utlandet eller i det minste til noe større enn Hammerfest, mens jeg faktisk var mer enn fornøyd med å kunne reise en halvtime med båt for å få være med besteforeldrene mine i mange uker.

Hver sommer gikk rett og slett til lek og moro med bestevenninnen min som bodde der, og mye kos hos mormor og morfar. Jeg var jo tross alt mormors gull!

Jeg føler at jeg har en hel haug med barndomsminner å ta av, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Hva blir spennende lesestoff for dere, og hva er bare koselig for meg å tenke tilbake på? Jeg kan skrive om første gang jeg plasserte ballen i nettmaskene i min fotballkarriere, jeg kan fortelle om fisketurene med bestefar og morfar, jeg kan fortelle om lekene mine, om favorittbamsen min og så videre.. Noe kan man i alle fall lese om her, så får jeg heller komme tilbake til de barndomsminnene senere.

Hva er din favoritt:
Mat Jeg er veldig glad i wok av forskjellige slag.
Drikke
Cola
Skuespiller
Akkurat nå må jeg si Ryan Gosling.


Farge
Grønn
Musikk
Jeg velger her å si min favorittsang at the moment, Anders Mjaaland – This Time Around.
Film
A Walk To Remember
Bok
Harry Potter-serien.
Lag
Rosenborg BK og Liverpool FC
Sport
Innebandy, men fotball kommer som en god nummer to.
Idrettsutøver
Per Ciljan Skjelbred?
Artist
Her velger jeg å gå for band, R.E.M. Glemmer aldri konserten I 2008!

Hva syns du om at jeg er syk i dag, når vi eendelig skulle finne på noe? Det synes jeg er UTROLIG kjipt! Nå må vi få gjort noe sammen snart.

Hva skal jeg gjøre når du flytter fra Bergen? Eventuelt: Hvordan skal jeg overleve uten deg i Bergen? Det er jeg ikke helt sikker på du. Kanskje du kan dekorere hele leiligheten din med bilder av meg, også kan du få ta opp stemmen min så du kan høre på den hver dag? Neida, vi skal selvfølgelig skype masse, også har du jo alltids Maria og Tonje som kan lindre savnet. Jeg skjønner at det ikke blir helt det samme, men det kan jo hjelpe litt? Eventuelt kan du late som om du er meg og lindre savnet for dem?

Hva skal du etter at du er ferdig med skole? (komme tilbake til Bergen?) Det vet jeg ikke enda. Jeg går ut fra at jeg må finne meg en jobb som journalist. Og det er jo mulig jeg kommer tilbake til Bergen. Jeg trives kjempegodt her, så man skal ikke se bort fra at savnet kan bli for stor til å holde meg borte.

Hvor lenge skal du være i Southampton? Under et år i alle fall vil jeg tro. Skolen starter i september, og jeg er vel ferdig i juni/juli.

Hvem betyr mest for deg i heeeele verden? Mammaen min betyr mest for meg av alle jeg kjenner <3

Hva er det beste du noen sinne har opplevd? Hmm.. Det er mye å velge i, men jeg vil si at året mitt på folkehøyskole kommer på toppen her. Jeg ble kjent med så utrolig mange fine mennesker, og jeg lærte enormt mye om meg selv.

Hva gikk du på videregående? Jeg fikk først to år på kokkelinje, før jeg avsluttet med et år allmennfaglig påbygning.

Hva er favoritt sjokoladen din? Jeg er veldig glad i sjokolade med litt salt smak, så kanskje Smash eller den melkesjokoladen med Kvikk Lunsj?

Det var alt. Minn meg på at neste gang jeg skal ha spørsmålsrunde, så blir det faktisk videoblogg. Er dere klar over hvor lang tid jeg har brukt på dette? Mange timer!

Avslutter selvfølgelig med et bilde av meg selv. Hva er vel bedre enn det?