Live My Life

For et års tid siden skrev jeg et blogginnlegg som på mange måter omhandlet temaet janteloven.

Jeg skrev om min egen selvtillit og om hvordan jeg gruet meg til å flytte til Norge igjen på grunn av nettopp dette. Jeg fortalte dere om hvordan jeg faktisk følte meg verdt noe i England, og om at jeg var redd jeg skulle ramle tilbake til elendighet igjen når jeg flyttet hjem.

I dag leste jeg et blogginnlegg i bloggen til Støvkorn, hvor hun snakker om hvordan hun forholder seg til andre mennesker, og hvordan hun føler vi lever livet vårt for andre og ikke oss selv. Dette fikk meg til å tenke litt på dette med janteloven og hvordan jeg selv er altfor “flink” til å bry meg om hva andre mener. Jeg jobber hardt for å være god nok for andre, men jeg tar meg sjeldent tiden til å tenke; Er jeg god nok for meg selv?

Jeg har hatt mine nedturer etter at jeg flyttet hjem til Norge igjen, men det har heldigvis ikke vært fullt så ille som jeg fryktet da jeg skrev det innlegget for snart et år siden. Jeg har nok definitivt mistet mye av den selvtilliten jeg hadde klart å bygge opp nede i England, og det gjør meg igrunn litt trist, men jeg har heldigvis ikke mistet alt.

Så mitt mål nå, er å bli flinkere til å bry meg om meg selv. Jeg skal lære meg å bli glad i meg selv tror jeg, og jeg skal begynne å leve livet mitt for meg, og ikke for andre.

A year ago I wrote a blogpost about how I dreaded going back to Norway because of my low self-esteem. In England I felt like I actually mattered, back in Norway not so much… Today I read a blog post about how we humans think and act around other people. How we live our lives for others rather than for ourselves. This got me thinking, and my new goal now is to learn to love myself and to start to live my life for me and only me.

Lumbago

En av mine spesialiteter; rambling in the middle of the night.

Så, jeg var hos legen i går, og hun kom fram til at det som plager ryggen min er Lumbago. Personlig føler jeg at det høres ut som noe helt sinnsykt. Som om jeg skulle vært spedalsk eller noe? “Heldigvis” er det ikke fullt så ille;

“Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldnere tilfeller ha flere ukers varighet.”

Så sjansene for at jeg blir helt frisk er der, og forhåpentligvis tar ikke ting så altfor lang tid nå. Jeg har fått medisin, jeg har styrkende øvelser jeg skal gjøre, og jeg har en 11 dagers lang sykemelding foran meg.

Det tærer på kreftene å ha det vondt. Smertene i ryggen går fort utover humøret mitt. Jeg blir gjerne småsur eller trist uten egentlig å ha en god grunn. I tillegg er jeg sliten konstant. Jeg er trøtt og lei, og vil egentlig aller helst bare krype under dynen og bli der til alt er bra igjen…

Ting er så utrolig opp og ned med meg for tiden. Innimellom føler jeg at livet er helt flott. Andre ganger føles det som om alt bare faller sammen rundt meg. At jeg helst ikke skal vise meg svak for andre hjelper ikke akkurat på.

Som jeg nevnte i oppsummeringsinnlegget mitt (som fortsatt ikke er ferdig..) er 2013 året hvor jeg skal jobbe med selvtilliten min, og jeg har faktisk allerede begynt. Jeg har gode, tålmodige venner, som hjelper meg med oppbygningen kun ved å være til og ved å ikke gi meg opp selv om jeg til tider kan være verdens verste menneske å håndtere.

Jeg tror dette med selvtillitt har mye å si når det kommer til mine berg- og dalbane-dager. Jeg tror også at det at jeg er såpass bevisst akkurat dette har en betydning. Jeg tror jeg jobber meg framover i riktig retning. Det føles i alle fall sånn.

Hvem vet? Kanskje jeg, om noen måneder, kan se tilbake og tenke at, “Hei! Jeg klarte det! Jeg har endelig bygd opp den selvtilliten som kreves for å leve et fullkomment liv.”?

So, the doctor told me I have Lumbago. Luckily it’s curable, and hopefully I’ll be up and running in no time. I’ve started writing a summary for 2012, and in that summary I mentioned working on my low self-esteem. I now can brag about actually doing it. I’m on my way, and it feels good. Of course life is still a roller coaster and I still have a long way to go, but it’s starting to feel right, and I owe it all to my amazing and extremely patient friends. I love you guys!

Chaos

Jeg innså plutselig at bloggen min har vært død i godt over en måned nå.

Skrivesperre tror jeg vi kaller det. Jeg har forsøkt å jobbe med boken min, det har ikke lyktes meg. Jeg har forsøkt å skrive et oppsummeringsinnlegg for 2012, det har heller ikke lyktes meg. Jeg kom så langt som til mars, så ga jeg opp..

Akkurat nå sitter jeg i sofaen i kollektivet mitt og tar livet ekstremt mye med ro. Den siste måneden eller noe, har jeg hatt veldig vondt i ryggen. Dette har ført til at jobb er grusomt, trening går sånn passe greit, og livet generelt har bare blitt dritt. Enkelte dager er det så ille at jeg nesten ikke kommer meg ut av sengen, mens andre dager er jeg nesten smertefri.. Legen anbefalte turer i terreng og styrketrening med et lite inntak av tabletter som vistnok skulle være betennelsesdempende.

Tablettene hjalp litt, men nå er jeg tom. Turer i terreng er jeg veldig dårlig på, og styrketreningen har så langt ikke hjulpet..

Over til noe helt annet. Jeg ble sittende å bla gjennom bildene mine på Flickr, og fikk plutselig et ekstremt england-savn… Jeg savner ikke huset, men jeg savner enormt mange av menneskene, jeg savner shoppingen, alkoholismetendensene, og alle de utallige fotomulighetene. Her i Bergen er alt egentlig fint også, men jeg er litt lei kjenner jeg. Lei av Norge og lei av for mye rutiner. 

Jeg tror jammen jeg skal prøve å jobbe litt mer med det oppsummeringsinnlegget nå..

I realised that my blog has been dead for over a month now. I think I’ll blame it on writers block or something. I’ve tried working on both a summary of 2012 and on my book, but no luck on either.. I randomly started looking at old pictures, and I got an extreme longing for England. I miss the people, the shopping, the alcoholic tendensies and all the good photo opportunities. It’s not that I don’t like Bergen, because I do, it’s just that I’m a bit fed up with Norway and all my everyday routines… I think I’ll work on that summary post now..

Oppsummering: August OG september

Jeg innså nettopp at jeg faktisk glemte å oppsummere august måned, og nå er vi allerede kommet til tiende oktober, og jeg har ikke oppsummert september heller..

Jeg begynner å kjenne at bloggingen ikke interesserer meg så veldig lengre. Jeg tror jeg skal prøve å holde det gående ut året, så får vi se hvor interessert jeg er i å fortsette etter nyttår. Jeg mener, hva er vitsen når jeg skriver to ganger i måneden liksom? Ikke har jeg motivasjon til å skrive bok for tiden, og ikke har jeg motivasjon til å blogge. Det blir for dumt å ha en blogg bare for å ha den..

Anyway… Det blir en veldig kjapp oppdatering av månedene denne gangen;

August:
På en generell basis gikk mesteparten av tiden min i august til å jobbe og til å kose med sussebass. Men heldigvis kan jeg legge inn litt flere ting enn bare det, for hvis ikke ville ikke akkurat livet mitt vært veldig innholdsrikt..

På starten av måneden var jeg, pappa og den lille isbjørnen min på besøk hos pappas tante i Snefjord. På veien over fjellet møtte vi en bil som hadde kjørt av veien og havnet på taket. Det var ikke et pent syn for å si det sånn.

Jeg manglet skrivelyst, og det klagde jeg høylytt om. Jeg gikk litt turer rundtomkring, og jeg drømte om et bedre liv.

Så delte jeg selvfølgelig ønskelisten min med verden. For hva er vel høstmånedene uten en Linn Marit som maser om bursdagen sin?

Ellers presterte jeg å ikke blogge mer enn akkurat det i august, og derfor slenger jeg bare med et par bilder fra Instagram…

Så kom September og jeg gledet meg veldig til å reise til Bergen. De første dagene gikk med til jobbing, jobbing og mere jobbing.

Så kom endelig dagen da jeg kunne reise, og jeg har aldri før syntes at det var så tungt å si adjø til noen.. Sussebass ble forlatt med mascaraflekker i pelsen, og det virket som om tårene ikke ville ta noen ende..

Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å være tilbake i favorittbyen min. Og hvor godt det var å spille innebandy igjen, til tross for stølhet utav en annen verden…

Jeg var på bloggdate med Maria og Elizabeth Michelle, noe som var veldig hyggelig.

Og så kom endelig bursdagen som jeg hadde ventet så lenge på! 21+3 år dere..

Ja, også ble jeg syk..

Og det var igrunn alt vi hadde tid til i dag.. Nå skal jeg på trening, og jeg er allerede sent ute..

 

Ny uke, nye muligheter

 

Jada, jeg er fullstendig klar over at det er onsdag og at uken startet for lenge siden, men det bare føltes riktig med det uttrykket akkurat nå.

I skrivende stund prokrastinerer jeg. Noe som igrunn er veldig dumt, for jeg har nemlig et jobbintervju om en og en halv time. Hadde det vært midt i sentrum hadde det kanskje vært greit å utsette ting litt, men det er et lite stykke med buss til dit jeg skal..

On another note er jeg nå tilnærmet lik frisk. Jeg hoster fortsatt en del, og jeg er litt tett i nesen, men på en generell basis føler jeg meg mye bedre!

Ellers har jeg ikke mye nytt å meddele. Jeg spiller innebandy, nyter livet og jakter fremdeles på jobb.

Ja! Også har jeg klart å glemme kameraladeren min i Hammerfest… Jeg presterte å ta med lillesøsters lader, og den er ikke til mye nytte for meg for å si det sånn.. Når jeg bare får lønn en gang må jeg sende den nordover og forhåpentligvis kan lillesøster sende meg min snart og? (hint hint!)

As we speak, I’m procrastinating… I know I shouldn’t because I have a job interview in a little while, but you all know me.. I’m the queen of both England and procrastination. I’m almost rid of my stupid cold now. And other than that I don’t really have anything new to tell you. I’m playing floorball, enjoying life and I’m still hunting for a job…

 

Oss bloggere lizzom

I dag dere, i dag kan jeg skrive et blogginnlegg som blir veldig bloggete på en måte.

For i dag har jeg nemlig vært på kafé sammen med andre bloggere. For noen dager siden sendte Maria meg en melding og sa at vi skulle møte Elizabeth Michelle, noe jeg selvfølgelig måtte være med på. Jeg har jo tross alt lest bloggen hennes en goood stund nå.

Og dere, hun var akkurat så koselig som jeg hadde sett for meg. The three of us hang faktisk sammen fra rundt halv 6 til rundt 9, og det var utrolig hyggelig. Noe som definitivt må gjenntas. (Jeg tror ikke du kan flytte herfra frøken..)

Som den elendige bloggeren jeg er, så hadde jeg selvfølgelig ikke med meg kamera. Dere får derfor nøye dere med et mobilbilde:

Ellers kan jeg nevne at One Direction kom ut med ny sang i dag; Live While We’re Young, og allerede mens jeg hørte den første gangen, visste jeg at dette kom til å være en av mine favorittsanger i tiden framover.

Nå er det konsert med One Direction på iTunes, og alle hjerter gleder seg!

Today I’ve met one of my favourite bloggers, Elizabeth Michelle. She was just as sweet and nice as I imagined, so that’s cool. And just in case you didn’t understand it by seeing the video, One Direction released their newest song today; Live While We’re Young. Needless to say, I love it!

Djiiz…

Jeg innser at å håpe på å finne noe å blogge om nå for tiden er ganske så lite sannsynlig.

Nesten to uker har gått siden forige innlegg, og jeg har fortsatt ingenting å si. Som jeg har sagt før, alt jeg gjør er å jobbe og å sove. Random bilde fra der jeg bor.

Jeg tenker mye på hva planene mine er framover. Jeg vil fortsatt skrive bok, selv om jeg ikke har skrevet så altfor mye iløpet av sommeren. Jeg håper på at hvis jeg klarer å få meg en litt mer stabil jobb, helst i Bergen, så vil det bli lettere å finne nok energi til å skrive. For tro meg, det krever faktisk en del av meg å ta fatt på det jeg prøver på.

Så om du eller noen du kjenner vet om en jobb jeg kan få i Bergen, og da gjerne også et sted å bo, så hadde jeg elsket deg/dere/han/henne (you get the picture..) til verdens ende og tilbake igjen.

Om jeg ikke finner meg en jobb i Bergen er det mye mulig at jeg blir her i Hammerfest en liten stund til. Kunne vært greit å spare opp litt penger, muligens kjøre opp og kanskje tilogmed kjøpe meg bil?

Ellers drømmer jeg mye for tiden. Jeg tar meg selv i å sitte og dagdrømme hele tiden. Som oftest er dagdrømmene så urealistiske som man bare kan få det. Men det er fint å drømme, det tar tankene mine litt bort fra alt jeg ikke har..

Hva annet kan jeg fortelle om hva som skjer i livet mitt? Hmm.. Jeg skriver en del på engelsk for tiden. Det er ikke boken min, men det er i alle fall skriving. Jeg ønsker å opprettholde det jeg har lært iløpet av året i England, og dermed kreves det at jeg faktisk bruker engelsken også. Visste dere at store deler av dagen tenker jeg faktisk på engelsk? Jeg drømmer som oftest også på engelsk for den saks skyld.

I’m a lousy blogger. It’s been almost two full weeks since my last post, and I still don’t have anything interesting to tell you. All I do is work and sleep, every single day.. I do a lot of thinking. Mostly about my plans for the future. I still want to write my book, even though I haven’t really written anything over the summer, but I will start soon, hopefully. I’m looking for a job and a place to live, preferably in Bergen, so if you have anything or know someone who do, I will love you forever. Other than that, I do a lot of unrealistic day dreaming. It keeps my mind off everything I don’t have…

Oppsummering: Juli

Nok en måned med lite blogging. Jeg føler liksom ikke at jeg har så mye å fortelle når det eneste jeg gjør er å jobbe og sove.. Men jeg skal i alle fall prøve å få fortalt dere litt om hva jeg har gjort den siste måneden da.

1 juli satte jeg mine ben på nord-norsk jord igjen. Jeg landet i Alta og lillebror hentet meg på flyplassen. Du vet du begynner å bli gammel når dine yngre søsken har lappen før deg..

De første dagene hjemme nøt jeg god, hjemmelaget mat. Sånn som mormors vaffler, pappas stekte torsk osv..

Jeg spilte litt fotball sammen med lillesøster, kusina mi, kjæresten hennes og denne lille karen her.

Så var jeg fotograf under Open Nordic Tournament og Tine Fotballskole.

Og så kom øyeblikket jeg hadde gruet meg til i lang lang tid.. Karakterene mine ble sluppet. Jeg har aldri vært så lettet i mitt liv!

Jeg var litt langt nede en periode, uten at jeg helt klarte å sette ord på hva det var jeg var jeg tenkte på.

Jeg fikk verdens fineste deksel i posten. Kjøpt på Ebay, og jeg elsker det!

Jeg har drømt om konserter. Noe jeg for den saks skyld fortsatt gjør. Jeg ville virkelig vært verdens mest lykkelige jente, om jeg fikk dratt på konsert med One Direction!

Jeg har besøkt kirkegården et par ganger. Sist for å sette ut blomster til fine besteforeldre. <3

Jeg har vært på Peppes med gode venner og mimret om gamledager. Ledd av nyere dager og rett og slett hatt det gøy.

Vi har også hatt spillkveld, og det var koselig.

Jeg har tilbragt litt av tiden min sammen med verdens fineste gutt.

Eli-Ann og jeg forelsket oss nesten litt i en kjekk fyr som var innom butikken her en dag, så vi satte inn en “kontaktannonse” i Finnmark Dagblad. Ingen respons hittill dessverre.

Og så dere, så fikk vi valp i hus! Verdens fineste lille Sussebass!

A summary of July. Not the most eventfull month, but it’s been okay.

More Sussebass

Jeg bombaderer Facebook med bilder, så da kan jeg vel la litt komme ut her og?

Flickr-kontoen min er nå så overfylt at jeg ikke får lastet opp mer uten å risikere at ting forsvinner og uten å betale for noe, så dere får ta til takke med Facebookbildene.
  

I’m currently obsessing over the prettiest dog alive, and what better way to do so than to spam Facebook, Flickr and my blog with pictures? He is gorgeous!

The End!

Dagen nærmer seg nå dere. Dagen da jeg skal få reise hjem! 

I går bestilte jeg ikke bare én flybillett. Jeg bestilte faktisk tre. Jeg bestilte også en busstur og et hotellopphold. Sånn går det når man er sent ute med slike ting. Det ble både kostbart og tidkrevende..

Jeg reiser altså fra Southampton klokken 03:50 natt til lørdag, og setter bena mine på norsk jord en gang rundt 12 lørdag formiddag. Jeg kan heldigvis sjekke inn på hotellet ganske kjapt, og får så tatt meg en tur inn til Oslo for å få tiden til å gå litt. Hva jeg skal gjøre mens jeg er der er ikke helt bestemt ennå. Jeg håper på å treffe i alle fall én jeg har savnet masse, men det gjør meg ingenting om jeg treffer flere for å si det sånn.

Søndag morgen klokken 09:00 blir jeg med Norwegian opp til Tromsø, hvor jeg skal vente på at SAS skal ta meg med til Alta. Og i Alta kommer min fine familie og henter meg (Og forhåpentligvis spanderer middag på meg?), før vi endelig kan kjøre hjem til Hammerfest!

Både bloggen og blogglesing har vært nedprioritert en stund nå. Jeg har en haug med blogginnlegg å lese på Bloglovin, og det kommer jeg nok til etter hvert. Men jeg skal ikke love at jeg plutselig blir superflink å blogge, for da kommer jeg bare til å miste all lyst til å skrive. Jeg er veldig stresset for tiden, har masse som skal gjøres, og lite tid å gjøre alt på, men jeg skal i alle fall love dere å vise litt flere bilder fra Amsterdam, og muligens også et par fra mitt korte besøk i Bergen.

Ha en fin dag da flotte mennesker!