«Thought» generally refers to any mental or intellectual activity involving an individual’s subjective consciousness.

Jeg ser egentlig for meg at dere kan tro jeg er ufattelig sutrete og teit hvis jeg publiserer dette innlegget. Men so be it. Det er min blogg, og jeg mener da at jeg kan legge ut hva jeg selv måtte ønske.

Nå vet jeg vel egentlig ikke hvordan jeg faktisk skal starte dette innlegget, og jeg vet i alle fall ikke hvordan jeg skal ordlegge meg uten at det skal høres helt galt ut. Det er vel bare å hoppe i det..

I det siste har jeg ikke hatt det veldig bra. Fra starten av har jeg slitt veldig med å finne min plass i dette fremmede landet. Jeg har havnet i en klasse hvor alle kjenner hverandre fra før av, og da er det ikke så veldig lett å bli kjent med folk. Jeg opplever rett og slett klassen min som veldig lukket.

For å gjøre det å gå på skolen verre, så skjønner jeg kun halvparten av undervisningen, og jeg sliter generelt sett med å gjøre det vi skal gjøre. Ikke fordi jeg ikke har lyst til å gjøre noe, det er mer det at jeg vet ikke hva som er ventet av meg, og jeg vet ikke hvordan jeg faktisk skal utføre noe.

Jeg har aldri i mitt liv skrevet en essay. Jeg har aldri tidligere jobbet med radio, og jeg har aldri hatt ren sportsundervisning. Mye av det lærerne snakker om blir rett og slett gresk for meg.

Misforstå meg rett, jeg føler fortsatt at jeg har valgt riktig vei å gå. Sport er noe jeg brenner for, og jeg synes det er interessant å høre på hva lærerne forteller. Det er bare ikke så lett å gå over til sport på engelsk etter å aldri ha diskutert sport i skolesammenheng tidligere.

Hvis vi ser bort fra skolebiten, så har jeg det egentlig ikke så bra på ellers heller. Tanken på å bare pakke kofferten og vende nesen hjemover har streifet meg mange ganger de siste ukene. Hva som har hindret meg? Tanken på å skuffe noen hjemme. Tanken på å ikke klare å fullføre noe jeg har startet på. Og ikke minst det store studielånet jeg sitter med..

For tiden er det ikke så gøy å bo i Fred Bertine(Navnet jeg ga huset da vi flyttet inn..) heller. Rebekka og jeg har ikke snakket sammen på over en uke, og selv om jeg kanskje ikke har lyst til å innrømme det, så er det tungt. Det tar på å sette opp isvegger de få gangene man er i samme rom, og det tar på å sitte alene på soverommet sitt nesten 24/7..

Jeg har fått mange forespørsler fra noen av de flotte menneskene som også er nye i denne byen og dette landet. Det er bare ikke så lett å faktisk sosialisere seg når man føler seg slik som jeg gjør for tiden.

Jeg går rundt og føler meg egentlig verdt ingenting. Det er også mye av grunnen til at jeg er sint på Rebekka.. Jeg føler at helt fra den dagen vi kom hit, så har hun og Veronica tatt kontrollen. Alle avgjørelser som skal tas har de tatt, og det har vært akkurat som om mine meninger ikke har hatt noe å si. Noen tenker kanskje da at jeg burde være sint på Veronica også, men jeg kan ikke være like sint på noen jeg egentlig ikke kjenner så godt.

Det er som det sies; De man er glad i er de det er lettest å være sint på..

Overgangen fra ”enkle” Bergen og Norge har vært tung og hard. Og jeg vet ikke om jeg klarer å finne veien ut av denne uendelige labyrinten av tanker, forvirring og ensomhet.

Akkurat nå skulle jeg bare ønske at jeg kunne reise hjem til mammaen min. At hun kunne fortelle meg at alt skal bli bra, og at jeg ikke trenger å være voksen helt enda.

Og der har dere vel egentlig også hovedårsaken til at jeg ikke er så flink til å svare dere for tiden. Tro meg, jeg setter utrolig pris på at dere kommenterer, og jeg vil svare, jeg føler bare at jeg lirer av meg nok svada med å blogge. Ikke det at jeg ikke liker å blogge. Det er bare at jeg føler ikke at jeg har noe fornuftig å si, men samtidig vil jeg ikke la bloggen ligge død heller.. Som Silje så fint påpekte, jeg har blogget om tyggegummi..

About these ads

11 comments

  1. mamma · november 9, 2011

    det går bra, snu tankemønstret ditt, husk det du sender ut får du tilbake
    si til deg selv at idag skal jeg bare møte glade mennesker :)
    smil til hjertet ditt og smil til rebekka :)
    Life is good – life is you <3

  2. Frk. Evebø · november 9, 2011

    Du er tøff og kommer til å klare det! :) Tenk på mestringsfølelsen, kunnskapen og erfaringa du kommer til å sitte igjen med når våren kommer! Nå er det jo snart jul, og du er da halvveis med oppholdet ditt. Det må da være en god tanke?

    Sender fortsatt mange varme tanka og gode, oppmuntranes klemma!! :)

  3. Liv Hege · november 9, 2011

    savne dæ søster <3 men stå på! det hær klare du :)

  4. Sophie · november 9, 2011

    Sender deg en internettklem herifra! Lyst til å kommentere litt skikkelig jeg nå, så jeg starter med det første du sa; skolen. Jeg vet ikke om du allerede gjør dette, men det er et triks jeg lærte meg da jeg skulle lære meg et nytt språk. Jeg satte små post-its overalt med hva den tingen het på det språket og en eksempelsetning. Kanskje du kan gjøre noe ala det samme? Ha små post-its over hele rommet med de ordene/sportsuttrykkene du ikke kan/syns er vanskelig å få med seg og lar øynene bare falle over de en gang i blandt. Da er de der hele tiden og det gjør alt mye enklere. Etterhvert tar du vekk betydningen så du må jobbe litt for å huske hva det var. Det hjelper, virkelig! :-)

    Og det med Rebekka. Nå kjenner ikke jeg Rebekka, eller deg, men alle har vært i en sånn situasjon før. Og du vet vel egentlig hva du må gjøre, eller hva? Enten så snakker dere sammen på en kafé uten Veronica så dere finner ut av det, eller så er dere enige om at denne uenigheten er viktigere enn vennskapet deres og går videre på hver deres vei. Høres dramatisk ut når jeg sier det, eller hva? Mest sannsynlig så er vennskapet viktigere og det også den fine sosiale veien å gå. Uansett; ta et valg og stick to it. Neste gang det er en sosial happenning; bestem deg for å gå og faktisk gjør det. Alt vil bli bedre, jeg lover. :-) Klem fra Oslo.

  5. Desiree · november 9, 2011

    Huff ja, iblant går ikke ting helt slik man vil, og hvordan skal man da komme seg ut av dem… Enig med henne over, jeg tror du må snakke med Rebekka alene. Klarer dere ikke få noe ut av det, så tror jeg du bør se deg om etter en annen plass å bo. Å bo alene kan virke ensomt, men jeg tror ingenting er mere ensomt enn å bo sammen på den måten du gjør nå.
    Finnes det flere slike klasser på skolen? Kan du da evt ha byttet klasse? Antar ikke, ellers ville du nok gjort det til nå eller? Og snart er det jo jul, og våren går som regel fort den å, selv om det kanskje ikke nå føles slik.

    Løser ingenting seg, så synes jeg du skal reise hjem igjen med god samvittighet når du vet at du faktisk har gjort alt som står i din makt. Kan ikke det du ikke bruker av studielånet betales tilbake? Begynn på ny frisk i Norge hvis det finnes tilsvarende her. Ikke tenk på at du skuffer andre, du er selv den viktigste!

    Stor klem fra Desiree

    PS: Tusen takk for at du vil være med på giveawayen min!

  6. Elizabeth Michelle · november 9, 2011

    Enig med det Desire skriver du på slutten: «Ikke tenk på at du skuffer andre, du er selv den viktigste!» – det er helt sant <3 Skjønner at du har det tungt, og at det er vanskelig, men du må jo bare prøve så godt du kan. Ingen kan forvente noe mer :)

  7. evanetica · november 9, 2011

    Vondt å høre at du har det slik, men jeg kjenner meg veldig igjen. Det er tungt å ha det slik, spesielt når man er helt alene. Man har bare seg selv å stole på. Og når det er så mye press, vanskeligheter og uhygge, er det klart at det påvirker deg. Jeg står faktisk foran samme dilemmaet som deg. Tror du bare må prøve og kanskje ta en prat med en rådgiver? Du burde iallfall fått ordna opp med dem du bor med, så har du iallfall NOEN, men det er ikke enkelt, så klart…

    Jeg ønsker deg all lykke til og håper det ordner seg til det beste for deg!

  8. Linn · november 9, 2011

    Tusen takk for alle fine kommentarer! Ting er heldigvis mye bedre allerede, og jeg ser litt lysere på livet :)

  9. Nicolaysen! · november 9, 2011

    Heia Linn! æ så ikke det her innlegget før nu, men tenkte æ skulle skrive en kommentar alikavel. Først la mæ bare si at æ vet nøyaktig kordan det der føles! Æ skreik i flere daga den første uka i Australia og det eneste som holdt mæ fra å dra hjem igjen va 115 000 i lån fra lånekassa. Det e så tungt å etablere sæ på nye plassa, spesielt i et helt nytt land borte fra alt det trygge.

    Så, æ ville egentlig bare si at selv om det e tøft i starten og ikke alle forventningen e som man håpa på så må du se framover. Det va det som fikk mæ gjennom mitt første semester, den tanken med at in the end så e det virkelig verdt all dritten du går igjennom. Nyt tida di videre, og æ garantere at det blir bedre :) Bare å ha den tanken i bakhodet at når du drar hjem til Norge igjen så vil alt være verdt det og du kommer til å være så sinnsykt glad for at du gjennomførte (med stil så klart). Du kommer til å lære så masse om dæ sjøl og, det har æ gjort!

    Kos dæ videre, æ e her hvis du treng å snakke litt om sånn her. Har jo vært igjennom mye av det samme :)

    Stor klem fra Malene!

    • Linn · november 9, 2011

      Tusen takk for kjempego aa oppmuntrannes kommentar Malene! Aa akkurat det der med over 100 000 i laan e virkelig en av de tingan som har veid mest for at ae maa bli i d lande her :p
      Ting gaar liksom litt opp aa ned. Innimellom e alt flott og rosenroedt, eller i alle fall nesten, mens andre ganga e alt bare svart. Kommer mae nok sikkert gjennom det hele paa et vis, men skal ikke nekte paa at det taere paa innsatsviljen, motivasjonen og humoeret.. .

      Vi faar ta oss en skype-date en dag!

      Klem <3

      • Nicolaysen! · november 9, 2011

        Ingen problem, æ så mæ sjøl igjen i mye av det du skreiv så tenkte det kanskje ville vært fint å vite at du ikke e aleina :) Æ låve dæ, den følelsen av å lande på Gardemoen etter du e ferdig e fantastisk. En vis mann/dama/hund sa en gang «Nobody said that it’d be easy, they just promised it would be worth it».
        <3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s