One Day

One day. Just not today….

 

Valentines Day

Hadde dere spurt meg for noen dager siden om hva mine tanker rundt Valentines Day er, så ville svaret vært ganske så negativt.

Ikke det at svaret mitt egentlig er noe særlig positivt nå heller. Det er enkelt å greit nok en amerikansk feiring vi har tatt til oss for at butikker skal tjene penger. Er det ikke viktigere å vise folk at du er glad i dem på en generell basis framfor å gi dem blomster 14 februar?

Valentines day i fjor var igrunn en trist afære. Jeg hadde kjærlighetssorg, og det var rett og slett fælt å få gnidd alle andres kjærlighet opp i ansiktet.

I år er jeg om mulig mer singel enn hva jeg var i fjor, men i år er jeg langt fra deprimert. Jeg har hatt en helt fantastisk dag sammen med en håndfull fantastiske mennesker som betyr alt for meg. Takk for at dere er så fine! <3  Blomster levert på døren <3

If you were to ask me what I think about Valentines Day, I would normally tell you how much it suck. It’s yet another celebration we’ve adopted from the US, and it’s yet another way for stores to earn money on our stupidity… Last year’s Valentines was a sad day. I had a broken heart. This year I’m probably more single than I’ve ever been, but I still had a blast with some of the best people I know. And I even got flowers and a heart shaped balloon!

Lumbago

En av mine spesialiteter; rambling in the middle of the night.

Så, jeg var hos legen i går, og hun kom fram til at det som plager ryggen min er Lumbago. Personlig føler jeg at det høres ut som noe helt sinnsykt. Som om jeg skulle vært spedalsk eller noe? “Heldigvis” er det ikke fullt så ille;

“Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldnere tilfeller ha flere ukers varighet.”

Så sjansene for at jeg blir helt frisk er der, og forhåpentligvis tar ikke ting så altfor lang tid nå. Jeg har fått medisin, jeg har styrkende øvelser jeg skal gjøre, og jeg har en 11 dagers lang sykemelding foran meg.

Det tærer på kreftene å ha det vondt. Smertene i ryggen går fort utover humøret mitt. Jeg blir gjerne småsur eller trist uten egentlig å ha en god grunn. I tillegg er jeg sliten konstant. Jeg er trøtt og lei, og vil egentlig aller helst bare krype under dynen og bli der til alt er bra igjen…

Ting er så utrolig opp og ned med meg for tiden. Innimellom føler jeg at livet er helt flott. Andre ganger føles det som om alt bare faller sammen rundt meg. At jeg helst ikke skal vise meg svak for andre hjelper ikke akkurat på.

Som jeg nevnte i oppsummeringsinnlegget mitt (som fortsatt ikke er ferdig..) er 2013 året hvor jeg skal jobbe med selvtilliten min, og jeg har faktisk allerede begynt. Jeg har gode, tålmodige venner, som hjelper meg med oppbygningen kun ved å være til og ved å ikke gi meg opp selv om jeg til tider kan være verdens verste menneske å håndtere.

Jeg tror dette med selvtillitt har mye å si når det kommer til mine berg- og dalbane-dager. Jeg tror også at det at jeg er såpass bevisst akkurat dette har en betydning. Jeg tror jeg jobber meg framover i riktig retning. Det føles i alle fall sånn.

Hvem vet? Kanskje jeg, om noen måneder, kan se tilbake og tenke at, “Hei! Jeg klarte det! Jeg har endelig bygd opp den selvtilliten som kreves for å leve et fullkomment liv.”?

So, the doctor told me I have Lumbago. Luckily it’s curable, and hopefully I’ll be up and running in no time. I’ve started writing a summary for 2012, and in that summary I mentioned working on my low self-esteem. I now can brag about actually doing it. I’m on my way, and it feels good. Of course life is still a roller coaster and I still have a long way to go, but it’s starting to feel right, and I owe it all to my amazing and extremely patient friends. I love you guys!

2012

Vanligvis når jeg skriver oppsummeringsinnlegg, så er det et hovedfokus på bilder for å vise dere hvordan ting har vært.

I dette innlegget kommer jeg til å fokusere mer på tekst, fordi jeg føler det er viktig for min egen del at jeg prøver å sette ord på de tankene jeg sitter med. Dette vil altså ikke bli et helt vanlig oppsummeringsinnlegg, men mer en refleksjon over året som har gått kanskje?

Jeg startet året på verst tenkelige måte, med å ta farvel med et menneske som betydde, og fortsatt betyr, enormt mye for meg. Jeg føler at jeg kanskje ikke alltid var like flink til å vise akkurat dette, og det er noe jeg angrer veldig på. Det er fortsatt tungt å gå forbi gangen inn til bestefars gamle leilighet. Jeg besøkte mormor og morfar et par ganger mens jeg var hjemme på juleferie, og jeg fikk føle litt på sorgen igjen med å se mot døren hans. Sorgen er der fortsatt kan man si, og jeg tror nok aldri den går helt over. Men heldigvis blir den lettere å bære med tiden.I januar skrev jeg også om hvordan jeg gikk inn i det nye året uten noen som helst form for nyttårsforsett, ganske enkelt fordi jeg ikke hadde nok tro på at jeg ville klare å utrette noe med meg selv.. Dette har jeg bestemt meg for å endre på. Jeg skal gå inn i 2013 med forsett om å bli et bedre menneske på én måte; Jeg skal lære meg å tro på meg selv. Det kommer til å bli vanskelig etter så mange år, men jeg skal virkelig prøve. Og tro det eller ei, jeg har faktisk allerede startet. Jeg har gode venner som hjelper meg når jeg trenger det, og selv om jeg ser at veien er lang, så ser jeg at den er mulig å gå.

Slutten av måneden bar preg av en opptur. Jeg leverte en oppgave jeg hadde slitt lenge med, jeg møtte en fyr jeg fort ble ganske så betatt av (Men han er egentlig en annen historie..), jeg shoppet i London, og alt var igrunn fint.

I februar reflekterte jeg over hvordan personligheten min er, og jeg kom fram til at barnsligheten min nok er noe jeg kommer til å holde på en stund framover. Og dette står jeg fortsatt for.

Februar var også måneden hvor fotointeressen min våknet litt igjen. Jeg startet med Photo Journalism på skolen og ble inspirert av en helt fantastisk lærer. Jeg tror han var den første som fikk meg til å delta i undervisningen uoppfordret iløpet av hele året, og det sier igrunn litt om hvor flink han faktisk var. Dessverre har interessen dabbet litt av igjen, men dette er noe jeg håper på å gjøre noe med etter hvert.

På en generell basis tror jeg at jeg kan kalle februar for en berg og dalbane. Jeg ble forferdelig betatt, og nok en gang ble hjertet mitt knust. Selvtillitten min fikk seg nok en knekk, og jeg måtte nok en gang begynne den møysommelige jobben det er å bygge den opp igjen. Heldigvis for meg har jeg fine venner som hjalp meg veldig, og også dere fine blogglesere som alltid kommer med de fineste kommentarene. Hva skulle jeg gjort uten dere? Det verste er jo at jeg aldri lærer. Jeg forelsker meg gang på gang, og hver gang går alt skeis. Jeg går vel egentlig bare og venter på at ting skal falle i biter igjen nå..

Mars startet jeg i Spania sammen med 26 ukjente gutter og to lærere. Man kan trygt si at det var et eventyr i seg selv. Jeg lærte meg nye ting om meg selv. Jeg lærte meg at jeg kan klare ganske mye om jeg bare tør å hoppe i det. Sånn som dette. Jeg hoppet ut i et lite eventyr med en haug fremmede gutter, og jeg kom meg ut av det levende.

Etter hvert som måneden turet og gikk bestemte jeg meg for å oppsummere livet i England litt, og dette gjorde jeg med å gi dere et lite innblikk i litt av hvert. Jeg snakket om hvordan selvtillitten min er høyere i England, hvordan jeg mener engelske penger er lekepenger i forhold til norske, hvordan engelsk mat er i forhold til norsk, osv…

Mars var også måneden for feiring. Jeg feiret St. Patrick’s day for første gang, og dette førte til at jeg ble kjent med noen av de nydeligste menneskene jeg noen gang har møtt. En hel haug med flotte jenter som jeg er utrolig glad for at har blitt en del av livet mitt!

Slutten av måneden kom, og jeg fikk besøk hjemmefra. Mamma, pappa, lillebror og lillesøster tok turen nedover, og det var utrolig godt å endelig se de igjen. De ble også med meg inn i starten av april, og vi reiste litt rundt til blant annet Isle of Wight.

Jeg var ikke helt på topp hele måneden. Jeg tenkte mye på at skoleåret nærmet seg slutten, og at jeg ikke helt visste hva jeg syntes om akkurat dette.

“I feel like I haven’t experienced everything I came here for. When I came here, I hoped for adventures. Maybe I even hoped for a little fairytale. A year of happiness. Instead I feel like it’s been a long struggle. Like I haven’t even seen the start of the adventure, and that the fairytale burned up before it was written.”

Jeg har fortsatt ikke funnet eventyret mitt. Det er vel en av de største drømmene jeg har. Jeg vil at livet skal bli et eventyr. En stor dose glede, eller rett og slett noe magisk…

Fortsettelse følger…

Chaos

Jeg innså plutselig at bloggen min har vært død i godt over en måned nå.

Skrivesperre tror jeg vi kaller det. Jeg har forsøkt å jobbe med boken min, det har ikke lyktes meg. Jeg har forsøkt å skrive et oppsummeringsinnlegg for 2012, det har heller ikke lyktes meg. Jeg kom så langt som til mars, så ga jeg opp..

Akkurat nå sitter jeg i sofaen i kollektivet mitt og tar livet ekstremt mye med ro. Den siste måneden eller noe, har jeg hatt veldig vondt i ryggen. Dette har ført til at jobb er grusomt, trening går sånn passe greit, og livet generelt har bare blitt dritt. Enkelte dager er det så ille at jeg nesten ikke kommer meg ut av sengen, mens andre dager er jeg nesten smertefri.. Legen anbefalte turer i terreng og styrketrening med et lite inntak av tabletter som vistnok skulle være betennelsesdempende.

Tablettene hjalp litt, men nå er jeg tom. Turer i terreng er jeg veldig dårlig på, og styrketreningen har så langt ikke hjulpet..

Over til noe helt annet. Jeg ble sittende å bla gjennom bildene mine på Flickr, og fikk plutselig et ekstremt england-savn… Jeg savner ikke huset, men jeg savner enormt mange av menneskene, jeg savner shoppingen, alkoholismetendensene, og alle de utallige fotomulighetene. Her i Bergen er alt egentlig fint også, men jeg er litt lei kjenner jeg. Lei av Norge og lei av for mye rutiner. 

Jeg tror jammen jeg skal prøve å jobbe litt mer med det oppsummeringsinnlegget nå..

I realised that my blog has been dead for over a month now. I think I’ll blame it on writers block or something. I’ve tried working on both a summary of 2012 and on my book, but no luck on either.. I randomly started looking at old pictures, and I got an extreme longing for England. I miss the people, the shopping, the alcoholic tendensies and all the good photo opportunities. It’s not that I don’t like Bergen, because I do, it’s just that I’m a bit fed up with Norway and all my everyday routines… I think I’ll work on that summary post now..

Oppsummering: August OG september

Jeg innså nettopp at jeg faktisk glemte å oppsummere august måned, og nå er vi allerede kommet til tiende oktober, og jeg har ikke oppsummert september heller..

Jeg begynner å kjenne at bloggingen ikke interesserer meg så veldig lengre. Jeg tror jeg skal prøve å holde det gående ut året, så får vi se hvor interessert jeg er i å fortsette etter nyttår. Jeg mener, hva er vitsen når jeg skriver to ganger i måneden liksom? Ikke har jeg motivasjon til å skrive bok for tiden, og ikke har jeg motivasjon til å blogge. Det blir for dumt å ha en blogg bare for å ha den..

Anyway… Det blir en veldig kjapp oppdatering av månedene denne gangen;

August:
På en generell basis gikk mesteparten av tiden min i august til å jobbe og til å kose med sussebass. Men heldigvis kan jeg legge inn litt flere ting enn bare det, for hvis ikke ville ikke akkurat livet mitt vært veldig innholdsrikt..

På starten av måneden var jeg, pappa og den lille isbjørnen min på besøk hos pappas tante i Snefjord. På veien over fjellet møtte vi en bil som hadde kjørt av veien og havnet på taket. Det var ikke et pent syn for å si det sånn.

Jeg manglet skrivelyst, og det klagde jeg høylytt om. Jeg gikk litt turer rundtomkring, og jeg drømte om et bedre liv.

Så delte jeg selvfølgelig ønskelisten min med verden. For hva er vel høstmånedene uten en Linn Marit som maser om bursdagen sin?

Ellers presterte jeg å ikke blogge mer enn akkurat det i august, og derfor slenger jeg bare med et par bilder fra Instagram…

Så kom September og jeg gledet meg veldig til å reise til Bergen. De første dagene gikk med til jobbing, jobbing og mere jobbing.

Så kom endelig dagen da jeg kunne reise, og jeg har aldri før syntes at det var så tungt å si adjø til noen.. Sussebass ble forlatt med mascaraflekker i pelsen, og det virket som om tårene ikke ville ta noen ende..

Ord kan virkelig ikke beskrive hvor godt det var å være tilbake i favorittbyen min. Og hvor godt det var å spille innebandy igjen, til tross for stølhet utav en annen verden…

Jeg var på bloggdate med Maria og Elizabeth Michelle, noe som var veldig hyggelig.

Og så kom endelig bursdagen som jeg hadde ventet så lenge på! 21+3 år dere..

Ja, også ble jeg syk..

Og det var igrunn alt vi hadde tid til i dag.. Nå skal jeg på trening, og jeg er allerede sent ute..

 

Ny uke, nye muligheter

 

Jada, jeg er fullstendig klar over at det er onsdag og at uken startet for lenge siden, men det bare føltes riktig med det uttrykket akkurat nå.

I skrivende stund prokrastinerer jeg. Noe som igrunn er veldig dumt, for jeg har nemlig et jobbintervju om en og en halv time. Hadde det vært midt i sentrum hadde det kanskje vært greit å utsette ting litt, men det er et lite stykke med buss til dit jeg skal..

On another note er jeg nå tilnærmet lik frisk. Jeg hoster fortsatt en del, og jeg er litt tett i nesen, men på en generell basis føler jeg meg mye bedre!

Ellers har jeg ikke mye nytt å meddele. Jeg spiller innebandy, nyter livet og jakter fremdeles på jobb.

Ja! Også har jeg klart å glemme kameraladeren min i Hammerfest… Jeg presterte å ta med lillesøsters lader, og den er ikke til mye nytte for meg for å si det sånn.. Når jeg bare får lønn en gang må jeg sende den nordover og forhåpentligvis kan lillesøster sende meg min snart og? (hint hint!)

As we speak, I’m procrastinating… I know I shouldn’t because I have a job interview in a little while, but you all know me.. I’m the queen of both England and procrastination. I’m almost rid of my stupid cold now. And other than that I don’t really have anything new to tell you. I’m playing floorball, enjoying life and I’m still hunting for a job…

 

Oss bloggere lizzom

I dag dere, i dag kan jeg skrive et blogginnlegg som blir veldig bloggete på en måte.

For i dag har jeg nemlig vært på kafé sammen med andre bloggere. For noen dager siden sendte Maria meg en melding og sa at vi skulle møte Elizabeth Michelle, noe jeg selvfølgelig måtte være med på. Jeg har jo tross alt lest bloggen hennes en goood stund nå.

Og dere, hun var akkurat så koselig som jeg hadde sett for meg. The three of us hang faktisk sammen fra rundt halv 6 til rundt 9, og det var utrolig hyggelig. Noe som definitivt må gjenntas. (Jeg tror ikke du kan flytte herfra frøken..)

Som den elendige bloggeren jeg er, så hadde jeg selvfølgelig ikke med meg kamera. Dere får derfor nøye dere med et mobilbilde:

Ellers kan jeg nevne at One Direction kom ut med ny sang i dag; Live While We’re Young, og allerede mens jeg hørte den første gangen, visste jeg at dette kom til å være en av mine favorittsanger i tiden framover.

Nå er det konsert med One Direction på iTunes, og alle hjerter gleder seg!

Today I’ve met one of my favourite bloggers, Elizabeth Michelle. She was just as sweet and nice as I imagined, so that’s cool. And just in case you didn’t understand it by seeing the video, One Direction released their newest song today; Live While We’re Young. Needless to say, I love it!

Bergen <3

Okey, så jeg har ikke skaffet meg noen jobb ennå, men på tirsdag reiser jeg til Bergen!

Jeg gleder meg som en liten unge. Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg har savnet byen, menneskene og minnene. Jeg får treffe noen av de aller fineste menneskene jeg kjenner igjen, jeg får spille innebandy, OG jeg skal feire bursdagen min der! Score! So I still don’t have a job, but at least I’m going to Bergen. I’ve booked a one-way ticket, not wanting to think about the possible return just yet, and I’m leaving on Tuesday. I’m looking forward to it! You guys wouldn’t believe how much I’ve missed the city, the beautiful people and all the memories. I’ll meet some of the best people I know again, I’ll play floorball AND I’ll be celebrating my birthday there. Score!!

Djiiz…

Jeg innser at å håpe på å finne noe å blogge om nå for tiden er ganske så lite sannsynlig.

Nesten to uker har gått siden forige innlegg, og jeg har fortsatt ingenting å si. Som jeg har sagt før, alt jeg gjør er å jobbe og å sove. Random bilde fra der jeg bor.

Jeg tenker mye på hva planene mine er framover. Jeg vil fortsatt skrive bok, selv om jeg ikke har skrevet så altfor mye iløpet av sommeren. Jeg håper på at hvis jeg klarer å få meg en litt mer stabil jobb, helst i Bergen, så vil det bli lettere å finne nok energi til å skrive. For tro meg, det krever faktisk en del av meg å ta fatt på det jeg prøver på.

Så om du eller noen du kjenner vet om en jobb jeg kan få i Bergen, og da gjerne også et sted å bo, så hadde jeg elsket deg/dere/han/henne (you get the picture..) til verdens ende og tilbake igjen.

Om jeg ikke finner meg en jobb i Bergen er det mye mulig at jeg blir her i Hammerfest en liten stund til. Kunne vært greit å spare opp litt penger, muligens kjøre opp og kanskje tilogmed kjøpe meg bil?

Ellers drømmer jeg mye for tiden. Jeg tar meg selv i å sitte og dagdrømme hele tiden. Som oftest er dagdrømmene så urealistiske som man bare kan få det. Men det er fint å drømme, det tar tankene mine litt bort fra alt jeg ikke har..

Hva annet kan jeg fortelle om hva som skjer i livet mitt? Hmm.. Jeg skriver en del på engelsk for tiden. Det er ikke boken min, men det er i alle fall skriving. Jeg ønsker å opprettholde det jeg har lært iløpet av året i England, og dermed kreves det at jeg faktisk bruker engelsken også. Visste dere at store deler av dagen tenker jeg faktisk på engelsk? Jeg drømmer som oftest også på engelsk for den saks skyld.

I’m a lousy blogger. It’s been almost two full weeks since my last post, and I still don’t have anything interesting to tell you. All I do is work and sleep, every single day.. I do a lot of thinking. Mostly about my plans for the future. I still want to write my book, even though I haven’t really written anything over the summer, but I will start soon, hopefully. I’m looking for a job and a place to live, preferably in Bergen, so if you have anything or know someone who do, I will love you forever. Other than that, I do a lot of unrealistic day dreaming. It keeps my mind off everything I don’t have…