Countdown!

Fant denne på bloggen til Supermarie (som jeg forresten møtte i går, og som er like fantastisk i virkeligheten som hun er inne i datamaskinen min) Hun la den ut for en stund siden, men Bloglovin gir meg nye blogginnlegg i vilkårlig rekkefølge for tiden.. 

10 saker jag tycker om:

  1. Solskinn fra morgen til kveld
  2. Vennskap
  3. Innebandy
  4. Ærlighet
  5. Musikk døgnet rundt
  6. Kjærlighet
  7. Bøker
  8. Å kunne sove lenge om morgenen
  9. Sussebass!
  10. Familien min

20120912-115619.jpg9 saker jag tycker mindre om:

  1. Regnværsdager, ironisk nok ettersom jeg bor i Bergen
  2. Eksamen
  3. Edderkopper og flyvende insekter
  4. Ulykkelige dager
  5. Mas
  6. Husarbeid
  7. Sur melk
  8. Uærlighet
  9. Folk som tror de er bedre enn andre

8 bloggar jag läser:

  1. Supermarie – Ordene hennes har inspirert meg i mange år nå.
  2. Agnes Lovise – Hun er helt rå på sminke!
  3. Rosa Sjimpanse – Fordi Line er fantastisk!
  4. Desirée – Desirée tar helt fantastiske bilder, også er hun utrolig koselig! 
  5. BeautyFuzz – Malin er kjempeflink til å dele sine erfaringer innen hudpleie og makeup med leserne sine.
  6. From Bergen With Love – Det er morsomt å følge med på hva herlige Elise gjør. Hun er flinkere til å lese til eksamen enn hva jeg er for å si det sånn ;)
  7. Hilde Christina – Hva kan jeg si? Hun er min guru når det kommer til hudpleie og makeup!
  8. The Makeup Side of Life – Marie er supersøt, og jeg har digget bloggen hennes lenge!

7 saker jag vill göra i framtiden:

  1. Ha en jobb jeg elsker
  2. Ta et sangkurs
  3. Skrive ferdig boken min
  4. Reise masse
  5. Ha min egen leilighet
  6. Finne meg selv
  7. Lære meg noe nytt

1966745_10151968939352274_520848807_n6 saker jag är rädd för:

  1. Edderkopper
  2. Høyder
  3. Ensomhet
  4. Å feile
  5. Døden
  6. Å fly

5 platser jag tycker om att vara på:

  1. I Bergen
  2. Hjemme hos mamma og pappa
  3. På innebandybanen
  4. I parken en solskinnsdag
  5. Kårhamn

4 ord som beskriver mig:

  1. Engasjert
  2. Kreativ
  3. Sta
  4. Tankefull

3 saker jag ser fram emot:

  1. Amsterdam med favorittjentene mine
  2. Den dagen han fine endelig kommer til Bergen igjen
  3. Bursdagen min

2 bra filmer:

  1. The Notebook
  2. This Is Us

1 bra låt:

  1. Danny’s Song – Kenny Loggins

Påskeferie

På torsdag finner jeg meg et fly og reiser nordover til vinter og snø, familie og venner. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg grugleder meg litt. Jeg gleder meg enormt masse til å treffe den fantastiske familien min og de fine vennene mine, men jeg gruer meg samtidig litt til å treffe folk.

Da stormen rundt blogginnlegget mitt sto på som verst, var jeg trygt her nede i Bergen, og slapp derfor unna det meste. Det jeg fikk var et hav av meldinger på facebook og telefon, noe de fleste av oss kan leve med. Missforstå meg rett nå, alt jeg fikk av meldinger var positive meldinger altså!Easter egg
Jeg frykter bare litt at folk kanskje kan ha et behov for å faktisk ta opp alt dette face to face også. Og for all del, jeg har ikke noe problem med å snakke om noe av dette, jeg vil bare ikke at de 12 små dagene jeg har i nord kun skal få et fokus på ting jeg har lagt bak meg.

Jeg skal hjem for å lade batteriene før eksamensmåneden mai, jobbe litt for å spe på studielånet, og rett og slett ha det fint med gode venner og fin familie. (og selvfølgelig skal jeg også lese til eksamen.. Det skal ikke bare være positivt å ha ferie)

 

And the winner is: Me!

I desember var jeg så heldig at jeg vant en fantastisk kalenderpremie.

Lyset i Bergen er for tiden helt forferdelig, så jeg har ikke klart å ta noen skikkelige bilder selv. Derfor har jeg bare hentet et par på nett. Benefit-Its-A-Love-Fest-Makeup-Gift-Set rtrtReal Techniques Sam’s picks, og diverse produkter fra Benefit. Jeg var så heldig at Feelunique var tom for produktene fra Benefit i reisestørelse, så jeg fikk full size på alt. Veldig fornøyd med det, og nå har jeg fått meg en ny favoritt-lipgloss. Elsker også primeren og mascaraen, selv om mascaraen aldri kan måle seg med de to jeg bruker fra MAC.

Kostene er forresten utrolig gode, og jeg kan virkelig anbefale dem på det varmeste!

Så tusen takk, Malin. Jeg er kjempefornøyd med premien!

I won this at a blog in December, and I’m super happy about it!

Til deg

De siste dagene har jeg følt meg ganske langt nede. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg kan med sikkerhet si at jeg tror det er bra jeg skal hjem til Hammerfest om et par dager. 

Hjemme vil jeg være omgitt av familie som er glad i meg, og ikke minst; verdens beste Sussebass, som aldri feiler på å vise hvor glad han er i meg.

Jeg satt og klikket meg rundt på det store nettet, da jeg kom over denne videoen;

Jeg forsøkte å finne fram et bilde av meg selv som liten, og jeg forsøkte å få meg til å si de vonde tankene jeg har om meg selv til henne. Det gikk selvfølgelig veldig dårlig. Men det jeg heller vil fortelle henne er følgende;

Årene framover kommer til å bli harde. Du kommer til å slite veldig, og du kommer ikke alltid til å føle deg verdifull, men det du må huske er at du kommer ut av dette som en veldig sterk person. Tro meg, selv om det ikke alltid kommer til å føles sånn, så kommer du til å bli utrolig sterk. Du må bare ha troen på at de årene som er verst kommer til å ta slutt en dag. En dag kommer du til å forlate alt, og du kommer ikke til å snu deg tilbake for å se om du gjorde en feil da du forlot Hammerfest. Det vil være det riktige valget for deg, for det vil hjelpe deg med å finne det mennesket du egentlig alltid har vært, men som du kanskje ikke alltid har klart å vise verden at du er. 259866_10150211896037274_3979410_n

Personlig skjærer det meg i hjertet når jeg ser på denne lille jenta og tenker på alt hun skal måtte gå gjennom framover. 1 år og 11 måneder gammel, og med hele livet foran seg… Lite vet hun om at selv om de neste 5 årene blir gode, så har hun også 12 ekstremt vanskelige år som følger…

Jeg likte denne videoen. Den hjalp meg å klatre bittelitt ut av det lille hullet jeg har brukt de siste dagene på å grave meg ned i.

Dreaming of Yesterday

De siste dagene har jeg lest meg bakover i bloggen min, med håp om at jeg kanskje skulle finne tilbake blogglysten igjen. IMG_7973

Ironisk nok så ser jeg at jeg sutret mye over hvor fælt livet var da jeg bodde i England. Spør du meg nå, så var størstedelen av året en helt fantastisk opplevelse. Jeg må vel innrømme at jeg er veldig flink til å klage når ting står på.. I guess I’m sort of a drama queen..

Når jeg leser de tidligere innleggene mine, og kommentarene fra de som var mine faste lesere på den tiden, tar jeg meg selv tilbake i tiden og tenker på alt jeg opplevde iløpet av de ti månedene jeg bodde i Southampton.

Ta for eksempel dette innlegget. På en måte vil jeg si at dette innlegget vekker både gode og vonde minner. James var på mange måter et fint eventyr, på andre måter er jeg glad jeg ble ferdig med han. Jeg skal ærlig innrømme at den lipbalmen brukte jeg mange måneder på å klare å kaste.. Jeg hadde den fortsatt da jeg flyttet tilbake til Bergen i september 2012. Jeg brukte den ikke, men jeg klarte liksom ikke få meg til å ta det siste skrittet med å kvitte meg med minnene.

I vinter tok jeg opp kontakten med James igjen. Jeg følte ikke at jeg hadde fått avsluttet det hele skikkelig. Vi snakket litt, og et øyeblikk var jeg nok på vei til å bli sjarmert inn i nettet hans igjen, men til syvende og sist var det fornuften min som seiret. Lipbalmen er kastet og kontakten er brutt, jeg er ferdig med det hele.

Live My Life

For et års tid siden skrev jeg et blogginnlegg som på mange måter omhandlet temaet janteloven.

Jeg skrev om min egen selvtillit og om hvordan jeg gruet meg til å flytte til Norge igjen på grunn av nettopp dette. Jeg fortalte dere om hvordan jeg faktisk følte meg verdt noe i England, og om at jeg var redd jeg skulle ramle tilbake til elendighet igjen når jeg flyttet hjem.

I dag leste jeg et blogginnlegg i bloggen til Støvkorn, hvor hun snakker om hvordan hun forholder seg til andre mennesker, og hvordan hun føler vi lever livet vårt for andre og ikke oss selv. Dette fikk meg til å tenke litt på dette med janteloven og hvordan jeg selv er altfor «flink» til å bry meg om hva andre mener. Jeg jobber hardt for å være god nok for andre, men jeg tar meg sjeldent tiden til å tenke; Er jeg god nok for meg selv?

Jeg har hatt mine nedturer etter at jeg flyttet hjem til Norge igjen, men det har heldigvis ikke vært fullt så ille som jeg fryktet da jeg skrev det innlegget for snart et år siden. Jeg har nok definitivt mistet mye av den selvtilliten jeg hadde klart å bygge opp nede i England, og det gjør meg igrunn litt trist, men jeg har heldigvis ikke mistet alt.

Så mitt mål nå, er å bli flinkere til å bry meg om meg selv. Jeg skal lære meg å bli glad i meg selv tror jeg, og jeg skal begynne å leve livet mitt for meg, og ikke for andre.

A year ago I wrote a blogpost about how I dreaded going back to Norway because of my low self-esteem. In England I felt like I actually mattered, back in Norway not so much… Today I read a blog post about how we humans think and act around other people. How we live our lives for others rather than for ourselves. This got me thinking, and my new goal now is to learn to love myself and to start to live my life for me and only me.

Lumbago

En av mine spesialiteter; rambling in the middle of the night.

Så, jeg var hos legen i går, og hun kom fram til at det som plager ryggen min er Lumbago. Personlig føler jeg at det høres ut som noe helt sinnsykt. Som om jeg skulle vært spedalsk eller noe? «Heldigvis» er det ikke fullt så ille;

«Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldnere tilfeller ha flere ukers varighet.»

Så sjansene for at jeg blir helt frisk er der, og forhåpentligvis tar ikke ting så altfor lang tid nå. Jeg har fått medisin, jeg har styrkende øvelser jeg skal gjøre, og jeg har en 11 dagers lang sykemelding foran meg.

Det tærer på kreftene å ha det vondt. Smertene i ryggen går fort utover humøret mitt. Jeg blir gjerne småsur eller trist uten egentlig å ha en god grunn. I tillegg er jeg sliten konstant. Jeg er trøtt og lei, og vil egentlig aller helst bare krype under dynen og bli der til alt er bra igjen…

Ting er så utrolig opp og ned med meg for tiden. Innimellom føler jeg at livet er helt flott. Andre ganger føles det som om alt bare faller sammen rundt meg. At jeg helst ikke skal vise meg svak for andre hjelper ikke akkurat på.

Som jeg nevnte i oppsummeringsinnlegget mitt (som fortsatt ikke er ferdig..) er 2013 året hvor jeg skal jobbe med selvtilliten min, og jeg har faktisk allerede begynt. Jeg har gode, tålmodige venner, som hjelper meg med oppbygningen kun ved å være til og ved å ikke gi meg opp selv om jeg til tider kan være verdens verste menneske å håndtere.

Jeg tror dette med selvtillitt har mye å si når det kommer til mine berg- og dalbane-dager. Jeg tror også at det at jeg er såpass bevisst akkurat dette har en betydning. Jeg tror jeg jobber meg framover i riktig retning. Det føles i alle fall sånn.

Hvem vet? Kanskje jeg, om noen måneder, kan se tilbake og tenke at, «Hei! Jeg klarte det! Jeg har endelig bygd opp den selvtilliten som kreves for å leve et fullkomment liv.»?

So, the doctor told me I have Lumbago. Luckily it’s curable, and hopefully I’ll be up and running in no time. I’ve started writing a summary for 2012, and in that summary I mentioned working on my low self-esteem. I now can brag about actually doing it. I’m on my way, and it feels good. Of course life is still a roller coaster and I still have a long way to go, but it’s starting to feel right, and I owe it all to my amazing and extremely patient friends. I love you guys!

Chaos

Jeg innså plutselig at bloggen min har vært død i godt over en måned nå.

Skrivesperre tror jeg vi kaller det. Jeg har forsøkt å jobbe med boken min, det har ikke lyktes meg. Jeg har forsøkt å skrive et oppsummeringsinnlegg for 2012, det har heller ikke lyktes meg. Jeg kom så langt som til mars, så ga jeg opp..

Akkurat nå sitter jeg i sofaen i kollektivet mitt og tar livet ekstremt mye med ro. Den siste måneden eller noe, har jeg hatt veldig vondt i ryggen. Dette har ført til at jobb er grusomt, trening går sånn passe greit, og livet generelt har bare blitt dritt. Enkelte dager er det så ille at jeg nesten ikke kommer meg ut av sengen, mens andre dager er jeg nesten smertefri.. Legen anbefalte turer i terreng og styrketrening med et lite inntak av tabletter som vistnok skulle være betennelsesdempende.

Tablettene hjalp litt, men nå er jeg tom. Turer i terreng er jeg veldig dårlig på, og styrketreningen har så langt ikke hjulpet..

Over til noe helt annet. Jeg ble sittende å bla gjennom bildene mine på Flickr, og fikk plutselig et ekstremt england-savn… Jeg savner ikke huset, men jeg savner enormt mange av menneskene, jeg savner shoppingen, alkoholismetendensene, og alle de utallige fotomulighetene. Her i Bergen er alt egentlig fint også, men jeg er litt lei kjenner jeg. Lei av Norge og lei av for mye rutiner. 

Jeg tror jammen jeg skal prøve å jobbe litt mer med det oppsummeringsinnlegget nå..

I realised that my blog has been dead for over a month now. I think I’ll blame it on writers block or something. I’ve tried working on both a summary of 2012 and on my book, but no luck on either.. I randomly started looking at old pictures, and I got an extreme longing for England. I miss the people, the shopping, the alcoholic tendensies and all the good photo opportunities. It’s not that I don’t like Bergen, because I do, it’s just that I’m a bit fed up with Norway and all my everyday routines… I think I’ll work on that summary post now..

Oppsummering: August OG september

Jeg innså nettopp at jeg faktisk glemte å oppsummere august måned, og nå er vi allerede kommet til tiende oktober, og jeg har ikke oppsummert september heller..

Jeg begynner å kjenne at bloggingen ikke interesserer meg så veldig lengre. Jeg tror jeg skal prøve å holde det gående ut året, så får vi se hvor interessert jeg er i å fortsette etter nyttår. Jeg mener, hva er vitsen når jeg skriver to ganger i måneden liksom? Ikke har jeg motivasjon til å skrive bok for tiden, og ikke har jeg motivasjon til å blogge. Det blir for dumt å ha en blogg bare for å ha den..

Anyway… Det blir en veldig kjapp oppdatering av månedene denne gangen;

August:
På en generell basis gikk mesteparten av tiden min i august til å jobbe og til å kose med sussebass. Men heldigvis kan jeg legge inn litt flere ting enn bare det, for hvis ikke ville ikke akkurat livet mitt vært veldig innholdsrikt..

På starten av måneden var jeg, pappa og den lille isbjørnen min på besøk hos pappas tante i Snefjord. På veien over fjellet møtte vi en bil som hadde kjørt av veien og havnet på taket. Det var ikke et pent syn for å si det sånn.

Jeg manglet skrivelyst, og det klagde jeg høylytt om. Jeg gikk litt turer rundtomkring, og jeg drømte om et bedre liv.

Så delte jeg selvfølgelig ønskelisten min med verden. For hva er vel høstmånedene uten en Linn Marit som maser om bursdagen sin?

Ellers presterte jeg å ikke blogge mer enn akkurat det i august, og derfor slenger jeg bare med et par bilder fra Instagram…

Så kom September og jeg gledet meg veldig til å reise til Bergen. De første dagene gikk med til jobbing, jobbing og mere jobbing.

Så kom endelig dagen da jeg kunne reise, og jeg har aldri før syntes at det var så tungt å si adjø til noen.. Sussebass ble forlatt med mascaraflekker i pelsen, og det virket som om tårene ikke ville ta noen ende..

Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å være tilbake i favorittbyen min. Og hvor godt det var å spille innebandy igjen, til tross for stølhet utav en annen verden…

Jeg var på bloggdate med Maria og Elizabeth Michelle, noe som var veldig hyggelig.

Og så kom endelig bursdagen som jeg hadde ventet så lenge på! 21+3 år dere..

Ja, også ble jeg syk..

Og det var igrunn alt vi hadde tid til i dag.. Nå skal jeg på trening, og jeg er allerede sent ute..

 

Ny uke, nye muligheter

 

Jada, jeg er fullstendig klar over at det er onsdag og at uken startet for lenge siden, men det bare føltes riktig med det uttrykket akkurat nå.

I skrivende stund prokrastinerer jeg. Noe som igrunn er veldig dumt, for jeg har nemlig et jobbintervju om en og en halv time. Hadde det vært midt i sentrum hadde det kanskje vært greit å utsette ting litt, men det er et lite stykke med buss til dit jeg skal..

On another note er jeg nå tilnærmet lik frisk. Jeg hoster fortsatt en del, og jeg er litt tett i nesen, men på en generell basis føler jeg meg mye bedre!

Ellers har jeg ikke mye nytt å meddele. Jeg spiller innebandy, nyter livet og jakter fremdeles på jobb.

Ja! Også har jeg klart å glemme kameraladeren min i Hammerfest… Jeg presterte å ta med lillesøsters lader, og den er ikke til mye nytte for meg for å si det sånn.. Når jeg bare får lønn en gang må jeg sende den nordover og forhåpentligvis kan lillesøster sende meg min snart og? (hint hint!)

As we speak, I’m procrastinating… I know I shouldn’t because I have a job interview in a little while, but you all know me.. I’m the queen of both England and procrastination. I’m almost rid of my stupid cold now. And other than that I don’t really have anything new to tell you. I’m playing floorball, enjoying life and I’m still hunting for a job…