It’s beginning to look a lot like Christmas

Jul, jul jul! Nå er det ikke lenge før jeg reiser nordover, og når jeg kommer dit, er julaften like rundt hjørnet!

Jeg reiser hjem til familien allerede den femte desember, og blir der helt til andre juledag, så man kan trygt si jeg ser fram til noen uker med familie, kos, glede, også litt jobb da.

Jeg gleder meg som et lite barn på julaften! Også gleder jeg meg enda litt mer til å feire nyttår i Sverige med nydelige mennesker da. Det skal bli så gøy!

Men tradisjon tro, så må jeg vel legge inn ønskelisten min her også. Har jo tross alt gjort dette i noen år nå, så dette året blir ikke noe unntak. So here it is, i tilfeldig rekkefølge:

  • Manuelas kokebøker
  • Too Faced Chocolate Soleil
  • Too Faced Chocolate Bar Palette
  • iPhone 6
  • Money money money, alltid verdsatt i en fattig students lommebok.
  • Vera Wang – Princess
  • MAC Fix+
  • North Face Duffel Bag – Medium
  • Pulsklokke
  • Treningstights
  • Anastasia Contour Kit
  • Lange ullstrømper, gjerne i hvit, grå eller svart.
  • Alkohol?
  • Konsertbilletter! One Direction spiller i Oslo neste juni, og jeg vil dit!!

Det er sikkert masse mer jeg faktisk ønsker meg, og kanskje tilogmed trenger, men jeg er litt tom for inspirasjon og fantasi for tiden.. ønskelistejul

Den utrolige reisen

Årene etter at jeg flyttet fra Hammerfest har vært, og er fortsatt, en skummel og fantastisk reise.

Ikke nok med at jeg har fått blitt kjent med ufattelig mange fantastiske mennesker, jeg har også fått bli bedre kjent med meg selv på både godt og vondt. 10649861_10152384165767274_8576487863095575595_n

Jeg føler selv at jeg har utviklet meg enormt mye. Jeg har fortsatt mye igjen å lære, men jeg synes jeg har kommet ganske langt på vei. Og mye av denne utviklingen hadde nok neppe vært mulig om jeg ikke hadde så tålmodige og nydelige venner som jeg har.

Jeg er nok ikke den som er flinkest til å slippe andre inn. Det å innrømme for et annet menneske at jeg ikke har det bra, framstår for meg som vanskelig. Man ønsker ofte å fremstå som sterk og usårbar. Sannheten er vel at ingen er så sterke at de er usårbare. Det er vel det som gjør oss alle til mennesker.

Jeg spør sjeldent om hvordan andre har det, ikke nødvendigvis fordi jeg ikke bryr meg, men kanskje heller fordi jeg synes det er et vanskelig spørsmål å svare på selv. Jeg vil liksom ikke fortelle om jeg har det kjipt, men samtidig synes jeg det blir for dumt å skulle lyve også.

10616198_10152384167352274_6181181441581146027_nLivet går i berg- og dalbaner. Den ene dagen kan alt være rosenrødt og fantastisk, mens den neste kan framstå som et eneste stort, svart hull.

På tross av alt dette, så føler jeg at jeg har blitt litt flinkere til å slippe folk inn. Det er nok fremdeles mye jeg ikke deler, men å åpne seg litt er vel bedre enn ingenting?

Jeg ser i alle fall framgang hos meg selv. Jeg er tryggere på meg selv, en uendelig liten dose mer selvsikker, og jeg bryr meg bittelitt mindre om hva andre tenker om meg. For bare noen få år siden ville det for eksempel vært utenkelig for meg å bli sett dansende på et utested. Nå er dansing noe av det morsomste jeg vet når jeg går ut, og jeg kunne nesten ikke brydd meg mindre om hva de rundt meg tenker så lenge jeg har det gøy.

Flere har sagt at de ikke forstår hvordan jeg tør å dele alt jeg gjør her på bloggen, og jeg kan vel på en måte forstå hvorfor de tenker sånn. Jeg forstår at for noen er terskelen for hva de deler med verden enormt høy, mens for andre er den gjerne lavere. Personlig er det skriftlig jeg er flinkest til å uttrykke meg. Sannsynligvis fordi jeg ikke trenger å se på det mennesket jeg meddeler meg til når jeg snakker. Og jeg anser også skrivingen og delingen som en av de tingene jeg gjør, og nesten føler at jeg må gjøre, for å utvikle meg. For å si det sånn, så ville det ikke vært snakk om at jeg hadde delt personlige blogginnlegg om mobbing, vektnedgang og andre ting for bare noen få år siden. Men jeg føler at jeg er på et stadie i livet hvor dette ikke lenger er et problem.

1507723_10152384164497274_2773286105855716017_nForhåpentligvis vil jeg klare å være like åpen og ærlig med vennene mine face to face etter hvert, som jeg er på bloggen med både kjente og ukjente.

Jeg ser fram til å utvikle meg enda mer i årene som kommer, og jeg ser fram til å gjøre dette sammen med noen av de nydeligste menneskene som finnes her i verden.

Og til sist må jeg bare nevne at om jeg skulle tatt med bilder av alle de fine jeg har i livet mitt, så ville dette blitt et helt fotoalbum.

For better or for worse

Bare sånn at dere ikke skal tro at livet mitt er en eneste stor nedoverbakke.

Jeg har det bra altså. Kjempebra faktisk! 10645091_10152330714872274_1641815602876838082_n

Jeg er ferdig med runde 1 av dietten. Nå er det pause i noen måneder. Det er visst ikke bra for kroppen å gå altfor lenge uten fett og karbohydrater. Personlig mener jeg det ikke er bra for hodet mitt. De siste ukene av denne runden var jeg ekstremt lei og frustrert. Resultatene var ikke helt slik jeg ville, og de som kjenner meg vet hvor høye krav jeg stiller til meg selv.

Uansett, runde nummer 1 stoppet på 15 kg, så jeg antar jeg kan si meg kjempefornøyd med dette.

Jeg skal ikke skryte på at livet mitt plutselig har blitt veldig spennende, for det ville være en stor løgn, men jeg har i alle fall noen fantastiske ting jeg ser fram til i månedene som kommer.

  • Om bare noen få dager skal jeg se Veronica Maggio igjen sammen med noen av de fineste jeg vet.
  • Dagen etter konserten kommer beste Pernille på besøk fra Volda. Alle hjerter gleder seg!
  • 5 desember reiser jeg hjem til Hammerfest for å jobbe litt og være med familien. Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å se Sussebassen min igjen!! <3
  • Helt på tampen av året, reiser jeg til Sverige for å feire nyttår med en hel haug med flotte mennesker!
  • Og når det nye året starter, starter også et nytt kapittel i livet mitt. Jeg må finne meg jobb, og forhåpentligvis klarer jeg etter hvert å skrape sammen nok penger til å slippe å bo i kollektiv.

Så som dere kan se, så er ting egentlig ganske bra altså. Jeg er bare mye flinkere til å skrive når jeg føler for å sutre litt. Synes liksom jeg blir så flink til å ordlegge meg da :p

Untitled

Nå kunne jeg sikkert skrevet om hvor utrolig motivert jeg er for alt som skjer og ikke skjer i livet mitt, men jeg tror ikke jeg skal lyve til dere.

Livet går opp og ned føler jeg. Det gjør det gjerne for oss alle, og personlig mener jeg at det er dette som gjør oss til de menneskene vi er. Det er nedturene som hjelper oss til å bli sterkere, og det er oppturene som gir oss den styrken vi trenger for å overleve neste nedtur.

Vektnedgang er vanskelig, og jeg har virkelig ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt at «fuck this, jeg gir opp». Det føles liksom som om jeg er på stedet hvil. De siste ukene føler jeg at jeg ikke har oppnått noe ordentlig resultat, og det er utrolig demotiverende.

Den forskjellen jeg selv ser når jeg studerer speilbildet mitt, er så minimal at jeg virkelig må se godt etter for å se noe som helst. Den forskjellen jeg ser når jeg spiller innebandy, er i alle fall så minimal at jeg har vansker med å se noe.

Jeg ser at enkelte klesplagg henger løst iforhold til hva de gjorde før. Noen henger så mye at de rett og slett ikke kan brukes mer, og kanskje heller burde få seg et nytt hjem etter hvert. Men jeg ser det fortsatt ikke på meg selv. Jeg skjønner at det har skjedd noe, og jeg skjønner at jeg sikkert ser litt annerledes ut, men jeg klarer bare ikke se det. 10151925_10152331233102274_6692723882716770637_n

Alex mener jeg er for opphengt i tallene, og hun har kanskje rett i det, men det er ganske enkelt fordi det kun er på tallene jeg ser den virkelige forskjellen. De centimeterne jeg ser på målebåndet ser jeg ikke på meg selv for å si det sånn. De kiloene som «mangler» på vekta, føler jeg at fortsatt henger på meg når jeg ser meg i speilet.

Jeg tar meg selv i å jukse med dietten fra tid til annen, og jeg blir sint og skuffet over meg selv. Skuffet fordi jeg ikke er sterk nok, sint fordi jeg slipper fram det svake mennesket jeg prøver å kvitte meg med.

Jeg har alltid ansett meg selv som svak. Mobbingen jeg gikk gjennom i barndommen gjorde dette med meg. Jeg ble daglig fortalt hvor lite verdt jeg var, og dermed begynner du å tro på det etter hvert. Du utsletter deg selv mer og mer, helt til du sitter igjen med et tomt skall som gjør hva som helst for å ikke bli lagt merke til. Hva som helst for å kunne gå en hel skoledag uten å få høre hvor feit og stygg du er, hvor dum du er, hvor lite verdt du er, eller andre kjipe ting.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg stiller ekstremt høye krav til meg selv. Aller helst vil jeg være verdensmester i det jeg gjør før jeg i det hele tatt har prøvd, om dere skjønner hva jeg mener. Innebandybanen er vel det stedet jeg oftest skuffer meg selv på. Jeg forventer og krever at jeg som har spilt så lenge som jeg har, skal prestere deretter også. Jeg forventer å være så god som overhodet mulig hver eneste kamp, og hver eneste trening.

Dette er selvfølgelig ikke en realitet i 99% av alle timene jeg tilbringer løpende/pesende rundt i en hall, og det fører da til at jeg trykker meg selv ned. Jeg kjefter på meg selv fordi jeg nok en gang ikke klarer å vise at jeg er god nok, sterk nok, rask nok eller teknisk nok. Jeg har endelig klart å lære meg at å score mål ikke betyr alt, men mitt nye syn på hvordan jeg skal spille hjelper meg ikke særlig likevel. Nå føler jeg at jeg MÅ klare å stoppe alle motspillere som kommer mot meg. Hvis ikke har jeg ikke gjort jobben min, og da er jeg ikke god nok.. Jeg føler at jeg MÅ klare å hjelpe medspillerne mine i angrep, hvis ikke gjør jeg ikke en god nok innsats.

Jeg stiller høye krav til meg selv på de aller fleste områder av livet mitt. Skole, jobb, penger, trening, venner osv.. At disse kravene ofte er så lite oppnåelige som det bare går an å være, stopper meg ikke fra å stille dem. Jeg burde klare å si til meg selv; «Nei, Linn, du blir ikke verdens beste på å hoppe paradis om du bare øver litt en gang i uken..» (Dårlig eksempel, men dere skjønner tegningen)

Jeg vet jeg ikke burde stille disse urimelige kravene til meg selv, men det er lettere sagt enn gjort. Tankegangen min sier at jeg vil så gjerne være god nok. Jeg vil være smart, sterk (både mentalt og fysisk), jeg vil være godt likt, pen, jeg vil ha masse penger så jeg kan oppleve livet og verden, jeg vil være vellykket på alle mulige områder i livet. Dessverre føler jeg at det meste står på stedet hvil, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å finne motivasjonen for å snu alt dette rundt til noe bedre..

Dear Santa!

Eventuelt mamma og pappa?

Årets beste dag nærmer seg med stormskritt! Om bare 19 små dager er jeg faktisk nærmere 30 enn jeg er 20. Skummelt, men samtidig gøy! Det er jo tross alt feiringen av den dagen jeg ble født!

Tradisjon tro med både jul og bursdag, har jeg selvfølgelig en fantastisk ønskeliste, hvorav 99% av det som er listet opp er ting jeg ikke kan forvente å få av noen andre enn meg selv. ønskelisteDette er rett og slett en oppdatert versjon av den forige listen jeg la ut. Enkelt og greit fordi jeg har gått til innkjøp av enkelte av tingene jeg ønsket meg da.

  • Manuelas kokebøker
  • Too Faced – Chocolate Soleil
  • Too Faced – Chocolate Bar palette
  • Urban Decay – Naked Palette
  • Stekebrett til cupcakes
  • iPhone 5S
  • iPad
  • Penger
  • Vera Wang – Princess
  • MAC – Sheen Superme Lipglass – Blushing Berry
  • North Face Duffel Bag – Medium
  • Min egen leilighet!!!
  • Gavekort er flott
  • MAC Fix Plus spray, min er nesten tom :/
  • Alkohol er alltid flott, så lenge det ikke er vin eller øl..
  • Blender
  • Pulsklokke
  • Og ellers er jeg en stor fan av overraskelser

 

Summer Holiday

For en student er det vel egentlig ingenting som heter sommerferie, likevel er det derfor jeg er hjemme i Hammerfest i denne omgang.Sussebass

Jeg er hjemme fordi jeg har ferie, og ferie er i mitt liv synonymt med å skulle jobbe for å få råd til å leve et par måneder til når studiene starter opp igjen til høsten.

Jeg har vært i Hammerfest i noen dager nå, og jeg må ærlig innrømme at jeg holder på å kjede meg til døde. Det er ikke det at det ikke er kjekt å være hjemme, for det er det. Det er kjempehyggelig å få sett litt familie og venner, men det er ikke så altfor mye å gjøre her oppe. For å gjøre det enda bedre reiser familien på ferie i morgen tidlig, uten meg.

Begynner heldigvis å jobbe i morgen da, og tiltross for at jeg starter på et ukristelig tidspunkt (06.00!!), så gleder jeg meg. Jobb betyr penger, penger betyr moro.

Om bare et par uker reiser jeg først til Oslo for noen dager hvor jeg skal tilbringe noen fine dager med verdens beste Pernille, før jeg etter hvert vender snuten mot Amsterdam. Ord kan virkelig ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. En langhelg sammen med de fineste vennene en jente kan be om. Jeg får også møte igjen flere flotte mennesker jeg har blitt kjent med de andre gangene jeg har vært i Amsterdam, og det hele ser ut til å bli en fantastisk helg!

Run Forrest, Run!

Jeg leter etter motivasjon til å trene nok mens jeg er hjemme i sommer.

Motivasjonen kommer i noe nytt jeg slenger inn på ønskelista mi:
IG808710Fitbit Flex, selvfølgelig i rosa!

Funksjoner:
– MEMS 3-axis-akselerometer for å måle kaloriforbrenning, distanse, skritt og søvn
– Mål og aktiv tid
– Sleep Monitor med alarmfunksjon
– Minne: lagrer detaljerte data i opp til 7 døgn, men regelmessig synkronisering anbefales
– Flex aktivitetsmåler, batteriladere, armbånd i to størrelser, og trådløs USB adapter følger med.

Jeg tenker dette MÅ jo gi meg den motivasjonen jeg trenger. Om ikke funksjonene er nok, så bør fargen do the trick!

Let’s Go Fly a Kite

Bergen er herlig på denne tiden av året. IMG_6068

Det er varmt, solen skinner og livet smiler. Selvfølgelig er jeg ikke happy absolutt hele tiden, men det hadde jeg aldri forventet at jeg skulle være heller. IMG_6043IMG_6078Jeg stresser med hjemmeeksamen, uten å egentlig klare å jobbe så mye som jeg vet jeg burde. Det er noe med mangel på press.. Innleveringsfristen er ikke før onsdag klokken 12.00, så hvorfor skal jeg stresse nå liksom?

Om man ser bort fra eksamen, så går tiden egentlig så altfor fort. Jeg nyter gode dager sammen med fantastiske mennesker, både nye og gamle kjente, og det setter jeg enormt stor pris på. Problemet er bare at jo fortere tiden går, jo fortere kommer dagen da jeg skal reise hjem for å være i kalde Hammerfest i nesten to måneder. (Jeg har ikke bestilt flybillett ennå da, kanskje jeg burde ordne det snart?)

IMG_6086Ikke for det, jeg gleder meg til å se familie og venner nordpå igjen, men jeg er bare så glad i vår og sommer her i Bergen. Vi har det liksom så godt! Selv om jeg blir solbrent ca hver eneste gang jeg går utenfor leiligheten, så nyter jeg det fine været til det fulle!

Slenger med litt bilder fra 17-mai, bare fordi alt annet ligger på mobilen.IMG_6161

Countdown!

Fant denne på bloggen til Supermarie (som jeg forresten møtte i går, og som er like fantastisk i virkeligheten som hun er inne i datamaskinen min) Hun la den ut for en stund siden, men Bloglovin gir meg nye blogginnlegg i vilkårlig rekkefølge for tiden.. 

10 saker jag tycker om:

  1. Solskinn fra morgen til kveld
  2. Vennskap
  3. Innebandy
  4. Ærlighet
  5. Musikk døgnet rundt
  6. Kjærlighet
  7. Bøker
  8. Å kunne sove lenge om morgenen
  9. Sussebass!
  10. Familien min

20120912-115619.jpg9 saker jag tycker mindre om:

  1. Regnværsdager, ironisk nok ettersom jeg bor i Bergen
  2. Eksamen
  3. Edderkopper og flyvende insekter
  4. Ulykkelige dager
  5. Mas
  6. Husarbeid
  7. Sur melk
  8. Uærlighet
  9. Folk som tror de er bedre enn andre

8 bloggar jag läser:

  1. Supermarie – Ordene hennes har inspirert meg i mange år nå.
  2. Agnes Lovise – Hun er helt rå på sminke!
  3. Rosa Sjimpanse – Fordi Line er fantastisk!
  4. Desirée – Desirée tar helt fantastiske bilder, også er hun utrolig koselig! 
  5. BeautyFuzz – Malin er kjempeflink til å dele sine erfaringer innen hudpleie og makeup med leserne sine.
  6. From Bergen With Love – Det er morsomt å følge med på hva herlige Elise gjør. Hun er flinkere til å lese til eksamen enn hva jeg er for å si det sånn ;)
  7. Hilde Christina – Hva kan jeg si? Hun er min guru når det kommer til hudpleie og makeup!
  8. The Makeup Side of Life – Marie er supersøt, og jeg har digget bloggen hennes lenge!

7 saker jag vill göra i framtiden:

  1. Ha en jobb jeg elsker
  2. Ta et sangkurs
  3. Skrive ferdig boken min
  4. Reise masse
  5. Ha min egen leilighet
  6. Finne meg selv
  7. Lære meg noe nytt

1966745_10151968939352274_520848807_n6 saker jag är rädd för:

  1. Edderkopper
  2. Høyder
  3. Ensomhet
  4. Å feile
  5. Døden
  6. Å fly

5 platser jag tycker om att vara på:

  1. I Bergen
  2. Hjemme hos mamma og pappa
  3. På innebandybanen
  4. I parken en solskinnsdag
  5. Kårhamn

4 ord som beskriver mig:

  1. Engasjert
  2. Kreativ
  3. Sta
  4. Tankefull

3 saker jag ser fram emot:

  1. Amsterdam med favorittjentene mine
  2. Den dagen han fine endelig kommer til Bergen igjen
  3. Bursdagen min

2 bra filmer:

  1. The Notebook
  2. This Is Us

1 bra låt:

  1. Danny’s Song – Kenny Loggins