Spain, day four

05.03.2012 

I dag dro hele gjengen for å besøke noen av Spanias største aviser, noe jeg egentlig ikke fikk veldig mye utav. 90% av informasjonen vi fikk, forsvant når Ester(?) skulle oversette. Men for all del, litt interessant var det selvfølgelig. Jeg skjønte såpass som at aviser og magasiner blir drevet på så og si samme måte både i Norge, England og Spania. Sannsynligvis i resten av verden også. 

Dro tilbake til sentrum med tidligere nevnte gutter, hvor vi egentlig bare var veldig late i den stekende solen. Vi gikk i parken og hadde det i grunn utrolig koselig i mange timer. Hvis du ser bort fra det faktum at gutter snakker utrolig mye om «upassende» ting. 

Etter mye moro i parken, bare det tilbake til Hostal Nuria for å hente bagasje og for å vende snutene mot flyplassen. Flere av oss var i grunn veldig sultne. Jeg hadde ikke spist noe som helst siden vi spiste på TGI Fridays i går.. Var ikke sulten da jeg våknet, og så gikk alt bare i ett sett etter det, og dermed ble spising nedprioritert. 

Etter mye styr på flyplassen, fikk vi endelig sjekket inn, og skrubbsultne som vi var ble det en intens runde med leting etter et OK sted å spise på. Maten var så som så, og ettersom jeg ikke hadde spist på hele dagen, ble jeg fort mett. Det endte med at jeg ga resten av maten min til Ollie, som virkelig aldri blir mett. 

Jeg hadde fortsatt ca 30 euro til overs, og derfor gikk jeg innom tax free-butikken for å se om de hadde noe av sminken som står på ønskelisten min. Det hadde de altså ikke.. Det eneste jeg fant var parfyme, men ettersom jeg ikke har behov for ny parfyme, og ettersom den eneste parfymen jeg fant som jeg virkelig ville ha (En fra Jean Paul), endte jeg opp med å kjøpe snop. Sunn jeg, ja! 

Flyturen var lite trivelig. Det var mye turbulens, og det at jeg satt med småpanikk både da vi lettet og landet, syntes guttene var hysterisk morsomt. Så jeg fikk virkelig gjennomgå kan man si. Men vi landet i alle fall, og alle overlevde turen. Bussturen tilbake til Soton var lite begivenhetsrik. Vi satt egentlig bare i hvert vårt sete hele gjengen og var stuptrøtte. 

Jeg har virkelig hatt en fantastisk helg, og jeg ville ikke nølt et øyeblikk med å gjøre det hele om igjen. Jeg hadde mine tvil før jeg dro. Så for meg at det ville være vanskelig på en tur med 26 gutter jeg ikke kjente, men det gikk jo helt fint! Jeg angrer ikke litt engang på å ha dratt. 


Påskeplaner

I år blir påskeferien min en smule annerledes enn hva den vanligvis er.

I år skal jeg nemlig ikke reise hjem på ferie, slik jeg har gjort ellers de siste årene.

Flybillettene hjem var usedvanlig dyre i år, og for å få de billigst mulig var jeg nødt å reise flere dager etter at ferien hadde startet, og hjem enten flere dager før ferien var slutt, eller flere dager etter skolestart. Noe som ikke er aktuelt. Det blir for dumt å betale masse tusen for å være hjemme i et par dager.

Dermed blir jeg å tilbringe ferien her i Bergen, noe som egentlig ikke gjør så veldig mye. Sånn bortsett fra at jeg ikke får muligheten til å tjene litt ekstra, sårt trengte, penger.

Med tanke på at skoleåret snart er omme og at planen er å vende nesa hjemover, i alle fall for sommeren, i juni, så gjør det ingenting å være her i ferien. Så lenge jeg slipper å sitte alene i mange dager, så skal jeg nok fint overleve.

Hva er dine påskeplaner?

Tap og vinn med samme sinn

Det er jammen ikke alltid like lett skal jeg si deg.

Å tape en kamp gjør meg igrunn ikke så sykt mye, det er heller måten vi taper på som betyr noe.

Vi spilte en heller rotete kamp med mye puslete passninger. Hadde vi klart å forbedre passningskvaliteten omså bare litt, kunne mye vært gjort. En viktig faktor i denne kampen var helt klart det at ingen av oss er vant med at ballen går såpass fort på parkett som den gjør på belegg lengre, og dette ødela mye for oss etter min mening.

Jeg vet jeg selv er alt for dårlig til å bli med i angrep, av den enkle grunnen at jeg er skeptisk til min egen fart. Enn om jeg ikke rekker hjem igjen i forsvar? Dette er noe jeg er klar over, og jeg jobber med å bli tøffere. Jeg har mange små ting jeg mangler som kan utgjøre store forskjeller, og disse er under utbedring. En ting er sikkert, det hjelper i alle fall veldig å ha noen som faktisk sier fra når du gjør noe feil.

Ellers klarte jeg endelig å få ballen plassert i nettmaskene igjen, første mål siden første kamp i september. Det gjorde godt for en sliten sjel. Nå håper jeg bare jeg klarer å fortsette med dette resten av sesongen.

Men en ting er sikkert, og det er at jeg er klar for juleferie. Missforstå meg rett, jeg elsker fortsatt innebandy, jeg er bare klar for ferie fra alt.