Jeg drømmer.
Jeg drømmer, selv om jeg egentlig burde skrive for harde livet. Men ordene kommer liksom ikke til meg, og derfor drømmer jeg.
Jeg drømmer om hvordan jeg ønsker at livet mitt skal være, hvordan jeg vil at livet mitt skal bli.
Jeg drømmer om å flytte til Bergen, kjøpe meg leilighet, spille innebandy og leve livet.
Jeg drømmer om å endelig vite hva jeg vil. Vite hva jeg faktisk ønsker å jobbe med, hvilken vei jeg ønsker å ta. Jeg vet jeg vil jobbe med noe som innebærer skriving, masse skriving. Jeg vet bare ikke hvilken form denne skrivingen skal komme i.
Jeg er glad i å skrive. Følelsen av å se ordene flyte fint framfor meg er noe jeg synes er ganske fantastisk. Faktisk noe av det beste i verden.
Jeg er glad i tanken på å være helt selvstendig, det er bare ikke like lett hele tiden.
Jeg er glad i Bergen, jeg er glad i innebandy, og jeg elsker vennene mine.
Om jeg ikke blir å studere til høsten, så vil jeg uansett ta turen til Bergen. Jeg vil finne meg et fint sted å bo der, en jobb jeg kan trives i, også vil jeg finne alle de fine vennene mine for å fortelle hvor mye jeg har savnet dem. 


