New Beginnings

Først må jeg si at det virkelig har sine baksider å dele internett med 8 andre mennesker. Nettet blir treigt, og eller virker ikke i det hele tatt, og dermed sitter man her uten sjanse til å sjekke timeplaner osv.. Utrolig irriterende! Da huseier sa at vi hadde det beste nettet Next Gentel kunne tilby, tror jeg nok han overdrev kraftig. Dette er rett og slett ikke holdbart..

Så over til mer gledelige ting. I dag har virkelig vært en av de beste dagene på lenge. Jeg hadde min aller første forelesning i det nye studiet mitt, jeg har brukt altfor masse penger på bøker, for så å bruke litt penger på litt nye klær, for så å få tilbringe mange timer med nydelige Marie som var kommet helt fra Hammerfest for å dra på kurs.

Studiet er ikke enkelt, og jeg innser at jeg må være mye flinkere enn hva jeg har vært tidligere på å følge med. Forhåpentligvis er det enklere nå enn tidligere, ettersom jeg ikke har hatt briller eller linser da. Jeg fikk i alle fall med meg det meste i dag, selv om jeg kanskje ikke forsto alt. Likevel tror jeg dette kan bli veldig spennende! Skal lese en haug med flotte bøker dette semesteret (blant andre A Midsummer Night’s Dream – Shakespeare, Hard Times – Charles Dickens, To The Lighthouse – Virginia Woolf, The Importance Of Being Earnest – Oscar Wilde, Gulliver’s Travels – Jonathan Swift og Frankenstein – Mary Shelley), og dette gleder jeg meg veldig til! Jeg har alltid vært glad i å lese, og selv om jeg tror at mye av det vi skal gjennom kan bli temmelig tungt lesestoff, så har jeg god tro på dette.

Skal også lære mye nytt, og forhåpentligvis spennende, om det engelske språket. ENG101: Engelsk Lingvistikk. Her tror jeg nok det er mye jeg kan slite med. Jeg har alltid vært ganske god i engelsk, men jeg har aldri tidligere interessert meg veldig for å analysere gramatikken, og jeg har ikke tenkt veldig mye på fonetikk og slike ting, så dette blir en utfordring. Men utfordringer tar vi på strak arm, også får vi bare håpe på det beste, eller hva?

Etter å ha vært sykemeldt i altfor mange måneder i fjor, er det utrolig godt å være tilbake i noe som kjennes som et normalt liv igjen. Jeg tviler på at alle dager blir like fantastiske som dagen i dag, det ville vært for mye forlangt, men jeg tror nok det kan bli mange tilnærmet like dager. Jeg har endelig noe fast å gå til igjen, og jeg får på den måten mer lyst til å gjøre andre produktive ting også. I dag sto jeg opp rundt 8, dro på skolen klokken 10, var der noen timer, dro hjem, spiste, dro ut på litt shopping, møtte Marie, spiste middag, og kom ikke hjem før klokken var nærmere halv 10 på kvelden. Jeg ELSKER å ikke føle at jeg på en måte er ”bundet” til leiligheten mer. For den følelsen er temmelig kvelende. Man får liksom ikke lyst til å gjøre stort annet enn å synes synd på seg selv..

Nå har jeg utsatt søvnen lenge nok. Første forelesning i morgen starter 09:15, og jeg har fortsatt ikke fått lest gjennom alt jeg skal, så jeg tenker jeg leser litt til, også slukker jeg lyset. God natt alle dere fine!

Today was great! I started my new studies at UIB, I spent a crazy amount of money on school books, bought some new clothes, and had an amazing afternoon with a good friend from back home. I’m thrilled to have started my new studies. There will definitely be some challenges, but I’m not afraid of taking them on!

The video is what I learned at UNI today…

10 bilder

I ren kjedsomhet har jeg bestemt meg for å plukke ut 10 random bilder fra arkivet mitt, for så å mimre litt rundt hvert enkelt av dem.

034Nylig kommet hjem fra et langt opphold i Afrika sammen med en haug herlige mennesker. Dette var da jeg gikk på folkehøgskole i Moss, og turen var magisk! 

_DSC4742Nettopp flyttet til Bergen, også hadde Maria en skoleoppgave hun måtte ta bilder til. Jeg ble med som moralsk støtte.SONY DSCVar og vandret rundt i Bergen sammen med noen av mine klassekamerater på NKF, og dette var utfallet. Et av de første bildene jeg virkelig har vært fornøyd med. Innstillingene kunne nok garantert vært bedre, men jeg føler det er et bilde med en historie.Fine menneskerFeiret bursdagsuke det året jeg fylte 22, og en av kveldene var satt av til de fine lagvenninnene mine <3Christine GuldbrandsenMitt første intervju med en kjendis. Christine Guldbrandsen var den heldige utvalgte. Vi møttes på Café Opera, snakket og drakk varm sjokolade.  a1Vinterlyd på Festplassen. Har alltid vært litt forelsket i Ben Adams, så da var det en herlig opplevelse å få se A1 i aksjon!IMG_0840Etter mye om og men, klarte jeg endelig å levere inn oppgaven min i Professional Broadcasting, og bacheloren var et faktum! 400514_10150507392072274_540967273_9436054_2015355319_nReiste til London med mine flatmates, husker denne helgen som helt magisk!
IMG_9466Tur til Spania med 26 fremmede gutter. Tror ikke det blir stort bedre enn det! 20120912-115619.jpgDen dagen vi fikk denne krabaten i hus er definitivt en av de beste dagene i mitt liv! Her har vi hatt han i noen uker, og han hadde funnet seg en favorittplass å slappe av på.

Dreaming of Yesterday

De siste dagene har jeg lest meg bakover i bloggen min, med håp om at jeg kanskje skulle finne tilbake blogglysten igjen. IMG_7973

Ironisk nok så ser jeg at jeg sutret mye over hvor fælt livet var da jeg bodde i England. Spør du meg nå, så var størstedelen av året en helt fantastisk opplevelse. Jeg må vel innrømme at jeg er veldig flink til å klage når ting står på.. I guess I’m sort of a drama queen..

Når jeg leser de tidligere innleggene mine, og kommentarene fra de som var mine faste lesere på den tiden, tar jeg meg selv tilbake i tiden og tenker på alt jeg opplevde iløpet av de ti månedene jeg bodde i Southampton.

Ta for eksempel dette innlegget. På en måte vil jeg si at dette innlegget vekker både gode og vonde minner. James var på mange måter et fint eventyr, på andre måter er jeg glad jeg ble ferdig med han. Jeg skal ærlig innrømme at den lipbalmen brukte jeg mange måneder på å klare å kaste.. Jeg hadde den fortsatt da jeg flyttet tilbake til Bergen i september 2012. Jeg brukte den ikke, men jeg klarte liksom ikke få meg til å ta det siste skrittet med å kvitte meg med minnene.

I vinter tok jeg opp kontakten med James igjen. Jeg følte ikke at jeg hadde fått avsluttet det hele skikkelig. Vi snakket litt, og et øyeblikk var jeg nok på vei til å bli sjarmert inn i nettet hans igjen, men til syvende og sist var det fornuften min som seiret. Lipbalmen er kastet og kontakten er brutt, jeg er ferdig med det hele.

Live My Life

For et års tid siden skrev jeg et blogginnlegg som på mange måter omhandlet temaet janteloven.

Jeg skrev om min egen selvtillit og om hvordan jeg gruet meg til å flytte til Norge igjen på grunn av nettopp dette. Jeg fortalte dere om hvordan jeg faktisk følte meg verdt noe i England, og om at jeg var redd jeg skulle ramle tilbake til elendighet igjen når jeg flyttet hjem.

I dag leste jeg et blogginnlegg i bloggen til Støvkorn, hvor hun snakker om hvordan hun forholder seg til andre mennesker, og hvordan hun føler vi lever livet vårt for andre og ikke oss selv. Dette fikk meg til å tenke litt på dette med janteloven og hvordan jeg selv er altfor «flink» til å bry meg om hva andre mener. Jeg jobber hardt for å være god nok for andre, men jeg tar meg sjeldent tiden til å tenke; Er jeg god nok for meg selv?

Jeg har hatt mine nedturer etter at jeg flyttet hjem til Norge igjen, men det har heldigvis ikke vært fullt så ille som jeg fryktet da jeg skrev det innlegget for snart et år siden. Jeg har nok definitivt mistet mye av den selvtilliten jeg hadde klart å bygge opp nede i England, og det gjør meg igrunn litt trist, men jeg har heldigvis ikke mistet alt.

Så mitt mål nå, er å bli flinkere til å bry meg om meg selv. Jeg skal lære meg å bli glad i meg selv tror jeg, og jeg skal begynne å leve livet mitt for meg, og ikke for andre.

A year ago I wrote a blogpost about how I dreaded going back to Norway because of my low self-esteem. In England I felt like I actually mattered, back in Norway not so much… Today I read a blog post about how we humans think and act around other people. How we live our lives for others rather than for ourselves. This got me thinking, and my new goal now is to learn to love myself and to start to live my life for me and only me.

2012

Vanligvis når jeg skriver oppsummeringsinnlegg, så er det et hovedfokus på bilder for å vise dere hvordan ting har vært.

I dette innlegget kommer jeg til å fokusere mer på tekst, fordi jeg føler det er viktig for min egen del at jeg prøver å sette ord på de tankene jeg sitter med. Dette vil altså ikke bli et helt vanlig oppsummeringsinnlegg, men mer en refleksjon over året som har gått kanskje?

Jeg startet året på verst tenkelige måte, med å ta farvel med et menneske som betydde, og fortsatt betyr, enormt mye for meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke alltid var like flink til å vise akkurat dette, og det er noe jeg angrer veldig på. Det er fortsatt tungt å gå forbi gangen inn til bestefars gamle leilighet. Jeg besøkte mormor og morfar et par ganger mens jeg var hjemme på juleferie, og jeg fikk føle litt på sorgen igjen med å se mot døren hans. Sorgen er der fortsatt kan man si, og jeg tror nok aldri den går helt over. Men heldigvis blir den lettere å bære med tiden.IMG_6046I januar skrev jeg også om hvordan jeg gikk inn i det nye året uten noen som helst form for nyttårsforsett, ganske enkelt fordi jeg ikke hadde nok tro på at jeg ville klare å utrette noe med meg selv.. Dette har jeg bestemt meg for å endre på. Jeg skal gå inn i 2013 med forsett om å bli et bedre menneske på én måte; Jeg skal lære meg å tro på meg selv. Det kommer til å bli vanskelig etter så mange år, men jeg skal virkelig prøve. Og tro det eller ei, jeg har faktisk allerede startet. Jeg har gode venner som hjelper meg når jeg trenger det, og selv om jeg ser at veien er lang, så ser jeg at den er mulig å gå.

Slutten av måneden bar preg av en opptur. Jeg leverte en oppgave jeg hadde slitt lenge med, jeg møtte en fyr jeg fort ble ganske så betatt av (Men han er egentlig en annen historie..), jeg shoppet i London, og alt var igrunn fint.

I februar reflekterte jeg over hvordan personligheten min er, og jeg kom fram til at barnsligheten min nok er noe jeg kommer til å holde på en stund framover. Og dette står jeg fortsatt for.

Februar var også måneden hvor fotointeressen min våknet litt igjen. Jeg startet med Photo Journalism på skolen og ble inspirert av en helt fantastisk lærer. Jeg tror han var den første som fikk meg til å delta i undervisningen uoppfordret iløpet av hele året, og det sier igrunn litt om hvor flink han faktisk var. Dessverre har interessen dabbet litt av igjen, men dette er noe jeg håper på å gjøre noe med etter hvert.

På en generell basis tror jeg at jeg kan kalle februar for en berg og dalbane. Jeg ble forferdelig betatt, og nok en gang ble hjertet mitt knust. Selvtillitten min fikk seg nok en knekk, og jeg måtte nok en gang begynne den møysommelige jobben det er å bygge den opp igjen. Heldigvis for meg har jeg fine venner som hjalp meg veldig, og også dere fine blogglesere som alltid kommer med de fineste kommentarene. Hva skulle jeg gjort uten dere? Det verste er jo at jeg aldri lærer. Jeg forelsker meg gang på gang, og hver gang går alt skeis. Jeg går vel egentlig bare og venter på at ting skal falle i biter igjen nå..

Mars startet jeg i Spania sammen med 26 ukjente gutter og to lærere. Man kan trygt si at det var et eventyr i seg selv. Jeg lærte meg nye ting om meg selv. Jeg lærte meg at jeg kan klare ganske mye om jeg bare tør å hoppe i det. Sånn som dette. Jeg hoppet ut i et lite eventyr med en haug fremmede gutter, og jeg kom meg ut av det levende.

Etter hvert som måneden turet og gikk bestemte jeg meg for å oppsummere livet i England litt, og dette gjorde jeg med å gi dere et lite innblikk i litt av hvert. Jeg snakket om hvordan selvtillitten min er høyere i England, hvordan jeg mener engelske penger er lekepenger i forhold til norske, hvordan engelsk mat er i forhold til norsk, osv…

Mars var også måneden for feiring. Jeg feiret St. Patrick’s day for første gang, og dette førte til at jeg ble kjent med noen av de nydeligste menneskene jeg noen gang har møtt. En hel haug med flotte jenter som jeg er utrolig glad for at har blitt en del av livet mitt!

Slutten av måneden kom, og jeg fikk besøk hjemmefra. Mamma, pappa, lillebror og lillesøster tok turen nedover, og det var utrolig godt å endelig se de igjen. De ble også med meg inn i starten av april, og vi reiste litt rundt til blant annet Isle of Wight.

Jeg var ikke helt på topp hele måneden. Jeg tenkte mye på at skoleåret nærmet seg slutten, og at jeg ikke helt visste hva jeg syntes om akkurat dette.

«I feel like I haven’t experienced everything I came here for. When I came here, I hoped for adventures. Maybe I even hoped for a little fairytale. A year of happiness. Instead I feel like it’s been a long struggle. Like I haven’t even seen the start of the adventure, and that the fairytale burned up before it was written.»

Jeg har fortsatt ikke funnet eventyret mitt. Det er vel en av de største drømmene jeg har. Jeg vil at livet skal bli et eventyr. En stor dose glede, eller rett og slett noe magisk…

Fortsettelse følger…

Chaos

Jeg innså plutselig at bloggen min har vært død i godt over en måned nå.

Skrivesperre tror jeg vi kaller det. Jeg har forsøkt å jobbe med boken min, det har ikke lyktes meg. Jeg har forsøkt å skrive et oppsummeringsinnlegg for 2012, det har heller ikke lyktes meg. Jeg kom så langt som til mars, så ga jeg opp..

Akkurat nå sitter jeg i sofaen i kollektivet mitt og tar livet ekstremt mye med ro. Den siste måneden eller noe, har jeg hatt veldig vondt i ryggen. Dette har ført til at jobb er grusomt, trening går sånn passe greit, og livet generelt har bare blitt dritt. Enkelte dager er det så ille at jeg nesten ikke kommer meg ut av sengen, mens andre dager er jeg nesten smertefri.. Legen anbefalte turer i terreng og styrketrening med et lite inntak av tabletter som vistnok skulle være betennelsesdempende.

Tablettene hjalp litt, men nå er jeg tom. Turer i terreng er jeg veldig dårlig på, og styrketreningen har så langt ikke hjulpet..

Over til noe helt annet. Jeg ble sittende å bla gjennom bildene mine på Flickr, og fikk plutselig et ekstremt england-savn… Jeg savner ikke huset, men jeg savner enormt mange av menneskene, jeg savner shoppingen, alkoholismetendensene, og alle de utallige fotomulighetene. Her i Bergen er alt egentlig fint også, men jeg er litt lei kjenner jeg. Lei av Norge og lei av for mye rutiner. 

Jeg tror jammen jeg skal prøve å jobbe litt mer med det oppsummeringsinnlegget nå..

I realised that my blog has been dead for over a month now. I think I’ll blame it on writers block or something. I’ve tried working on both a summary of 2012 and on my book, but no luck on either.. I randomly started looking at old pictures, and I got an extreme longing for England. I miss the people, the shopping, the alcoholic tendensies and all the good photo opportunities. It’s not that I don’t like Bergen, because I do, it’s just that I’m a bit fed up with Norway and all my everyday routines… I think I’ll work on that summary post now..

Limt

Akkurat nå har jeg det igrunn veldig bra dere.

Det fine kollektivet vårt fungerer igrunn utmerket. Jeg stortrives sammen med Robin, Ole, Sondre, Marie, Maja, Siri og Aurora. Jeg har tilogmed fått meg fast publikum på alle innebandykampene mine. Det blir vel ikke bedre enn det?

Jeg har ENDELIG, etter mye strev, klart å ordne meg skattekort. Nå venter jeg egentlig bare på at det skal komme i posten så jeg kan slippe unna 50% skatt i desember måned også.

Jeg har klart å bli litt limt, men det føler jeg er noe jeg heller diskuterer på en litt mer privat basis. Men la oss bare si at det er koselig og at jeg føler meg glad for tiden.

Det eneste kjipe jeg kommer på i forbifarten er at jeg ikke kom meg til England for graduation. Jeg måtte innse at slaget var tapt. Økonomien seiret, og jeg ble rett og slett sittende hjemme i Bergen. Heldigvis har jeg blitt kjent med litt nye mennesker de siste dagene, så det kompenserer i det minste litt.

I’m feeling good these days. I love my flatmates, I’m sort of glued and I’m feeling good. The only thing I’m not all that happy about is the fact that I had to cancel my trip to England for graduation…

Those good memories!

Nå som jeg endelig føler meg helt ferdig, tenker jeg det er på tide å dra fram de gode opplevelsene.

Man kan trygt si at året i England har vært begivenhetsrikt. Jeg har opplevd både opp og nedturer, og jeg har mange minner med meg hjem i bagasjen. Noen fantastisk positive, noen not so much.

Hvis jeg skal trekke fram noen ting jeg kanskje kommer til å huske ekstra godt, så må det være;

  • Tur til Spania med 26 gutter jeg ikke kjente og to lærere. Turen var en fantastisk opplevelse, og jeg ble kjent med noen flotte gutter!
  • Warner Bros Studio Tour – The Making of Harry Potter. Veronica og jeg dro sammen til London for å besøke det magiske settet der bøkene om Harry Potter ble gjort om til film. Det var AMAZING!
  • England – Sverige. I første semester dro jeg til Wembley Stadium sammen med en buss full av mennesker jeg ikke kjente for å se England møte Sverige for en vennlig treningskamp. Man kan si jeg er glad for at jeg ble med, for der ble jeg nemlig kjent med søteste Terri, og en håndfull, og litt til, andre mennesker.
  • Bournemouth en solskinnsdag i mai. Ganske enkelt fordi jeg hadde det KJEMPEFINT sammen med noen helt ubeskrivelig nydelige mennesker!
  • Shopping i London, og den påfølgende helgen. Enkelt og greit, dette var en GOD periode.
  • Alle turene i parken med fineste Rebekka. Vi brukte parkturene våre som terapi.
  • Begynnelsen av påskeferien. Familien kom på besøk og alt var kjempekoselig med blant annet tur til Isle of Wight og Marwell Zoo.
  • Amsterdamned 2012. Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å se igjen jentene mine, og for den saks skyld hvor godt det var å få spille innebandy igjen!

For å unngå at dette innlegget blir altfor langt, legger jeg heller inn noen bilder nå, så kan dere jo heller se de fine opplevelsene.

My year in England has been blessed with many good memories. These are just some of them.

 

It’s almost over!

Nå dere, nå har endelig karakterene mine kommet. Happy face!

Etter å ha lest på Facebook for flere dager siden at karakterene skulle komme denne uken, har jeg gått med verdens største sommerfugl i magen. Jeg VET at jeg gjorde verdens dårligste innsats i Photo Journalism. Jeg vet at jeg kan ta bilder liksom, men det jeg leverte var ikke bare av dårlig kvalitet i forhold til hva jeg kanskje skulle ønske at det var, men det var heller ikke heeeelt det oppgaven ba om. Derfor har jeg vært redd for å finne ut av karakterene mine..

Jeg har vært redd for å åpne mailen som forteller meg at hei, du strøyk i år du. Vi sees når du kommer tilbake for å ta opp igjen fag..

Gleden var derfor stor da jeg åpnet mailen og så at jeg faktisk hadde gjort det mye bedre i Photo Journalism enn hva jeg faktisk trodde at jeg hadde. Jeg kan ikke skryte på meg toppkarakter, men det var i alle fall godt over bestått.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg dessverre har vært altfor lat i år. Jeg har ikke hatt innstillingen til å faktisk gjøre det bra på skolen, og det vises på karakterene mine. Men, med unntak av radio (som jeg visste allerede i januar at jeg ikke har bestått, og som jeg allerede har gjort om igjen, og venter på karakter i), så har jeg bestått alt.

Det føles igrunn ganske så uvirkelig. For bare noen ganske få timer siden, var jeg helt overbevist om at jeg måtte ta opp igjen halvparten av fagene mine, og nå har en stor bør blitt tatt av mine skuldre. Herlighet så greit!

Southampton, vi sees i november for graduation!

My grades are finally here, and I must say that I’m relieved. I thought I was going to fail half of my units, and I only failed radio (which I allready knew in January that I did, and which I’ve already re-submitted). I even passed Photo Journalism, and I swear, I’ve never been more surprised! It feels like a massive weight has been taken off my shoulders.

Southampton, I’ll see you again for graduation in November!

 

Hjemme, jobb og tanker

Det er godt å være hjemme dere. Godt å spise ordentlig mat. Godt å se familie, Godt å se venner. Godt å endelig tjene penger igjen.

Jeg har hatt min første arbeidshelg på lang tid, og selv om jeg nå er ubeskrivelig trøtt, så er det godt å vite at jeg endelig har tjent litt penger.

Jeg besøkte mormor den dagen jeg kom hjem, og jeg sier dere det at jeg har savnet henne ubeskrivelig mye! Mormor har alltid vært et av de viktigste menneskene i livet mitt, så da jeg endelig fikk se henne igjen var jeg rett og slett helt fantastisk lykkelig!

Folk spør meg hele tiden om det er godt å være hjemme, og det må jeg jo ærlig talt si at det er. Det er deilig å ikke bo i et hus fylt med rotter, mugg, sopp og det som verre er.. Det er godt å være med familien min som jeg er så glad i!

Men samtidig har jeg nå begynt å kjenne litt på savnet også. Jeg savner de mange fine menneskene jeg ble kjent med iløpet av året. Enkelte av de kommer jeg nok aldri til å se igjen heller. Heldigvis vet jeg at de aller fineste av dem alle er folk jeg kommer til å møte. Anna for eksempel, bor i Bergen. Jeg planlegger fortsatt å flytte til Bergen om noen måneder.

Landskapet i England er så annerledes enn det her i Norge. I Southampton er det så mange fine parker man kan gå tur i. Her i Hammerfest har vi ikke slike ting. Heldigvis har vi fantastisk natur her og. Vi har fine fjell, og jeg er heldig som bor rett ved siden av noen.

En ting jeg savner er å snakke engelsk hver dag. Jeg kompenserer med å skrive mye på det fine språket. Både på Instagram, Facebook og innimellom også på Twitter. Jeg liker engelsk, og jeg har vel egentlig alltid likt det. Her om dagen lastet jeg ned Kindle til mobilen min, og nå leser jeg Harry Potter, for sikkert tusende gang, på engelsk.

Men dere, all in all, jeg er glad for å være hjemme!

In English:
It’s good to be home! It’s good to se my family and friends. It’s good to finally earn my own living again. It’s good to eat proper food, instead of all the junkfood I’ve been eating back in England.

People keep asking me if I think it’s good to be home, and I must honestly say that; Yes, it is! It’s good not to be living in a house full of rats, mould and fungus. But still I feel a bit deprived. I miss my lovely friends, and I am extremely happy that I know I’ll see at least a fair amount of them again.

I miss the landscape in England. All of Southamptons lovely parks and roads. Luckily I live close by the mountains here, so I’ll probably survive.

One thing I do miss a lot, is speaking English! I love the language, and I try and compensate by writing quite a bit both in Instagram, Facebook and even sometimes Twitter. I’ve even downloaded Kindle to my Iphone, and I’m currently reading Harry Potter again, for good knows what time, in English.

But all in all, I’m glad to be home!