Untitled

Nå kunne jeg sikkert skrevet om hvor utrolig motivert jeg er for alt som skjer og ikke skjer i livet mitt, men jeg tror ikke jeg skal lyve til dere.

Livet går opp og ned føler jeg. Det gjør det gjerne for oss alle, og personlig mener jeg at det er dette som gjør oss til de menneskene vi er. Det er nedturene som hjelper oss til å bli sterkere, og det er oppturene som gir oss den styrken vi trenger for å overleve neste nedtur.

Vektnedgang er vanskelig, og jeg har virkelig ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt at «fuck this, jeg gir opp». Det føles liksom som om jeg er på stedet hvil. De siste ukene føler jeg at jeg ikke har oppnått noe ordentlig resultat, og det er utrolig demotiverende.

Den forskjellen jeg selv ser når jeg studerer speilbildet mitt, er så minimal at jeg virkelig må se godt etter for å se noe som helst. Den forskjellen jeg ser når jeg spiller innebandy, er i alle fall så minimal at jeg har vansker med å se noe.

Jeg ser at enkelte klesplagg henger løst iforhold til hva de gjorde før. Noen henger så mye at de rett og slett ikke kan brukes mer, og kanskje heller burde få seg et nytt hjem etter hvert. Men jeg ser det fortsatt ikke på meg selv. Jeg skjønner at det har skjedd noe, og jeg skjønner at jeg sikkert ser litt annerledes ut, men jeg klarer bare ikke se det. 10151925_10152331233102274_6692723882716770637_n

Alex mener jeg er for opphengt i tallene, og hun har kanskje rett i det, men det er ganske enkelt fordi det kun er på tallene jeg ser den virkelige forskjellen. De centimeterne jeg ser på målebåndet ser jeg ikke på meg selv for å si det sånn. De kiloene som «mangler» på vekta, føler jeg at fortsatt henger på meg når jeg ser meg i speilet.

Jeg tar meg selv i å jukse med dietten fra tid til annen, og jeg blir sint og skuffet over meg selv. Skuffet fordi jeg ikke er sterk nok, sint fordi jeg slipper fram det svake mennesket jeg prøver å kvitte meg med.

Jeg har alltid ansett meg selv som svak. Mobbingen jeg gikk gjennom i barndommen gjorde dette med meg. Jeg ble daglig fortalt hvor lite verdt jeg var, og dermed begynner du å tro på det etter hvert. Du utsletter deg selv mer og mer, helt til du sitter igjen med et tomt skall som gjør hva som helst for å ikke bli lagt merke til. Hva som helst for å kunne gå en hel skoledag uten å få høre hvor feit og stygg du er, hvor dum du er, hvor lite verdt du er, eller andre kjipe ting.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg stiller ekstremt høye krav til meg selv. Aller helst vil jeg være verdensmester i det jeg gjør før jeg i det hele tatt har prøvd, om dere skjønner hva jeg mener. Innebandybanen er vel det stedet jeg oftest skuffer meg selv på. Jeg forventer og krever at jeg som har spilt så lenge som jeg har, skal prestere deretter også. Jeg forventer å være så god som overhodet mulig hver eneste kamp, og hver eneste trening.

Dette er selvfølgelig ikke en realitet i 99% av alle timene jeg tilbringer løpende/pesende rundt i en hall, og det fører da til at jeg trykker meg selv ned. Jeg kjefter på meg selv fordi jeg nok en gang ikke klarer å vise at jeg er god nok, sterk nok, rask nok eller teknisk nok. Jeg har endelig klart å lære meg at å score mål ikke betyr alt, men mitt nye syn på hvordan jeg skal spille hjelper meg ikke særlig likevel. Nå føler jeg at jeg MÅ klare å stoppe alle motspillere som kommer mot meg. Hvis ikke har jeg ikke gjort jobben min, og da er jeg ikke god nok.. Jeg føler at jeg MÅ klare å hjelpe medspillerne mine i angrep, hvis ikke gjør jeg ikke en god nok innsats.

Jeg stiller høye krav til meg selv på de aller fleste områder av livet mitt. Skole, jobb, penger, trening, venner osv.. At disse kravene ofte er så lite oppnåelige som det bare går an å være, stopper meg ikke fra å stille dem. Jeg burde klare å si til meg selv; «Nei, Linn, du blir ikke verdens beste på å hoppe paradis om du bare øver litt en gang i uken..» (Dårlig eksempel, men dere skjønner tegningen)

Jeg vet jeg ikke burde stille disse urimelige kravene til meg selv, men det er lettere sagt enn gjort. Tankegangen min sier at jeg vil så gjerne være god nok. Jeg vil være smart, sterk (både mentalt og fysisk), jeg vil være godt likt, pen, jeg vil ha masse penger så jeg kan oppleve livet og verden, jeg vil være vellykket på alle mulige områder i livet. Dessverre føler jeg at det meste står på stedet hvil, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å finne motivasjonen for å snu alt dette rundt til noe bedre..

Changes

De siste månedene har jeg gått gjennom noe jeg selv anser som ganske store forrandringer i livet mitt.

Jeg har bestemt meg for at nok får være nok, jeg vil finne fram til en kropp og et sinn jeg kan være glad i. 1604670_10152275538777274_6920791413695841064_n

Iløpet av årene som har gått har jeg forsøkt mange forskjellige ting for å gå ned i vekt, og jeg har feilet like kraftig hver eneste gang. Jeg har rett og slett mistet motivasjonen når jeg ikke har sett resultater, og jeg må vel innrømme at jeg hadde begynt å godta at sånn jeg så ut var sånn jeg sannsynligvis skulle se ut resten av livet, om ikke enda større enn det jeg faktisk var..

I juni bestemte jeg meg for å ta tak i problemet på nytt, denne gangen med stor hjelp fra de to beste menneskene en jente kan be om å ha i livet sitt. Jeg startet på en ny diett, som by the way ikke kan beskrives som noe annet enn et helvete der og da, og økte den ukentlige treningsmengden min ganske heftig. Fra et par dager i uken med innebandy til å trene så og si hver eneste dag en periode, er ganske mye.

Jeg merket forskjell ganske fort. Ikke på hvordan jeg ser ut, men på humøret og formen. Fjellturene jeg gikk på med Alex ble lettere, og dermed kom mestringsfølelsen og ga meg en ekstra boost.

På et par små uker klarte jeg å gå ned opptil flere kilo, og dette motiverte meg veldig.

Da jeg reiste hjem på «sommerferie» bestemte jeg meg for at energinivået på jobb ble litt viktigere enn å ikke spise karbohydrater og fett, men at treningsmengden skulle vedlikeholdes så godt det lot seg gjøre.

Vel tilbake i Bergen har jeg nå startet opp igjen med diett, og har ved hjelp av fineste Alex satt meg noen mål som jeg virkelig håper jeg kan klare å nå. Om ikke med en gang, så i alle fall på sikt.

Det skal sies at alene hadde jeg nok neppe klart å finne motivasjonen til dette, for på et vis blir det på samme måte som det har vært tidligere, jeg ser ikke resultatene.. Jeg ser fortsatt bare en stor, firkantete klump når jeg ser meg i speilet, selv om både målebåndet og vekta til Alex forteller meg at jeg faktisk har krympet litt. Så uten Karen og Alex hadde jeg nok gitt opp for lenge siden.

Jeg har ikke vært sikker på om jeg skulle skrive dette innlegget eller ikke, for når det kommer på bloggen blir det liksom så «ekte». Så om jeg feiler nok en gang, så er det ikke bare jeg selv som vet det denne gangen, da vet plutselig alle leserne mine det også.. Men akkurat dette håper jeg da at kan bli en motiverende faktor. Kanskje jeg tenker at når flere vet om det, så er dette noe som gjør at jeg ikke gir opp?

Dear Santa!

Eventuelt mamma og pappa?

Årets beste dag nærmer seg med stormskritt! Om bare 19 små dager er jeg faktisk nærmere 30 enn jeg er 20. Skummelt, men samtidig gøy! Det er jo tross alt feiringen av den dagen jeg ble født!

Tradisjon tro med både jul og bursdag, har jeg selvfølgelig en fantastisk ønskeliste, hvorav 99% av det som er listet opp er ting jeg ikke kan forvente å få av noen andre enn meg selv. ønskelisteDette er rett og slett en oppdatert versjon av den forige listen jeg la ut. Enkelt og greit fordi jeg har gått til innkjøp av enkelte av tingene jeg ønsket meg da.

  • Manuelas kokebøker
  • Too Faced – Chocolate Soleil
  • Too Faced – Chocolate Bar palette
  • Urban Decay – Naked Palette
  • Stekebrett til cupcakes
  • iPhone 5S
  • iPad
  • Penger
  • Vera Wang – Princess
  • MAC – Sheen Superme Lipglass – Blushing Berry
  • North Face Duffel Bag – Medium
  • Min egen leilighet!!!
  • Gavekort er flott
  • MAC Fix Plus spray, min er nesten tom :/
  • Alkohol er alltid flott, så lenge det ikke er vin eller øl..
  • Blender
  • Pulsklokke
  • Og ellers er jeg en stor fan av overraskelser

 

Busy Bee

Det blir langt fra hyppige oppdateringer på den bloggen min kjenner jeg, men samtidig så er det vel bedre at jeg skriver av og til i alle fall? 10530702_10152163382997274_5702570389414688320_nFerien min nærmer seg slutten. Kun to små uker igjen, så vender jeg snuten mot Bergen igjen. Et semester igjen på Universitetet (Om jeg står på alt av eksamener vel å merke..), og så må jeg nesten begynne å finne ut av hva jeg faktisk vil med livet mitt..

Jaja, akkurat nå orker jeg ikke tenke for mye på det.. 10530659_10152195050982274_8871043736330043834_n«Ferien» min så langt har vært veldig lite innholdsrik. Det har blitt mange fjellturer, både alene og sammen med kusine Karianne. Jobb så og si hver dag, og ellers lite spennende. Jeg har besteget Kårhamntinden for første gang i mitt liv, og jeg må si jeg er skuffet over meg selv. At jeg ikke har gått dit tidligere kan jeg virkelig ikke forstå.. Det var jo så lett! (Kårhamntinden er det høye fjellet i bakgrunnen på bildet under)
Forhåpentligvis har jeg tid til en tur til ut til mitt barndoms paradis helgen før jeg reiser sørover igjen, og da blir det en dobbelt så lang tur opp til Stortinden, som ligger bak Kårhamntinden.

10525800_10152199910607274_8386920203893083514_nOslo og Amsterdam var akkurat så fantastisk som jeg hadde regnet med at det ville bli. Vi presterte kanskje ikke helt fantastisk på innebandybanen, men vi gjorde likevel en god innsats, og jeg sier meg fornøyd tross alt. Jeg fikk shoppet en hel del i Oslo, dessverre ikke like mye i Amsterdam, og kan dermed tilføre en hel haug med nye klær til samlingen min i Bergen når jeg kommer dit.10563121_10152191727902274_3926742746549703676_nI morgen reiser jeg på tur igjen, denne gangen sammen med mamma og pappa. Vi tar en helgetur til Finland bare fordi vi kan. Vi starter å kjøre på natten, og er framme i Rovaniemi lørdag morgen. Der tilbringer vi dagen med shopping og nisseland, før vi etter hvert kjører litt lenger nordover og overnatter på hotell. Søndag blir det sikkert litt sightseeing, før vi kjører hjem utpå dagen en gang. Ikke en lang tur, men sikkert lang nok.

 

Summer Holiday

For en student er det vel egentlig ingenting som heter sommerferie, likevel er det derfor jeg er hjemme i Hammerfest i denne omgang.Sussebass

Jeg er hjemme fordi jeg har ferie, og ferie er i mitt liv synonymt med å skulle jobbe for å få råd til å leve et par måneder til når studiene starter opp igjen til høsten.

Jeg har vært i Hammerfest i noen dager nå, og jeg må ærlig innrømme at jeg holder på å kjede meg til døde. Det er ikke det at det ikke er kjekt å være hjemme, for det er det. Det er kjempehyggelig å få sett litt familie og venner, men det er ikke så altfor mye å gjøre her oppe. For å gjøre det enda bedre reiser familien på ferie i morgen tidlig, uten meg.

Begynner heldigvis å jobbe i morgen da, og tiltross for at jeg starter på et ukristelig tidspunkt (06.00!!), så gleder jeg meg. Jobb betyr penger, penger betyr moro.

Om bare et par uker reiser jeg først til Oslo for noen dager hvor jeg skal tilbringe noen fine dager med verdens beste Pernille, før jeg etter hvert vender snuten mot Amsterdam. Ord kan virkelig ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg. En langhelg sammen med de fineste vennene en jente kan be om. Jeg får også møte igjen flere flotte mennesker jeg har blitt kjent med de andre gangene jeg har vært i Amsterdam, og det hele ser ut til å bli en fantastisk helg!

Run Forrest, Run!

Jeg leter etter motivasjon til å trene nok mens jeg er hjemme i sommer.

Motivasjonen kommer i noe nytt jeg slenger inn på ønskelista mi:
IG808710Fitbit Flex, selvfølgelig i rosa!

Funksjoner:
– MEMS 3-axis-akselerometer for å måle kaloriforbrenning, distanse, skritt og søvn
– Mål og aktiv tid
– Sleep Monitor med alarmfunksjon
– Minne: lagrer detaljerte data i opp til 7 døgn, men regelmessig synkronisering anbefales
– Flex aktivitetsmåler, batteriladere, armbånd i to størrelser, og trådløs USB adapter følger med.

Jeg tenker dette MÅ jo gi meg den motivasjonen jeg trenger. Om ikke funksjonene er nok, så bør fargen do the trick!

Let’s Go Fly a Kite

Bergen er herlig på denne tiden av året. IMG_6068

Det er varmt, solen skinner og livet smiler. Selvfølgelig er jeg ikke happy absolutt hele tiden, men det hadde jeg aldri forventet at jeg skulle være heller. IMG_6043IMG_6078Jeg stresser med hjemmeeksamen, uten å egentlig klare å jobbe så mye som jeg vet jeg burde. Det er noe med mangel på press.. Innleveringsfristen er ikke før onsdag klokken 12.00, så hvorfor skal jeg stresse nå liksom?

Om man ser bort fra eksamen, så går tiden egentlig så altfor fort. Jeg nyter gode dager sammen med fantastiske mennesker, både nye og gamle kjente, og det setter jeg enormt stor pris på. Problemet er bare at jo fortere tiden går, jo fortere kommer dagen da jeg skal reise hjem for å være i kalde Hammerfest i nesten to måneder. (Jeg har ikke bestilt flybillett ennå da, kanskje jeg burde ordne det snart?)

IMG_6086Ikke for det, jeg gleder meg til å se familie og venner nordpå igjen, men jeg er bare så glad i vår og sommer her i Bergen. Vi har det liksom så godt! Selv om jeg blir solbrent ca hver eneste gang jeg går utenfor leiligheten, så nyter jeg det fine været til det fulle!

Slenger med litt bilder fra 17-mai, bare fordi alt annet ligger på mobilen.IMG_6161

Countdown!

Fant denne på bloggen til Supermarie (som jeg forresten møtte i går, og som er like fantastisk i virkeligheten som hun er inne i datamaskinen min) Hun la den ut for en stund siden, men Bloglovin gir meg nye blogginnlegg i vilkårlig rekkefølge for tiden.. 

10 saker jag tycker om:

  1. Solskinn fra morgen til kveld
  2. Vennskap
  3. Innebandy
  4. Ærlighet
  5. Musikk døgnet rundt
  6. Kjærlighet
  7. Bøker
  8. Å kunne sove lenge om morgenen
  9. Sussebass!
  10. Familien min

20120912-115619.jpg9 saker jag tycker mindre om:

  1. Regnværsdager, ironisk nok ettersom jeg bor i Bergen
  2. Eksamen
  3. Edderkopper og flyvende insekter
  4. Ulykkelige dager
  5. Mas
  6. Husarbeid
  7. Sur melk
  8. Uærlighet
  9. Folk som tror de er bedre enn andre

8 bloggar jag läser:

  1. Supermarie – Ordene hennes har inspirert meg i mange år nå.
  2. Agnes Lovise – Hun er helt rå på sminke!
  3. Rosa Sjimpanse – Fordi Line er fantastisk!
  4. Desirée – Desirée tar helt fantastiske bilder, også er hun utrolig koselig! 
  5. BeautyFuzz – Malin er kjempeflink til å dele sine erfaringer innen hudpleie og makeup med leserne sine.
  6. From Bergen With Love – Det er morsomt å følge med på hva herlige Elise gjør. Hun er flinkere til å lese til eksamen enn hva jeg er for å si det sånn ;)
  7. Hilde Christina – Hva kan jeg si? Hun er min guru når det kommer til hudpleie og makeup!
  8. The Makeup Side of Life – Marie er supersøt, og jeg har digget bloggen hennes lenge!

7 saker jag vill göra i framtiden:

  1. Ha en jobb jeg elsker
  2. Ta et sangkurs
  3. Skrive ferdig boken min
  4. Reise masse
  5. Ha min egen leilighet
  6. Finne meg selv
  7. Lære meg noe nytt

1966745_10151968939352274_520848807_n6 saker jag är rädd för:

  1. Edderkopper
  2. Høyder
  3. Ensomhet
  4. Å feile
  5. Døden
  6. Å fly

5 platser jag tycker om att vara på:

  1. I Bergen
  2. Hjemme hos mamma og pappa
  3. På innebandybanen
  4. I parken en solskinnsdag
  5. Kårhamn

4 ord som beskriver mig:

  1. Engasjert
  2. Kreativ
  3. Sta
  4. Tankefull

3 saker jag ser fram emot:

  1. Amsterdam med favorittjentene mine
  2. Den dagen han fine endelig kommer til Bergen igjen
  3. Bursdagen min

2 bra filmer:

  1. The Notebook
  2. This Is Us

1 bra låt:

  1. Danny’s Song – Kenny Loggins

Exams…

Eksamen står for døren, og jeg kan ikke si jeg gleder meg.

Dessverre for meg, er jeg verdensmester i prokrastinering.. 90% av tiden som burde brukes til forberedelser og lesing, går med til alt annet.

Jeg er av den typen som gjerne gjør hva som helst annet enn det jeg burde. Nå som jeg burde lese, kan jeg lett finne på å rydde leiligheten. Jeg kan finne på å organisere klærne mine, skapene mine, osv.. Alt for å slippe unna lesingen..

På fredag er det årsfest, og jeg har sagt til meg selv at innen den tid SKAL jeg ha lest en hel del. Jeg vet nemlig at mye av dagen kommer til å gå med til forberedelser, og lørdagen kommer jeg neppe til å ha lyst til å lese, så da bør jeg ha vært flink i dagene før. (Ja, jeg vet det bare er snakk om i dag og i morgen…)

Nå bærer det snart på trening, så satser vi på at jeg får lest litt når jeg kommer hjem i kveld også.. I mellomtiden kan jeg dele en selfie fra stavangerturen jeg var på for litt siden. 10151371_10152026804417274_5095737608484286416_n